Tag Archives: Damhaugen

17. mai i skogen

Endelig har vi fått temperaturer som er mer lik vår enn vinter – akkurat i tide til 17. mai. Nasjonaldagen startet vått og grått, men i løpet av dagen ble skyene jaget bort og sola varmet fra en knallblå himmel. Jeg tror det er maaaange år siden vi har hatt en såpass varm 17. mai.

Som vanlig tilbringer vi nasjonaldagen ute i naturen fremfor å søke mot byen og folkemassene der, og det virker som om stadig flere velger som oss.

Vi var på vei mot Jervfjellet da vi plutselig gjorde helomvendig. Skyene hang langt nedover åsene og det var yr i lufta. Mot Trolla virket det lettere, så da satte vi kursen dit i stedet.

IMG_2583

Herberndammen.

Turen gikk fra boligfeltet i Trolla til Herberndammen via nordenden av Nydammen. Rett før vi kom til Herberndammen smalt det til i leggen min og en ny muskelruptur var et faktum. Pokker heller… Det gjør så inderlig vondt, selv om dette virker å være en mindre ruptur enn den jeg pådro meg i mai i fjor. Vi kom oss videre til Herberndammen, og til min skuffelse var vi slett ikke alene der. Det ble derfor med en kaffekopp før vi ruslet nedover mot Nydammen igjen.

IMG_8090

Damhaugen i Trolla.

Denne gangen gikk vi ned til sørenden av dammen. Der står det en gapahuk og det er en grillrist tilgjengelig der. Med medbrakt ved fikk vi til et lite bål og stekte oss pølser til lunch.

IMG_8087

Pølser hører med til 17. mai.

Etter lunchen fulgte vi stien langs vannet mot nordenden. Det var kanskje ikke et veldig heldig valg leggen min tatt i betraktning, for det er ulendt og mye opp og ned der, men vi kom oss da omsider ut på kjerrevei igjen. Fordelen med å gå denne veien var at vi fikk nærkontakt med en hegre som vi hadde sett fra bålplassen. Vakker fugl!

IMG_2591

Hegre ved Nydammen. Vakker fugl, ikke sant?

På vei tilbake til bilen valgte vi kjerreveien ned til Holstdammen og videre til Damhaugen. Nesten nede ved bilen ble vi gjort oppmerksomme på en fjorårs elgkalv av noen andre turgåere. Den sto ganske nære stien og koste seg med nye skudd fra trærne. Nok en flott naturopplevelse på denne turen. Legg til hvitveis som dekker bakken, sol og blå himmel, så ble det en riktig så fin tur i marka selv om den begynte ganske grått og jeg pådro meg en bitteliten muskelruptur. Satser på at den leges fort, for i kveld kommer Mira-vofsen og skal være hos meg til søndag.

IMG_2594

Fine elgen som rakk å snu rompa til før jeg fikk opp kameraet.

Reklamer

Bynære turer i Trondheim

Hjemmehelg og friluftsopplevelser i bynære strøk er ikke så verst det heller. Jeg elsker fjellet, men jeg tror jammen jeg elsker skogen like mye. To forskjellige friluftsopplevelser, men begge gir mye; på hver sin måte.

Trolsk stemning i Estenstadmarka en november-ettermiddag.

Trolsk stemning i Estenstadmarka en november-ettermiddag.

Allerede fredag etter jobb var jeg på tur i nærmarka mi. Etter noen pyton dager på jobb trengte jeg å få luftet vettet litt. Nydelig vær ga meg  flotte fargeopplevelser idet sola gikk ned, og det var godt å kjenne den kjølige høstluften mot ansiktet mens ukas gruff ble tonet litt ned.

Lørdag var det tid for husmortimen på formiddagen. Deretter ble det en liten runde på Ladestien i finværet før styrketrening for overkroppen sto på programmet. Halv seks på en lørdag kveld trodde jeg at jeg skulle få ha treningssenteret for meg selv. Den gang ei. Det var stappfullt! Har ikke ungdommen en fest å være på i disse dager??

Solnedgang på Ladestien.

Solnedgang på Ladestien.

Søndag opprant også med fantastisk høstvær. Dere som har fulgt bloggen min en stund, vet at jeg ikke liker å gå i kø, og jeg antok at det var folksomt rundt markahyttene. Jeg kjørte derfor til Trolla og gikk en rundtur derfra med innlagt kaffepause ved Svarttjønna. Lite folk å møte på, og Svarttjønna fikk jeg ha helt for meg selv. Lav novembersol varmet enda, så det var rett og slett herlig å sitte der ved tjernet og bare være til.

Deilig søndag ved Svarttjønna.

Deilig søndag ved Svarttjønna.

På veien tilbake til Trolla passerte jeg Damhaugen. Hvis ikke jeg har vært helt blind når jeg har vært der før, så har de satt opp en ny grillhytte der. Såvidt jeg kunne se var den åpen og riktig så flott.

Etter en forfriskende tur i Trollamarka var det igjen klart for en runde på 3T. Denne gangen var det bein og rumpe som skulle få kjørt seg. Selv om kneet mitt er relativt bra nå, er det viktig å opprettholde både styrke og stabilitet  siden kneet aldri blir 100%. Ifølge fysioterapeuten min er styrketreningen jeg legger ned forskjellen på å kunne gå i fjellet  og å sitte i sofaen med smerter. Valget er lett! Tanken på fremtidige fjellturer er min motivasjon for å gidde å trene styrke.

Gyldne ettermiddager

Noen ettermiddager er definitivt bedre enn andre, og de beste er gyldne øyeblikk som kommer til å bli husket lenge. Slik som de to siste ettermiddagene/kveldene.

Sol og blå himmel, lite vind og relativt varmt, men ikke for varmt. Det er slikt vær som innbyr til tur selv om påsken er over og dagene må tilbringes på jobb. Heldigvis er kveldene nå så lyse at man kan få mye ut av ettermiddager og kvelder.

Damhaugen i kveldssol.

Damhaugen i kveldssol.

Jeg har de siste to ettermiddagene kjørt til henholdsvis Trolla og Ila for å gå på nye stier. Turen som kjæresten og jeg hadde fra Trolla i påsken ga mersmak, og når april viser seg fra sin beste side, er det ingen grunn til å vente med å smake på mer, er det vel?

Gamle ruiner ved Trollykkja.

Gamle ruiner ved Trollykkja.

Turen fra Trolla gikk som sist opp til Damhaugen og videre til Holstdammen. Der fortsatte jeg på grusveien opp til Nordre Tømmerdal. Tok av fra veien her og fant stien som går til Herberndammen. En nydelig liten perle av en dam (som har historie helt tilbake til ca 1750). Ved tjernet er det utplassert en postboks med en provisorisk «gjestebok» oppi. Ut fra antall navnetrekk i boka hittil i 2014, er det ikke en hyppig besøkt dam. Det burde den være! Dette var mitt første besøk her, men definitivt ikke det siste.

Herberndammen. En del av Bymarkas industrihistorie.

Herberndammen. En del av Bymarkas industrihistorie.

Jeg fant meg en lun plass ved dammen og spiste kveldsmaten her. Jeg satt vel og kikket utover dammen og på omgivelsene i en times tid før jeg ruslet tilbake samme vei som jeg kom. Hegren som vi så i Lykkjadammen i påsken holder fortsatt til ved dammen. Denne gangen satt den i et tre, men å bli fotografert var den ikke videre interessert i, så den fløy til et annet tre lenger unna. Med unntak av en syklist som var på vei ut av marka da jeg begynte min tur, møtte jeg ikke ett menneske på denne turen! Ganske utrolig at ikke denne delen av marka er mere brukt.

Det ER en hegre på dette bildet. Den er bare litt langt unna... (ved Lykkjadammen)

Det ER en hegre på dette bildet. Den er bare litt langt unna… (ved Lykkjadammen)

I dag startet turen fra Ila/nedre Byåsen der jeg fulgte driftsveien innover i marka. Her og der melom trærne er det nydelig utsikt over fjorden og byen, men nettopp nærheten til vei (driftsveien følger lenge veien mellom Ila og Flakk), havn og jernbane gjorde sitt til at støyen la en demper på naturopplevelsen. Heldigvis svingte grusveien etterhvert lenger inn i marka og fugler og bekker fikk danne lydbildet. Og jammen lager de mye lyd nå! Fuglene altså.

Denne frøkna laget ikke så mye lyd, men koselig selskap var både hun og maken.

Denne frøkna laget ikke så mye lyd, men koselig selskap var både hun og maken.

Ved Tiendalsdammen svingte jeg av fra veien, men i stedet for å komme ned til dammen (som visstnok er atskillig mindre enn den har vært i tidligere tider), var jeg plutselig på vei ned til Damhaugen. Det var jo slett ikke meningen, så ved første stiskille brakk jeg av og gikk i retning Svarttjønna. Nok en liten perle! Ingen postkasse med bok i her. Derimot hadde jeg selskap av et søtt andepar som først tok til vingene idet jeg ankom, men som kom på bedre tanker etter en liten stund og returnerte. Det blåste en del ved dammen, men ingen steiner eller skrenter kunne gi meg ly, så jeg fant frem sommerdunjakken. Hittil på turen hadde jeg gått i kun ullskjorte. Kaffe og Nero + utsikt til Geitfjellet + idyllisk tjern + helt alene = lykkelig. Kan man ha det bedre en aprilkveld?

Svarttjønna.

Svarttjønna. Geitfjellet i bakgrunnen.

Veien hjem gikk via en liten sti som gikk i retning av driftsveien, og det tok ikke lange stunden før jeg støtte på den. Runden om Tiendalsvannet var litt av en omtur, men det gjør jo ingenting så lenge man rusler rundt på måfå og har hele kvelden foran seg. Lite folk å treffe på også i dag, og de jeg traff gikk/syklet/jogget på driftsvegen. Ikke et menneske å se på de mindre stiene. *Riste på hodet*

Nok en nydelig etter-jobb-tur. Dørstokkmila kjentes nesten ut som den skulle vinne i dag, men heldigvis var det jeg gikk seirende ut av kampen 🙂

Langfredag i Bymarka

Endelig kom sola til Trondheim også!! Etter en grå start på påsken, opprant langfredag med blå himmel, sol og vindstille. Et skikkelig kinderegg med andre ord.

Kjæresten og jeg pakket sekken for en dag i marka og kjørte til turens utgangspunkt; Trolla. Jeg har såvidt vært i denne delen av marka før, men da gikk jeg fra Baklidammen. Denne gangen skulle vi gjøre oss bedre kjent i markaområdet ovenfor Trolla.

Infotavle ved Lykkjadammen.

Infotavle ved Lykkjadammen.

Etter kun kort tids vandring kom vi til Lykkjadammen. Her var vi så heldige at vi fikk se en hegre som sto uti vannet, og for en gangs skyld hadde vi husket på kikkerten, så vi fikk ta den flotte fuglen nærmere i øyesyn en stund før den tok til vingene og forsvant ut av syne.

Fra Lykkjadammen gikk vi videre til Damhaugen; en koselig serveringshytte bare 1 km. fra der vi parkerte. Hytta var ikke åpen denne dagen, men det er en fin plass å raste uansett.

Damhaugen, en liten idyll rett ovenfor bebyggelsen i Trolla.

Damhaugen, en liten idyll rett ovenfor bebyggelsen i Trolla.

Ferden videre gikk via Holstdammen til Nydammen som vi vandret på langs helt til jeg gikk lei krøtterstien og skar opp i skogen inntil vi støtte på veien som går mellom Damhaugen og Tømmerdalen. Vi fulgte veien et lite stykke før vi tok av på en sti som gikk ned mot Nydammen på nytt, og fulgte denne slik at vi kom opp på andre siden av dammen. Her fant vi en liten kolle med utsikt over dammen og med «fjordgløtt», og dagens lunch ble inntatt her. Pølser stekt på bål er aldri feil på tur.

Etter rasten gikk vi tilbake samme vei som vi kom et stykke før vi på nytt tok av fra veien. Denne gangen i retning St. Olavsspranget som jeg hadde lest om for lenge siden, men aldri kommet meg til å besøke – før i dag.

På vei mot St. Olavsspranget gjennom tett skog.

På vei mot St. Olavsspranget gjennom tett skog.

På veien gikk vi innom Trolltjern, en liten omvei på totalt 600 meter eller så, før vi fortsatte mot St. Olavsspranget. 700 meter sto det på et skilt nedenfor Holstvollen Gård, men det er i tilfelle de lengste 700 metrene jeg har gått. Til gjengjeld sto det et skilt rett før St. Olavsspranget og annonserte 200 meter igjen, og det er de korteste 200 metrene jeg noen gang har gått!

Utsikt ned mot Holtvollen på vei til St. Olavsspranget.

Utsikt ned mot Holstvollen på vei til St. Olavsspranget.

St. Olavsspranget et ikke annet enn et stup med fantastisk utsikt over fjorden. På grunn av tett, høy skog var det ikke sol på «spranget» selv om sola skinte fra nesten skyfri himmel. Litt skuffet var jeg. Hadde av en eller annen grunn forventet noe mer. Om ikke annet et skilt som forklarte opphavet til navnet og en liten benk å sitte på. Intet slikt fantes. Vi returnerte derfor raskt i retning Holstvollen Gård etter å ha tatt noen bilder på kanten av stupet.

Utsikt fra St. Olavsspranget.

Utsikt fra St. Olavsspranget.

Holstvollen Gård er i kommunens eie, og har vært det siden 1971. Dessverre har ikke kommunen løftet en finger for å ivareta gården, og slik den fremstår i dag, preget av forfall og hærverk, er det neppe håp for at den vil bli rehabilitert. Kommunen har forsøkt å selge gården for noen år tilbake, men kun til foreninger og lag, uten å lykkes. Ikke så rart all den tid det vil koste MYE penger  sette i stand gården samtidig som kommunen har satt strenge bruksbegrensninger på den. Personlig synes jeg det er trist å se et stykke kulturhistorie forvitre på denne måten. For spesielt interesserte, anbefales denne kronikken i Adressa fra desember 2010: http://www.adressa.no/meninger/article1560623.ece

Forfallet preger Holstvollen Gård.

Forfallet preger Holstvollen Gård.

Vi tok dagens siste kafferast i solveggen på fjøset før vi ruslet gårdsveien ned til Trollahaugen igjen. En lang, deilig dag i en så godt som helt snøfri mark var over. Denne delen av Bymarka var en positiv overraskelse, og jeg kommer definitivt tilbake hit enten jeg går fra Trolla eller fra de søndre delene av marka.