Category Archives: Sykkel

Ny dag på sykkelsetet

Mandag i Rovinj, og de hjemme må på jobb. Ferie er definitivt best når du vet at de som er igjen hjemme må jobbe 🙂

Sykelturen startet ikke før klokken to i går, så vi hadde hele formiddagen til fri disposisjon. Kroatia bød på overskyet vær, men fin temperatur på rundt 20 grader på formiddagen. Etter frokost tuslet jeg en tur inn til sentrum av Rovinj og spaserte i gatene i gamlebyen. Rovinj er en fantastisk sjarmerende by med smale brostensgater og koselige restauranter overalt. Det er godt å være her før turistsesongen braker løs for alvor, for da tror jeg det blir trangt i de smale gatene.

20130507-072637.jpg

Før jeg visste ordet av det, var jeg på byens høyeste punkt, ved St. Eufemiakatedralen. I dag var det mulig å gå inn, så jeg gjorde det. Katedralen er av imponerende størrelse, men relativt mørk og dyster – som slike katedraler ofte er.

Halv tolv var det tid for å møte noen av de andre for lunch. Vi fant oss en hyggelig liten restaurant i et smug. Som gode nordmenn valgte vi å sitte ute, men det hadde absolutt ikke vært ille å sitte inne heller, for det var en utrolig sjarmerende restaurant.

20130507-073236.jpg

Så var det tilbake til hotellet, en drøye 20 minutters gange fra sentrum, for å skifte til sykkeltøy. Fortsatt overskyet, men oppholdsvær og fin temperatur da vi syklet avgårde klokken to. Også i dag gikk turen ut på landsbygda utenfor Rovinj etter først å ha syklet langs kysten et stykke sørover. Halvannen mil etter start stoppet vi på en liten vingård for å prøvesmake den lokale vinen. Vinen var grei nok, men jeg tømte likevel ut det meste av glasset.

20130507-073711.jpg

Noe av det beste med å være her nede nå, er at vi får en forsmak på sommer. Det er utrolig frodig og grønt her nede og det blomstrer vakkert både i trær, enger og bed. Knallrøde valmuer i store enger sykler vi stadig forbi og gedigne trær har en blomsterprakt som kan ta pusten fra en. Vakkert og deeeeeilig å endelig få se andre farger enn grått og hvitt i naturen.

20130507-074045.jpg

Ca 3 mil ut i sykkelturen stopper vi ved et gammelt slott som heter Grimani. Klokka var nå blitt halv seks og det var blitt betydelig kjøligere, så jeg dro på meg vind- og regnjakka som lå i sekken. Smart valg for ikke lenge etter at vi syklet fra slottet begynte det å regne, og det holdt seg til vi var nesten hjemme i Rovinj igjen.

20130507-074604.jpg

Ganske nøyaktig fem timer etter at vi startet sykkelturen var vi tilbake på hotellet. 5 1/2 mil i dag i slakt og lett terreng. Tiden går likevel når man sykler i en gruppe hvor deltagernes fysiske form varierer, noen sykler er mye mer tungsyklet enn andre og vi skal ha litt sightseeing underveis. Jeg har vært skitheldig og fått en sykkel som triller utrolig lett, så jeg triller fra hele gjengen i nedoverbakkene. Maxfart hos en av de andre deltagerne blei målt til 55 km/ t, så da hadde jeg trolig opp mot 60 km/t siden jeg trillet fra han. Ikke verst når man tross alt sykler på en offroad! I dag venter båttur og sykkeltur, så det blir spennende 🙂

20130507-075229.jpg

Reklamer

Sykkelferie i Kroatia

Jeg har stukket av fra kalde Norge og befinner meg nå i Rovinj, Krostia på sykkelferie. Vi er en gruppe på 11 personer + guide og følgebil som skal henge sammen den kommende uken. I skrivende stund regner det her, men vi har hatt en flott sykkeltur i og omkring Rovinj i dag. I tillegg til selve syklingen har vi kost oss med kaffe på en café ved strandpromenaden, vært innom museet og kikket på katedralen som ruver over byen. Dessverre kunne vi ikke gå inn da det foregikk barnedåp der og det virket som om hele Rovinj hadde funnet veien dit.

Vakre Rovinj.

Vakre Rovinj.

Rovinj er en koselig, gammel by som er omkranset av vinranker og oliventrær. Nydelig landskap å sykle i. Temperaturen har vært på rundt 20 grader, tenker jeg, også er det GRØNT her. Hvilken lykke 🙂 Grønne plener, trær med grønne blad og masse markblomster. Intet mindre enn fantastisk for en forfrossen nordboer. Dagens tur var en lett tur på 2,4 mil. I morgen venter en lengre etappe, forhåpentligvis uten regn selv om værmeldingene ikke er de beste.

Katedralen i Rovinj.

Katedralen i Rovinj.

Fra gamlebyen i Rovinj.

Fra gamlebyen i Rovinj.

Sykkeltur på Cuba – del 2

Del 1 av sykkelturen kan leses her.

Dag 6: Viñales – Santa Clara – Sancti Spiritus

Dag 6 var turens transportetappe hvor vi kjørte buss fra langt vest på øya til omtrent midt på øya. Det brukte vi hele dagen på inkludert et par stopp for å spise og strekke på beina, pluss et historiske stopp i Santa Clara og ved Che Guevara monumentet (hvor han nå også ligger begravet).  Cuba er mye lenger enn man tror!

Første stopp var på en liten veikro hvor vi strakk på bena og drakk en kopp kaffe. Apropos kaffe: Cuba dyrker kaffe og har alle muligheter til å servere turister virkelig god kaffe. Likevel får man ofte servert kaffe som smaker enten ingenting eller forferdelig på hotellene.

Etter noen flere mil på buss var det klart for lunch på en veikro. Buffét igjen, så det var bare å plukke det man ville ha av suppe, fisk, kylling, ris og grønnsaker.

Denne veikroen var vårt lunchsted denne dagen.

Denne veikroen var vårt lunchsted denne dagen.

Etter lunch bar det i retning Che Guevara-monumentet og gravstedet hans på samme plass. Det er liten tvil om at Che fortsatt dyrkes som en helt på Cuba, ja man kan vel faktisk si at han er et ikon. Hans navn og ansikt var å se mange plasser, ikke bare på denne enorme plassen i nærheten av Santa Clara. Che ligger begravet i et mausoleum som har inngang nedenfor den store plassen med statuen av han på. Levningene hans ble bragt til Cuba i 1997 etter at de ble funnet i Bolivia, og han ble da begravet med «full military honors».  Det var  ikke lov å fotografere i mausoleet, så herfra har jeg dessverre ingen bilder. Sammen med Che i mausoleet var det også en rekke andre revolusjonshelter som lå begravet.

Jeg ved Che Guevara monumentet.

Jeg ved Che Guevara monumentet.

Etter å ha sett monumentet og besøkt museet og mausoleumet, kjørte vi videre i retning sentrum av Santa Clara.

Her er det et lite utendørs museum til minne om det siste, avgjørende slaget i den cubanske revolusjonen som sto akkurat her.  Che Guevara og Camilo Cienfuegos (som også æres som en ekte revolusjonshelt på Cuba) ledet sine tropper mot Santa Clara på en av de siste dagene i desember 1958. Styrkene til Che brukte blant annet en bulldozer for å grave opp togskinnene så et tog med Batistas soldater og militært våpenutstyr ble avsporet. Bulldozeren og det avsporede toget står fortsatt på denne plassen som et historisk museum.

Bulldoseren som brakk opp togskinnene i Santa Clara

Bulldoseren som brakk opp togskinnene i Santa Clara

Etter en lang dag med mye historie var det godt når vi omsider kom oss til Sancti Spiritus og hotell La Plaza. Innvendig var det et meget spesielt og sjarmerende hotell med kunstverk i gangene og et atrium som strakte seg over flere etasjer.

På vei mot rommet mitt på La Plaza

På vei mot rommet mitt på La Plaza

Like etter innsjekk (som bl.a. inkluderte en liten velkomst rom & cola fra hotellet) ble det middag i hotellets restaurant. Maten har vært lett å glemme, det har derimot ikke den usedvanlige bråkete og svære luftkjøleren som sto rett ved langbordet vårt vært.

Hotellet vårt i Sancti Spiritus

Hotellet vårt i Sancti Spiritus

Dag 7: Sancti Spiritus – Valle de los Ingenios/Iznaga (Trinidad); 50 km. 

Dagen startet med en liten runde på egen hånd i Sancti Spiritus. Det er en helt utrolig sjarmerende by med masse vakre bygninger. Vi hadde fått beskjed om at lunchen i dag var etter at vi hadde syklet alle 5 milene som ventet, så en banan eller annet snacks kunne være greit å ha med seg. Slik endte jeg opp på et delvis overbygd, utendørs marked som såvidt var i ferd med å åpne. Bananer fant jeg dog ikke, så jeg kom like tomhendt ut.

Markedet i Sancti Spiritus. Banene som sees på bildet er kokebananer, og ikke vanlige "spisebananer"

Markedet i Sancti Spiritus. Banene som sees på bildet er kokebananer, og ikke vanlige «spisebananer»

I en annen gate var det satt opp boder på rekke og rad, et slags utendørs loppemarked. Noen hadde ikke engang en bod, men solgte varene sine direkte fra pappesker eller tepper på asfalten. Aldri har jeg sett mere «rammel og rot», men med tanke på handelsblokaden Cuba lever under (og har levd under siden revolusjonen), er det kanskje ikke så rart at man tar vare på absolutt alt som kan gjenbrukes.

Vakker bygning i Sancti Spiritus.

Vakker bygning i Sancti Spiritus.

I ni-ti tiden begynte vi å sykle ut av byen i retning Valle de los Ingenios.  For første gang på turen opplevde vi stor trafikk på veien vi syklet. Å trekke inn eksosen fra gamle biler og lastebiler var ingen fornøyelse på en het, støvete landevei. Jeg begynte i tillegg å bli forkjøla og hadde en ganske groggy hals, men det var aldri snakk om å sette seg på bussen og bli fraktet sammen med bagasjen til bestemmelsesstedet. Jeg hadde kommet til Cuba for å sykle, ikke for å sitte på buss.

Etterhvert ga heldigvis trafikken seg, og vi syklet atter i fredelige omgivelser. Denne dagen møtte vi faktisk andre turister på sykkelferie også . Dagens etappe gikk fort unna, og før vi visste ordet av det hadde vi kommet frem til dagens lunchsted i Iznaga.

En liten del av dagens etappe.

En liten del av dagens etappe.

Her lastet vi syklene inn i bussen og gikk opp til en stor herregård for å spise lunch. Før lunchen rakk vi en leskende mojito. Deilig etter en svett og støvete sykkeltur. I nærheten av herregården var det mange kvinner som solgte duker og annet håndtverk, men  jeg er ikke mer glad i å shoppe i utlandet enn jeg er i Norge, så jeg hoppet glatt bukk over dette.

Mens vi norske spiste benyttet Castillo anledningen til å dra ut og kjøpe en hane av alle ting. Hanen skulle være en gave til datteren når han kom tilbake til Havana, så hanen ble med oss på resten av turen – i bagasjerommet! Cuba er virkelig et annerledes-land 🙂

Hanen Castillo kjøpte i Trinidad.

Hanen Castillo kjøpte i Trinidad.

Etter lunch gikk ferden pr. buss ned til det karibiske hav og Hotel Brisa som ligger utenfor Trinidad. Brisa var et enormt all-inclusive hotell og det nærmeste vi kom «vanlig» turisme her på Cuba. Hotellet lå rett på en lang, deilig sandstrand, så etter innsjekking tuslet mange ned til sjøen for å slappe av i et par timer før felles middag på hotellet. Det gjorde jeg også, men jeg tok først turen innom hotellets apotek for å få noe for den vonde halsen min.

Dag 8: Hotel Brisa – Trinidad – Hotel Brisa; 30 km. 

Vi skulle bo to netter på Hotell Brisa slik at vi kunne bruke en dag på å utforske Trinidad. Sykkelturen fra hotellet og opp til byen var på omlag halvannen mil i mye slak oppoverbakke. Trinidad var imidlertid verdt svetten for maken til sjarmerende by finnes det ikke mange av! Byen står faktisk på Unescos verdensarvliste på grunn av sitt godt bevarte historiske bysentrum.

Byvandring i Trinidad

Byvandring i Trinidad

Vi parkerte syklene litt utenfor selve bysentrumet og bega oss på vandring inn i byen som er helt fri for motorkjøretøy. Etter kort tid stopper vi ved en rasjoneringsbutikk. Ja, de eksisterer enda! Her kan den jevne cubaner få kjøpt ris, bønner og andre nødvendigheter til subsidierte priser. Problemet er bare at kvantumet de får kjøpt i løpet av måned langt fra er nok til å dekke behovet. I tillegg er det en rekke nødvendige artikler som man ikke lenger får på rasjoneringskortet og må kjøpes til ordinære priser, hvilket er utrolig dyrt for cubanerne som lever på statslønn. Les mer her: http://www.aftenbladet.no/fritid/midten/Cubanerne-overlever-pa-rasjoneringskort-2337300.html

Rasjoneringsbutikk i Trinidad.

Rasjoneringsbutikk i Trinidad.

Etter å ha fått foklart en del ting om rasjoneringssystemet fortsatte vi inn til sentrum av Trinidad. Gatene var av brostein, og det var fantastiske bygninger hvor enn man så. Det er tydelig at Trinidad (i likhet med mange andre cubanske byer) en gang i tiden har vært virkelig storlagent. Heldigvis ser det ut til at denne byen blir tatt vare på, for forfallet var ikke utpreget.

Vakre Trinidad :-)

Vakre Trinidad 🙂

Det var marked i Trinidad den dagen vi var der, så vi tuslet gjennom dette. Mye malerier, broderier og trefigurer var til salgs. Min shoppingvegring ga seg imidlertid til kjenne også her, så jeg kom meg fort gjennom markedet.

Marked i byen.

Marked i byen.

Etter å ha tuslet rundt på egen hånd en stund fant jeg veien til La Trova; en musikkbar. Her skulle gruppen samles. Selv om det var tidlig på formiddagen, var det ikke for tidlig for verken mojitos eller musikk.

Musikk på La Trova i Trinidad.

Musikk på La Trova i Trinidad.

Etter en dose mojito og musikk fant vi tilbake til syklene og trillet ned til sjøen. Før vi kom til hotellet, stanset vi på en restaurant ved stranda for lunch. Deretter rett ned på Hotell Brisa for å finne seg en plass i solen 🙂

Lunch ved stranden utenfor Trinidad.

Lunch ved stranden utenfor Trinidad.

På kvelden, etter middag på hotellet, reiste vi en tur inn til Trinidad igjen med buss. Vi skulle sjekke «nattelivet» i byen. Vi ruslet først innom en nattklubb uten at det var det helt store, så mange oss tuslet ut i kvelden igjen. Helt tilfeldig fant vi Casa la Música som er en utendørs salsaklubb. Det er helt utrolig hvor sykt flinke cubanerne er til å danse. De er fødte med en rytme i kroppen og en hofteschwung vi nordmenn generelt bare kan drømme om!

Casa La Música.

Casa La Música – her med flest turister på dansegulvet.

Del 3 av sykkelturen kan forhåpentligvis leses om kort tid her på bloggen 🙂

Sykkeltur på Cuba – Del 1

Ett år har snart gått siden jeg reiste til Cuba for å tilbringe jul og nyttår syklende rundt på denne flotte og merkelige øya. Jeg reiste med Olivenreiser som kjenner Cuba meget godt etter å ha arrangert sykkelturer der i mange år. Gruppen vår var på rundt 20 mennesker herav en familie med to tenåringssønner, en del par og noen single. Vi hadde norsk reiseleder med oss fra Norge, og på flyplassen ble vi møtt av en cubansk guide som skulle sykle sammen med oss. I tillegg hadde vi med oss to bussjåfører. Castillo kjørte den store passasjerbussen, mens Luisito kjørte den lille sykkelbussen. Veldig søte og trivelige mennesker alle sammen 🙂 I det hele tatt var cubanerne et veldig hyggelig folkeslag, og mange snakket svært godt engelsk.

Søte cubanske småjenter.

Søte cubanske småjenter.

Dag 1: Reisedag – TRD-OSL-CDG-HAV

Det er en lang reise til Cuba. Jeg reiste fra Trondheim på morgenen via Oslo hvor jeg møtte resten av gruppen. Videre fløy vi til Paris hvor vi hadde noen timer før flyet videre til Havana gikk.  Like greit at vi hadde god tid på Charles de Gaulles, for når man må forflytte seg mellom terminalene der, går tiden. Flygningen over til Havana husker jeg ikke stort av, men jeg husker veldig godt at jeg var så sliten når vi omsider kom oss til Havana at jeg følte det om gulvet gynget under meg. Passkontrollen på Cuba er en historie verdt. Det gikk ikke akkurat fort for å si det slik, men det var ikke annet å gjøre enn å smøre seg med tålmodighet. Heldigvis fikk alle i reisefølget vårt bagasjen sin, men det tok evighet før Sverre, reiselederen vår, hadde fått klarert walkie talkien han hadde med seg. Det er visst skikkelig skumle saker iflg. tollerne på  Cuba. Etter en relativt kort busstur  sjekket vi inn på Hotel Sevilla (et skikkelig gammelt ærverdig hotell) og fikk litt mat i kroppen.  Etter maten valgte noen å gå ut i den cubanske natten for en mojito, men jeg stupte i seng. I min kropp var det langt på natt, men i Havana var ikke klokken mer enn rundt ni på kvelden.

Hotel Sevilla i Havana

Dag 2: Havana – Soroa – San Diego de los Baños, 58 km.

Dagen etter våknet jeg relativt frisk og rask til strålende sol og nydelig sommertemperatur. Finnes det noe bedre i desember?! Etter frokost ble vi kjørt til Soroa, en liten times tid utenfor Havana. Her fikk vi utlevert sykler. Etter innstilling og prøvesykling la vi avgårde nedover bakkene mot motorveien vi nettopp hadde kjørt på. Vi krysset under denne og syklet videre på lite trafikkerte småveier. På vei mot Soroa så vi noe pussig. Overalt sto det mennesker og haiket, ofte viftende med noen sedler i hånda. Sverre kunne fortelle at dette var helt vanlig på Cuba fordi svært mange ikke har råd til å ha egen bil og den offentlige transporten er heller dårlig. Å haike er da løsningen for å komme seg på jobb og andre steder.

Utlevering av sykler i Soroa.

Utlevering av sykler i Soroa.

Vi syklet på den cubanske landsbygda, og man skal ikke ha vært lenge i dette landet før man skjønner at levevilkårene er ganske annerledes her enn i Norge. Bilparken er for eksempel steingammel. Gamle amerikanere fra 50-tallet er et helt vanlig syn på Cuba. Det samme er overfylte kjerrer som fungerer som buss. Husene er også ofte ganske stusslige, og mange har enda ikke innlagt strøm, og traktor er ikke noe vanlig syn. Her pløyer man på gamlemåten med okse og plog.

Overfylt kjerre i mangel av et skikkelig offentlig kolletivtilbud.

Overfylt kjerre i mangel av et skikkelig offentlig kolletivtilbud.

Fin bil av gammel årgang.

Fin bil av gammel årgang.

Lunchbuffet

Lunchbuffet

Terrenget vi syklet i var ganske flatt og underlaget var grei asfalt. I nærheten av San Cristobal svingte vi av veien og ned til en liten «gård». Her skulle dagens lunch inntas. Vi var svært spente på hva som ventet oss. Det ble dekket opp til en buffét av den lokale bondefamilien, og her var det bl.a. ris, brune bønner, brød, frukt og grønnsaker, spagetti med kjøttsaus, stekt lammekjøtt (med mest ben), og noen røtter (okra blant annet) kokt med hvitløk. Når sant skal sies, var maten ganske smakløs. Den manglet krydder, og det gikk igjen overalt hvor vi spiste på Cuba, så hit reiser man ikke for matens skyld.

Typisk cubansk hus.

Typisk cubansk hus.

Kake - slik de liker dem på Cuba: Med fargerik smørkrem.

Kake – slik de liker dem på Cuba: Med fargerik smørkrem.

Etter lunch (som også inkluderte en meget fargerik kake til dessert) syklet vi videre i flatt terreng til hotellet i Diego de Los Baños. Her fikk jeg et enormt rom som vendte mot svømmebassenget. Jeg var fortsatt preget av jetlag og la meg nedpå litt før felles middag i restauranten hvor det var levende musikk (og etterhvert dans av cubanere med skikkelig sving i hoftene og flere turister med stive hofter). Det ble nok en tidlig kveld på meg. Kroppen var i ulage både pga jetlag og «novembersyke».

Utenfor rommet mitt på hotellet i Diego de los Baños.

Utenfor rommet mitt på hotellet i Diego de los Baños.

Dag 3: San Diego de los Baños – Viñales, 45 km. 

Frokost på hotellet i Diego de los Baños var ingen høydare. Hvitt brød selvfølgelig, men i tillegg omtrent bare variasjoner av egg til frokost. Litt vanskelig for meg som ikke spiste egg på den tiden, men men… Jeg fant vel ett eller annet såvidt jeg kan huske.

Etter frokosten var det en kort busstur ut av byen før vi begynte å sykle i retning Viñales. Stort sett også ganske flatt i dag også, men én laaaang bakke måtte vi opp. Etterhvert som vi nærmet oss Viñales syklet vi inn i et nydelig landskap. Okerfarget jord, store soppformede fjellformasjoner og irrgrønne busker og trær gjorde det til en fryd å sykle her. Ihvertfall inntil asfalten ble så elendig at det kjentes ut som om kroppen ble pepret med slag etter slag. Innen vi nådde Viñales hadde jeg vondt som bare juling i håndleddene siden det ikke var noen demping på sykkelen min. Verre asfalt har jeg aldri vært borti. «Noe ujevnt underlag enkelte strekk» står det i programmet til Olivenreiser. Det må være tidenes underdrivelse, men heldigvis var dette den verste dagen hva gjaldt asfaltens kvaliteter.

Nydelige farger og landskap på den cubanske landsbygda.

Nydelige farger og landskap på den cubanske landsbygda.

Også i dag inntok vi lunchen hos en cubansk familie langs veien. En buffét ble dekket opp, og innholdet lignet mye på den vi fikk på dag 2, men i tillegg fikk vi en suppe servert i kopper siden det ikke fantes suppetallerkner til alle. Husker ikke lenger hva slags suppe som ble servert, men den var faktisk riktig god og full av smak. Deilig! Denne familien dyrket kaffe og de som ønsket kunne kjøpe med seg kaffebønner eller filtermalt kaffe fra gården. Jeg kjøpte med meg filtermalt kaffe. Litt for å støtte opp om lokalbefolkningen og litt for å kunne nyte smaken av Cuba når jeg var hjemme i kalde Norge igjen.

Lunch hos bondefam. på vei mot Viñales

Det dekkes opp til lunch.

Dette er et typisk cubansk kjøkken på landsbygda. Tro det eller ei.

Dette er et typisk cubansk kjøkken på landsbygda. Tro det eller ei. Vedfyring er tingen siden elektrisitet ikke er lagt inn. For å unngå røykos inne i selve huset, ligger kjøkkenet litt for seg selv utenfor huset.

Etter kilometre som virket eviglange pga den elendige asfalten, kunne vi omsider trille inn i Viñales, en sjarmerende liten cubansk by. Hotellet vi skulle bo var var ca halvannen km. fra sentrum, så i stedet for å sykle opp dit, lastet vi syklene inn i bussen til Luisito og gikk på bar for å drikke mojitos og daiquiris. Gjett om det smakte etter en lang, varm dag på sykkelsetet!!

En av flere kiosker langs veien. Dette er noe helt nytt på Cuba, og kun de siste par årene har cubanere lov til å starte sin egen lille virksomhet.

En av flere kiosker langs veien. Dette er noe helt nytt på Cuba, og kun de siste par årene har cubanere lov til å starte sin egen lille virksomhet.

Utpå ettermiddagen sjekket vi inn på La Ermita som ved første øyekast så skikkelig flott ut. Jeg fikk et nydelig rom med to svære senger til egen disposisjon, og fra terrassen hadde jeg flott utsikt over bassengområdet. Det som ikke synes på bilder, er lukten. Jeg syntes det luktet tåfis i rommet, andre mente det luktet noe annet rart. Vi skulle bo på dette hotellet i 3 døgn (inkludert julaften som var i dag). Det som da var litt kjipt var at det ikke fantes varmt vann i dusjen. Ikke under hele oppholdet. Riktignok er det godt og varmt på Cuba i desember, men kald dusj synes jeg likevel ikke så mye om, men men…  Vi hadde blitt advart om at slike hendelser kunne oppstå, så det var bare å ta det med som en del av «Cuba-pakken».

La Ermita hvor vi bodde i 3 netter uten å ha varmt vann i dusjen.

La Ermita hvor vi bodde i 3 netter uten å ha varmt vann i dusjen.

På kvelden var det buffétmiddag i hotellets restaurant. Husker ikke i detalj hva vi fikk servert, men det var nok «standardkost»; dvs. noe kjøtt og fisk som smakte fint lite, ris, grønnsaker og søte desserter og frukt. Utvalget var det ikke noe å si på, men det mangler mye smak i maten, noe jeg finner veldig merkelig på en karibisk øy.

Dag 4: Fottur i Viñales

På dag 4 skulle syklene få hvile. Det var tid for fottur i områdene omkring Viñales. I sentrum møtte vi Sandra som skulle være guide for oss denne dagen. Vi begynte med å rusle ut av sentrum, gjennom gater der cubanerne bor. Små hus med gamle amerikanere parkert utenfor. Eksotisk for oss, helt dagligdags for Sandra.

Guiden vår Sandra tegner og forteller om tobakksdyrking.

Guiden vår Sandra tegner og forteller om tobakksdyrking.

Cuba var generelt mye grønnere enn jeg hadde forestilt meg før jeg kom dit, og her i Viñales er det virkelig grønt. Vi er midt inne i et jordbruksområde. Ellers på Cuba så vi veldig mye jord som ikke ble brukt til noen verdens ting.

Bestefar og barnebarn har en kvalitetsstund på terrassen.

Bestefar og barnebarn har en kvalitetstund på terrassen.

Cubansk hus med gammel bil foran. Et veldig typisk syn i Viñales

Cubansk hus med gammel bil foran. Et veldig typisk syn i Viñales

Etter å ha forlatt «bygatene» vandret vi gjennom tobakksåkre på vei mot en tobakksfarm. Her fikk vi servert kaffe (kokt på vedfyrt ovn selvfølgelig) og en demontrasjon av hvordan man ruller en sigar. De som ønsket kunne selvsagt også kjøpe sigarer produsert på gården. Dvs. så selvsagt er det egentlig ikke, for for noen år tilbake var det ikke lov å ha sin egen lille «business» på si. Staten skulle eie og drive absolutt alt. Nå er reglene noe oppmyket og den jevne cubaner kan eie og drive sin egen lille virksomhet på visse vilkår. Det er årsaken til at vi kunne kjøpe kaffe og sigarer på gårdene vi besøkte, og stoppe på små kiosker langs veien for å kjøpe frukt og juice.

Låve hvor de tørker tobakk

Låve hvor de tørker tobakk.

Tobakksgården vi besøkte

Tobakksgården vi besøkte.

Demontrasjon i hvordan man ruller en sigar.

Demonstrasjon i hvordan man ruller en sigar.

Etter en lang stopp på tobakksgården gikk turen videre i Viñales’ flotte natur. Turen gikk blant annet gjennom en tunell i fjellet, og der var det jammen meg en motefotografering på gang.

Motefotografering

Motefotografering.

Grapefrukt med rom og honning. Nyydelig!

Grapefrukt med rom og honning. Nyydelig!

Vi passerte også par kiosker underveis, og på den ene stoppet vi og kjøpte «husets spesialitet»; grapefrukt fylt med honning og rom. Når man klemte grapefrukten sammen kom juicen ut og blandet seg med rom’en og honningen. Bedre grapefruktjuice har jeg aldri smakt!

Sandra med far og sønn som eier "kiosken"

Sandra med far og sønn som eier «kiosken»

Traktor er for pingler!

Traktor er for pingler!

Tilbake i sentrum gikk vi ombord i bussen som tok oss til nok en lokal bonde hvor vi skulle få servert dagens lunch: helstekt gris. Grisen ble servert med ris, okrarøtter, chips som lignet på potetchips, men ikke var det, med mer. Til maten var det også musikk slik det er overalt på Cuba. Det var ikke mange måltidene vi inntok uten musikk fra ett eller annet lokalt band. Til slutt blir det faktisk slik at man lengter etter et måltid i stillhet, men samtidig er det slik at dette er en inntektskilde på Cuba, så da klapper man høflig og legger noen pesos oppi kurven eller hatten som på ett eller annet tidspunkt blir sendt rundt.

Lunchen vår.

Lunchen vår.

Aldri et måltid uten musikk  på Cuba.

Aldri et måltid uten musikk på Cuba.

Etter en laaaang lunch som de fleste skyllet ned med cubansk øl og norsk akevitt, gikk bussen tilbake til La Ermita for en lat ettermiddag på hotellet med påfølgende middagsbuffét.

Dag 5: Badedag på Cayo Levisa, 30 km.

I dag var det endelig tid for å se havet! Hittil hadde vi syklet i innlandet, men Cuba er tross alt en øy, så ut til havet måtte vi.

Vi startet med å sykle fra Viñales på flate, gode veier i ca 3 mil. Vi ble deretter plukket opp av bussen og kjørt videre til fergeleiet. Vi hadde litt tid før fergen over til Cayo Levisa gikk, så litt kaffe og is på caféen på fergeleiet smakte godt.

Ferga over til koralløya Cayo Levisa virket mer som en snodig rustholk, men vi kom oss over uten problemer.

Ferga som tok oss over til Cayo Levisa.

Ferga som tok oss over til Cayo Levisa.

Cayo Levisa var en drøm av hvit korallsand og blått hav. Akkurat det man drømmer om når man sitter hjemme i mørke, kalde desember-Norge, og det beste av alt: Lite folk! Vi hadde god plass på den vakre stranda.

Ikke direkte folksomt på cubanske strender.

Ikke direkte folksomt på cubanske strender.

Lunch ble inntatt på en restaurant rett ved stranda. Flere av oss valgte grillet hummer, men for egen del ble jeg nok en gang skuffet over hvor smakløs maten var. Hummeren så fantastisk ut, men det hjelper lite når smaken skuffer.

Hummerlunch.

Hummerlunch.

Utpå ettermiddagen gikk båten tilbake til fastlandet der bussen ventet. På bussen på vei tilbake til Viñales hadde vi med oss hele bandet som underholdt under lunchen på Cayo Levisa. Greit å haike med en buss når offentlig kommunikasjon er elendig eller ikke-eksisterende.

Tilbake på hotellet ble det en mojito i bassengbaren før middag i hotellets restaurant. Etter middagen tok vi en tur til byen for å sjekke nattelivet i Viñales. Denne kvelden var det utrolig mye folk ute. Sikkert fordi det var utekonsert på torget, men for meg virket det som om de fleste gikk rundt utenfor sperringene. Flere musikkbarer var stappfulle og det ble danset til heftige latinorytmer, men vi norske fant oss en litt roligere bar hvor vi kunne få sitte ned med drinkene våre.

Sensommerhelg

Denne helgen markerte antageligvis slutten på sommeren 2012 her i Trøndelag. Lørdag opprant med sol og mange deilige varmegrader slik vi har vært bortskjemt med en hel uke til ende er oppe i Trøndelag, men i dag kom regnet tidlig på formiddagen, og det virket som om det skulle ta igjen for alle de regndråpene vi har sluppet i det siste. Men faktisk… etter 3 sammenhengende uker med sol og varme var det forfriskende med litt regn.

Gårsdagen ble brukt til å sykle Litjrunden om Jonsvatnet for å spare hælen litt. Sykling går nemlig helt fint. Det ble 2 1/2 mil i nydelig sommervær. Når jeg syklet med utsikt til Jonsvatnet kom lysten til å ha en liten «byhytte» med full styrke. Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil ha hytte så nære hjemme, men akkurat i går hadde det ikke gjort noe med en liten hytte nede ved vannet 🙂

Trolsk stemning ved Lomtjønna

I dag har jeg vært en runde i Estenstadmarka etter at regnet ga seg. Det er fantastisk deilig å være på tur i «nyvasket» natur. Fuktig dis lå over landskapet og skapte en trolsk stemning. Og den trolske stemningen ble ytterligere forsterket når jeg plutselig la merke til en naken badenymfe som var på vei opp av Lomtjønna etter en dukkert. Bekkene rant litt ekstra ivrig i dag etter at regnet hadde gitt ny vannforsyning til vann, tjern og myrer som sendte vannet videre ut i sildrende bekker. Og duften av våt natur; den kan nesten ikke beskrives. Alle sanser får sitt når man er på tur etter regnet.

Trærne speiler seg i en stille Estenstaddam

De fleste sommerblomster er avblomstret nå, men noen sensommerblomster står enda igjen og gleder turgåere med vakre former og farger. De hvite klokkeblomstene som omkranser Styggdalen blomstrer for fullt nå, og varsler om at høsten er på vei. Forhåpentligvis blir det en fin høst med lite regn og mye sol. Synes vi fortjener det etter denne sommeren her.

Når disse blomstrer er det ikke lenge før høsten er her.

Mot bedre vitende?

Innimellom trener jeg mot bedre vitende. Det er tross alt noe som heter restitusjon, spesielt når man har fått utdelt en verkekropp som min, men altså… restitusjon er vanskelig å få til. Man må jo hvile jo! Eller trene med så lav intensitet at det nesten er håpløst å gjennomføre. Så hva gjør man når psyken krever bevegelse, men kroppen vil hvile? Jo man tar seg en sykkeltur og lover seg selv å ta det med ro. Særlig! Er det noe jeg er dårlig på, så er det å ta det med ro, så det ble 2,5 mil på sykkel i et for meg bra treningstempo. Lårmuskulaturen er smått sliten nå etter en tøff spinningøkt i går kveld og dagens sykkeltur, men hælen har iallefall fått hvile og sjela har fått treningsdosen sin. Men i morra…. DA skal jeg ha en hviledag. Trur eg.

Fra en sykkelferie på Cuba. Her i Cienfuegos

Dagens runde på sykkel

 

Jonsvatnet rundt for første gang på mange år

Hva gjør man når hælen krangler for mye til at fottur er aktuelt og slaraffenliv under parasollen er lite fristende? Jo, man finner frem sykkelen og lokker kjæresten med tur rundt Jonsvatnet 🙂 Han skal tross alt sykle Birken i august og trenger trening.

Beste kjæresten ble med, han, og i tillegg syklet han til og fra Klæbu for å bli med meg rundt vannet. ❤

Jeg har ikke syklet rundt Jonsvatnet på flere år. Har i grunnen syklet lite ute i mange år. Vandring i skog og fjell og spinning har overtatt for mine gamle sykkelvaner, men det er jo ganske herlig å sykle ute når sommeren er så fin som i dag. Akkurat passe varmt, lite vind og fargerik natur på alle kanter.

Planen var egentlig å ta det som en tur (med stor TU)  med innlagt nistepause, men slik det ble syklet vi hele turen uten pause. 3,8 mil på 2 timer er en helt grei tid for meg som ikke har ambisjoner om noe merke i Birken (eller Birkendeltagelse i det hele tatt. Slikt noe får sjærsten ta seg av!).

Som vanlig «krympet» lårmusklene mine i løpet av turen og sørget for smerter, men i det store og det hele gikk turen bedre enn fryktet. Husker Jonsvatnet rundt som en pine det meste av turen, men formen er betydelig bedre nå så det gikk i grunnen greit til tross for en kranglete kropp.

Dagens sykkeltur

1. mai 2012 – fart og sløving

For meg betyr ikke 1. mai annet enn en deilig fridag, og når dagen rinner med sol fra skyfri himmel blir den ekstra deilig. Riktignok er temperaturen i denne landsdelen fortsatt ikke noe å skryte av, men gradestokken klarte i det minste å krype opp på et tosifret antall grader i skyggen i løpet av dagen og i solsteiken ble det slettes ikke så verst.

Kjæresten og jeg startet dagen med en sykkeltur på 3 mil. Er flere år siden jeg har syklet ute i Norge med unntak av en sykkeltur tidligere i år, så var litt spent på formen. Spinning og utesykling er to vidt forskjellige ting, men formen er grei den; om man ser bort fra lårmuskulatur som ikke vil virke mer enn en times tid. I anledning dagen virka den faktisk i halvannen time i dag, så da kan jeg vel ikke være annet enn fornøyd? Turen gikk i retning Jonsvatnet og over til Herjuan og ned til Vikhammer via Ranheim og hjem. En grei tur med mye opp og ned. Var skitkaldt i lufta siden vi startet før ti, så til tross for at vi tråkket oss svette ble ingen av oss spesielt varme. Hvertfall ikke før den siste halvtimen når sola begynte å varme litt.

Dagens sykkeltur

Vel hjemme skiftet vi om til tørt tøy og kjørte til Bekken. Derfra la vi ivei oppover i retning Estenstaddammen hvor vi rullet ut liggeunderlag, spiste lunch og drakk kaffe og myste mot sola. Herrrrlig 🙂 En ny runde nedom dammen for å sjekke ut froskebestanden var påkrevd også i dag. Jeg har aldri sett såååå utrolig mange frosker på ett sted og parring foregikk av hjertens lyst mens de formelig badet i sine egne froskeegg. Lyden av så mange frosker har jeg heller aldri hørt før. Vet ikke om det er sånn lyd de lager til vanlig eller om det er spesielt for parringstiden, men det var en lav brummelyd som aldri ga seg. Ble nesten tommelomsk i hodet av å høre på.

Parring på gang

En langbent kjekkas

Et svømmebasseng av froskeegg

Herlig å sløve i sola 🙂

Etter noen timer ved dammen var det på tide å komme seg hjem til middag og hagearbeid. Heldigvis er hagen min liten for makan til kjedelig arbeid!! Glad jeg heller kan brukte fritida mi i skogen og på fjellet fremfor i hagen.

 

«Sykkelnybegynner» – på en måte

Værmessig har helgen vært bob-bob. Forsatt svinkaldt, men snøen har iallefall atter en gang forsvunnet fra veranda og hage. Forhåpentligvis for siste gang denne våren.  Gårsdagen var relativt trasig værmessig. Iskaldt, overskyet og duskregn/lett snø i lufta. Ut på tur måtte vi likevel, så vi kjørte til Lohove og gikk derfra og opp til Estenstadhytta hvor det vanket kaffe og kanelbolle ved peisen. Retur til Lohove via Kleivavegen. Ikke den mest spennende og innholdsrike turen, men tur er tur og bedre enn ingen tur!

Dagen i dag (søndag) startet ganske overskyet, men ble gradvis bedre utover dagen med en god del sol faktisk. Ingen temperatur å snakke om, men herlig med sol uansett. Halv elleve startet vi på en kjapp gåtur inn til Rønningen Gård fra Smistad anført av Gøril og Per som ikke er kjent for saktegåing. Ny runde med kaffe og kanelbolle. Herrrrrlig! Når barnefamiliene begynte å bli vel mange evakuerte vi hytta.

Vel hjemme igjen var planen å ta oss en sykkeltur. Hadde vært innom Klæbu for å hente KE sin sykkel bare for å oppdage at min pumpe ikke hadde rett ventil til hans dekk. Dermed ble sykkeltur utsatt til han dro hjem. Da satte jeg meg på sykkelen for første gang her hjemme på 5-6 år. Julas sykkeltur på Cuba ga lyst på mer utesykling, så endelig er min blå hybrid hentet frem fra bua og klar for bruk etter en kjapp runde innom Birk Sport for vårservice i går. Skuffende at de ikke har byttet slange i forhjulet som de sa de hadde gjort, for når sykkelen ble tatt frem etter turen til Rønningen var forhjulet flatt igjen. Hadde heldigvis en reserveslange liggende så vi fikk byttet.

Dagens sykkeltur gikk opp Fortunalia mot Jonsvatnet og videre til Bratsberg og Risvollan før retur hjem. Usikker på hvor langt det er for sykkelcomputeren virka ikke. Pleide å sykle denne «litjrunden» om Jonsvatnet før når jeg sykla mye, så det er en kjent rute. Møtte masse syklister på turen, men samtlige syklet motsatt vei av meg. Med unntak av to stykker som jeg sykla forbi opp Fortunalia så jeg ingen andre som syklet samme vei som meg. Kjente det godt i beina at jeg har vært i aktivitet hver eneste dag denne uka, så bør vel snart legge inn en hviledag, men ikke i morra. Da har jeg avtalt spinning med Gøril.

Alt i alt en relativt aktiv helg til tross for at været ikke har vært strålende.

Min blå hybrid