Etter at kjæresten reiste hjem på tirsdag innvilget jeg meg en hel «hviledag» på solsenga onsdag. Ikke lurt. Merkelig hvor mye mer sola tar når man ligger rett ut fremfor å være i bevegelse. Uansett; kjedelig var det også å bare ligge på en solseng, så i går kjørte jeg avgårde (litt for sent) i retning Cruz de Tejeda som ligger littegrann nordvest for «midten av Gran Canaria». 1 time og 40 min. brukte jeg på veien opp, og da var det svært lite trafikk, men jeg stoppet et par ganger underveis for å ta bilder. Landskapet og utsikten er spektakulær når man kommer opp i fjellene og kanarierne har vært utrolig flinke til å lage små stoppeplasser slik at det faktisk er mulig å stoppe for å beundre utsikten og ta bilder.
Fotostopp underveis. Roque Nublo viser seg frem sammen med den navnløse toppen til venstre på 1663 moh som jeg ikke turde klyve opp på da vi gikk rundt Roque Nublo.
Været var fantastisk. Sol fra skyfri himmel og så godt som ingen vind. Gradestokken viste 23,5 grader i skyggen når jeg stoppet bilen på den store parkeringsplassen i Cruz de Tejeda. Det er uvanlig varmt så høyt oppe i fjellet (1510 moh). og varmt ble det på turen også… !
Jeg rotet litt rundt før jeg fant stien jeg skulle gå på for guideboka var ikke spesielt god akkurat her så det gikk vel 20 min. før jeg var avgårde på rett sti. Det som guideboka beskriver som en umerket, utydelig sti til høyre bak gjerdet ved paradoren er i dag en merket og meget godt synlig sti (men den er ikke merket i retning dit jeg skulle), og jeg ville sagt at man skulle ta til venstre ved gjerdet.
Vel, vel… jeg kom meg da avgårde på rett sti til slutt og den begynner med jevn stigning i 200-300 meter. Allerede her piplet svetten godt. Det var hett i solsteiken opp gjennom lia på sandbunn. Allerede etter bare 100 meter får man en fantastisk utsikt mot Gran Canarias ville fjellverden med Tejeda laangt nede i dalbunnen og Tenerife med Teide ute i havet. Både Roque Nublo og Roque Bentayga er godt synlige der de ruver i terrenget. Intet bilde klarer å yte rettferdighet til det øyet ser på denne panoramastien; hvertfall ikke mitt kamera med mine fotokunnskaper.
Roque Nublo sett fra stien rett etter at jeg forlot Cruz de Tejeda
Roque Betayga sett fra panoramastien
Etter en stund flater stien ut og forsetter som en hyllesti bortetter fjellsiden. På den ene siden stuper landskapet ned i en stor barranco, men stien er grei å gå på. dog holder jeg blikket stivt festet på stien og stopper opp når jeg vil nyte utsikten.
Grei hyllesti på vei mot Degollada de las Palomas
Utsikt ned mot Tejeda og Roque Nublo som ruver i landskapet
Etter kort tid ser jeg fjellet jeg har tenkt å besøke: Pico Moriscos (1773 moh). Guideboka reklamerer med en fantastisk utsikt herfra, men først må jeg komme meg rundt en dyp barranco og på innsiden av fjellet før jeg kan begynne på stigningen opp dit.
Utsikt mot den skogkledte toppen Pico Moriscos som til tross for skogen er hele 1773 moh
Stien kommer etter drøye 30 minutter ned på veien mellom Cruz de Tejeda og Artenara (Gran Canarias høyest beliggende landsby) i Degollada de las Palomas som betyr Duenes Pass. Her er der murt opp et usiktspunkt og jeg tar en kort pause inni «skuret» for å sjekke veien videre på kartet. Det blir en kort pause for det er skygge og en kald trekk inni skuret, så jeg skynder meg videre og ut i solen igjen.
Stien kommer ned i Degollada de las Palomas
Tilrettelagt utsiktspunkt i Duepasset
Stien fortsetter videre mot Morisco og går etterhvert over i en slags skogvei. Her møter jeg pinjeskogen og også denne er herjet av skogbrann, men i motsetning til pinjeskogen i Pajonales er det her kommet opp mye undervegetasjon, bl.a. bregner og noen blomster. Løvtrær av noe slag finnes også her samt noen busker/trær med fantastisk vakre gule blomster på (som også dufter himmelsk).
Vakker blomstring på disse buskene som enkelte steder dekket hele åssider
Etter en stund på denne skogsveien kommer jeg til et kryss hvor veien opp til toppen begynner å stige. Den er omkranset av buskene med de gule blomstene på og det er riktig så vakkert å gå oppover, men før jeg begynner oppstigningen
Installasjon på toppen av Moriscos
tar jeg en kjapp avstikker ut på et lite platå mot vest for å se om det er noe utsikt derfra. Utsikten er det heller dårlig med idet trærne skjuler det meste, men Teide kan skimtes mellom trærne samt deler av Gran Canarias nordvestlige kystlinje. Utsikten som guideboka lovet meg er det også dårlig med oppe på Moriscos. Til tross for at jeg befinner meg på 1773 moh skjuler trærne det meste av utsikten. Tregrensen er definitivt høyere her nede enn hjemme! I tillegg er toppen
Nok en installasjon på toppen
helt ødelagt av diverse installasjoner, blant annet et avlåst brannvakttårn og en værradarstasjon. Nei, her er det bare å komme seg videre.
På toppen av Pico Moriscos. Ingen stor opplevelse akkurat
Jeg fortsetter nedover i retning Artenara til jeg kommer til et skilt med informasjon om Cuevas Caballero (gentlemenhulene). I fjellsiden ut mot Barranco de Tejeda ligger flere huler hvorav alle så nær som en er avlåst med metallgrinder. Lysforholdene gjorde det vanskelig å se ordentlig inni dem, men det skal visstnok være «helleristninger» i dem. Jeg har ikke klart å finne så mye info om disse hulene, men det sies at guanchene bodde her, og utsikten de hadde kan man iallefall ikke klage på! I et fjell rett ved hulene er det risset inn et ansikt. Heller ikke om dette har jeg funnet noe informasjon.
Steinansiktet ved Cuevas Caballero
Etter å ha sett meg rundt i hulelandsbyen og snakket litt med et tysk ektepar fortsetter jeg på stien i retning cruz de Tejeda. Denne gangen går stien på utsiden av Morisco på en hylle ned mot det stupbratte dalføret. I løpet av kort tid er jeg tilbake i Degollada de las Palomas og følger stien jeg kom på videre tilbake til bilen. Virkelig en tur med panoramautsikt!
Mennesker blir små i hulelandsbyen Cuevas Caballero
Tilbake på parkeringsplassen har jeg bestemt meg for å ta med meg enda en topp denne dagen; Pico de la Bandera (flaggtoppen). Det var den toppen jeg hadde planer om bestige sist oktober etter å ha vært på Montaña Altavista, men som været satte en stopper for. Nå er det fantastisk vær og når jeg først har kjørt så langt som til Cruz de Tejeda kan jeg like gjerne kjøre litt lenger til Tamadabaskogen og plukke med meg denne toppen også. Turen er bare 3 km T/R så det er liksom ikke en topp man kjører så langt for å bestige uten at man har annet å bestille i nærheten.
Teide sett fra toppen av Pico de la Bandera
Det viser seg at det jeg husker som en kort kjøretur fra Cruz de Tejeda er ca 40 minutter på svingete veier via Artenara før jeg kan parkere ved Casa Forestal i Tamadabaskogen (som er et vernet område). Stien er lett å finne og grei å gå. Hele veien opp til ryggen av fjellet stiger det. Jeg begynner å se på klokka og finner ut at det bare er å sette fart oppover lia om jeg skal rekke hjem før det blir mørkt, og på drøye 20 minutter er jeg oppe.
Utsikt mot øvre del av Agaetedalen rett før man begynner på det siste partiet mot toppen av Pico de la Bandera
Guideboka lover også her panoramautsikt, men panorama og panorama… Ok, så er utsikten langt bedre her enn på Moriscos, og man ser langt østover og sydøst. Mot sydvest derimot skjuler trærne utsikten og mot nord er det et hus av ett eller annet slag som skjuler utsikten. Dette huset står nord for selve topppunktet så jeg vandrer bortetter ryggen for å komme til det høyeste punktet (1444 moh).
Utsikt mor nordvest fra Pico de la Bandera
For å komme dit må jeg passere nok et byggverk; et brannvakttårn. Noen kjappe bilder, så kommer jeg meg raskt ned til bilen igjen. Ingen grunn til å bli på denne toppen heller.
Hus på ryggen av Pico de la Bandera
Som vanlig på spanske topper: En stygg toppvarde også her.
Planen var egentlig å kjøre til Agaete ute ved nordvestkysten og så kjøre sydover langs kysten, men klokka tilsier at jeg skal velge en raskere vei hjem, så jeg bestemmer meg for å kjøre tilbake til Cruz de Tejeda og så videre i retning Las Palmas for å komme meg ut på GC1, motorveien som går fra nord til syd langs østkysten. Men først: mat! Har ikke spist annet enn sjokolade og kjeks siden frokost og klokka er nesten sju når jeg stopper i Cruz de Tejeda. Spagettien jeg bestiller er ikke all verdens å skryte av, men akkurat da kunne jeg nesten spist hva som helst.
Jeg kommer meg hjem akkurat idet det begynner å mørkne. Hårfin beregning 🙂
Norges beste friluftsforum
Midtnorsk friluftsliv 