Tag Archives: Estenstadmarka

Påskeferie – del 1

Hyttepåsken 2017 ble en iskald affære med mange minusgrader og mye vind. I begynnelsen var det også skikkelig grått og mye nedbør før det klarnet opp i løpet av langfredag.

Jeg skulle egentlig ha dratt på hytta allerede i palmehelgen sammen med min kjære og hans to voksne barn, men værmeldingen tilsa at jeg jeg like gjerne kunne bli i byen og jobbe og heller ta fri en dag i etterkant av påsken. Det skulle vise seg å være en meget bra beslutning!

Etter en regnfull jobbehelg i byen reiste jeg på hytta mandag ettermiddag. Fant ut at det ikke var noe å stresse med siden været var såpass dårlig, så jeg var en tur innom 3T før jeg kjørte oppover.

IMG_7774(1)

Eggavollen i kjedelig, flatt lys.

Tirsdag var det samme elendigheten og humøret mitt sank som en stein. Påskeferien er kanskje den ferien i løpet av året som jeg har aller mest bruk for. Da er mørketiden omsider over og det samme er årsoppgjøret (mer eller mindre i allefall), og energireserven er på et minimum. Da gjør det ingenting om været er såpass at jeg i det minste kan oppholde meg utendørs mer enn kun én time pr. dag. Det ble en skitur på onsdag, men spesielt lang ble den ikke. Mine nye felleski imponerer ikke, og er bakglatte som bare juling, så humøret ble ikke akkurat bedre av det.

Onsdag skulle min voksne sønn, Kristian, komme på besøk. Han skulle komme tidlig, sa han, men da jeg snappet han et bilde av værforholdene ble han i byen siden det hadde blitt godvær der, så han kom først oppover på kvelden. Ny skitur på meg og min kjære mens vi ventet. Jeg prøvde meg fortsatt med mine nye felleski, og denne gangen var bindingene justert så mye frem som mulig. Dette skal gi mindre glid og bedre feste, men det hjalp i grunnen ikke mye. Spennet er helt ok i forhold til min vekt, så da konkluderer jeg med at jeg overhodet ikke vil anbefale Madshus felleski til noen. Og for å si det sånn: humøret mitt ble definitivt ikke bedre av å vite at det var knallvær under to timer fra hytta mens jeg bakset i iskald vind i så flatt lys at man nesten ikke så hvor man gikk. Hadde det ikke vært for at sønnen min skulle komme, hadde jeg reist hjem denne dagen.

IMG_7779

Vind, snødrev og så flatt lys at man knapt ser hvor man går. Her har vi kommet til bua ved Storhøgdgruva.

Torsdag ga oss mer av samme møkkaværet som hittil i påska. Jeg hadde ikke engang lyst til å gå på tur, men siden jeg ikke ville slippe Kristian ut alene i ukjent område i så dårlig vær, ble det til at vi tok en skitur til bua ved Storhøgdgruva. Verken langt eller lenge, men været innbød ikke til de store utendørs-utskeielsene.

Fredag morgen dro Kristian videre til Oppdal, og jeg kjørte hjem. Tålmodigheten var oppbrukt for lengst, og jeg ville heller gå på beina i sol enn på skitur i snødrev, vind og flatt lys.

IMG_7776

Ikke mye utsikt å skryte av på vei mot Storhøgdbua.

Jeg fikk meg en lang runde i Estenstadmarka denne fredagen, og hadde årets første tur til Liaåsen. Det var kaldt i lufta også her, men det var i det minste sol så jeg hadde to kaffepauser på denne turen. Den første ved Lomtjønna og den andre ved Estenstaddammen. Ved Lomtjønna hadde noen gått fra et bål som fortsatt brant lystig. Greit nok at det fortsatt ligger en del snø i området, men man går da ikke bare fra et brennende bål hvor det fortsatt var mye kvist og greiner som skulle brenne??!! Før jeg forlot stedet sørget jeg for å pakke bålet fullt av snø slik at det sloknet. På kvelden var jeg en kjapp tur innom 3T for en styrkeøkt.

IMG_2446

Vinter og vår kjemper om overtaket i marka. Her fra Sellesmyra.

Lørdag morgen var jeg tidlig ute og labbet avgårde på Ladestien. Ladestien er alltid et populært turmål, men særlig om våren er det mange som søker mot sjøen og tidlig vår. Jeg var såpass tidlig ute at jeg fikk gå i fred for det meste. Turen gikk fra Korsvika til Sjøveien hvor jeg hadde en kald kaffepause før jeg returnerte til Korsvika for en siste kaffesup ute i solen.

Siden sola nå også hadde funnet veien til hytteområdet kjørte jeg oppover igjen denne ettermiddagen etter først å ha vært på 3T og spinnet i 50 minutter og kjørt litt styrke. Det gjelder å utnytte «byferien».

IMG_7816

Ladestien påskeaften.

 

 

Advertisements

Småturer på hytta og hjemme

Jeg ligger langt etter med turrapportene, så her kommer en samlepost over diverse småturer hjemme og på hytta.

Lørdag 28. mai

Skyer og regn hele dagen, så dagen ble tilbragt innendørs med å lese aviser på nett, beise et tv-bord i furu, som jeg har fått gratis på finn.no, samt en vegg. Snart er alle veggene på stua hvitbeiset. Mot kvelden klarnet det opp og jeg tok en kjapp kveldstur opp til Bergsveinbua. Herlig med frisk luft etter en hel dag inne.

IMG_5688

Søndag 29. mai

Skyene hadde i løpet av natten samlet seg over Holtålen igjen og det regnet nesten ustoppelig til utpå ettermiddagen. Da var jeg snar til å komme meg  ut. Kjørte til stadion på Holla og gikk en runde i «skiløypene» på Hollvollan. Der det lå en tjukk såle av snø for et par uker siden var det nå snøfritt. Våren er her!

IMG_5701

Onsdag 1. juni

Skyene holdt stand hele dagen, men plutselig klarnet det opp i tre-tiden. Da ble planene om en treningsøkt på 3T forkastet og i stedet ble det en tur i marka med innlagt middag på Estenstadhytta. Varmt og godt i solveggen der. Hjemturen gikk via omveier, så det ble da en bra tur av spontaninnfallet.

IMG_5594

Torsdag 2. juni

Godværet fortsetter og lysten til å trene inne er liten. Kjæresten og jeg går derfor en tur på Svarthammaren i nærområdet hans. Flott utsikt over Klæbu på toppen, men varme = hetedis, så den lange sikten er borte. Returen la vi om Byatjønna der vi tok kaffepause nummer to for kvelden. Litt rot på veien ned da vi prøvde å ta en ny vei hjem, men vi fikk da omsider rota oss inn på rett spor igjen.

IMG_5610

 

 

Årets første til Liaåsen (429 moh)

Våren har ikke vært spesielt varm i Midt-Norge, men enkelte dager har vært deilige. Sist onsdag var en slik dag, og jeg ruslet meg derfor en tur til Estenstadmarkas høyeste punkt; Liaåsen etter  jobb.

Vet ikke helt hva jeg hadde ventet meg, men at det skulle ligge så mye snø i marka som det faktisk gjorde, hadde jeg iallefall ikke ventet. Allerede før jeg nådde Lomtjønnmyrene lå det fortsatt en tykk såle av snø på bakken. Jammen komprimerer de snøen hardt disse løypemaskinene.

IMG_5515

Fortsatt snø i marka.

Dermed ble det en vandring på rester av vinterens skiløype og bare flekker og gjørme innimellom. Det var ikke mye folk ute i marka denne ettermiddagen, så jeg fikk rusle i fred.

På Liaåsen er det like lite utsikt som det har pleid å være, så at man er på markas høyeste punkt er det lite som vitner om.

Returen gikk om Austlia og ned halve Styggdalen og deretter på demningen mellom dammene. Begge dammene er nå isfrie og all snøen som lå rett ovenfor dammene for bare halvannen uke siden er smeltet. Heldigvis. Masse hvitveis å se og bjørka har lysegrønne mudeører. Det er visst vår – til tross for mye snø i de øvre delene av marka og jevnt over lave temperaturer.

IMG_5526

Estenstaddammen – endelig uten is på.

Snørik vår i marka

Forrige lørdag forlot jeg hytta og vendte tilbake til byen i håp om å finne vår i marka. Råtten snø, vind og regn i fjellet ga ingen grunn til å bli selv om meldingene for søndagen var bedre enn de dagene jeg var der.

Søndag formiddag parkerte jeg på Bekken og hadde tenkt meg til Liaåsen, høyeste punkt i Estenstadmarka. Sola hadde endelig kommet til Trøndelag og vinden hadde løyet noe, så jeg så frem til en fin dag i marka.

IMG_5395

Tømmerholtdammen hvor isen er i ferd med å gå.

Det begynte riktig så fint med bar vei opp til Kvernhusflata. På vei mot Styggdalen møtte jeg på en solid såle av snø, men jeg kom meg opp – med et nødskrik. Så veldig mye lenger opp kom jeg imidlertid ikke. Allerede i første motbakke etter at jeg tok av fra stien inn i Styggdalen lå det så mye hardpakket snø at jeg ikke så meg råd for å ta fatt på den. Jeg hadde slitt med glatte sko på snøen opp bakken mot Styggdalen, og bakkene som ventet meg opp mot Lomtjønna er brattere enn den jeg nettopp hadde kommet opp, så jeg gadd ikke engang prøve. Skulle tatt med piggsko eller brodder i sekken!

IMG_5393

Rett ovenfor dammene, og det er såpass mye snø enda!

Dermed ble det å returnere nedover i marka og jeg gikk mot dammene og deretter på kryss og tvers i så godt som snøfrie områder. Merkelig at det skal være så enorm forskjell innenfor samme område, men slik er det. I de nedre delene i marka så jeg årets første hvitveis – endelig! Intet hvitveisteppe enda, men det varer nok ikke lenge før bakken er dekket av en stort hvitveisteppe. Det er en herlig tid vi er inne i! På denne turen fant jeg også Estenstadmarkas egen «Trolltunge». Jeg visste ikke at den fantes før jeg så et bilde av den for noen måneder siden. Skjønte umiddelbart hvor den måtte befinne seg sånn ca, så når jeg nå befant meg i området var det ikke noe problem å finne «tunga». Jeg gikk IKKE utpå tunga. Den ser kanskje ikke så imponerende ut på bildet, men spissen var smal nok og høyt nok oppe til at høydeskrekken tok meg.

IMG_5411

Estenstadmarkas «Trolltunge».

Rossmorunden

I noen år var det en tradisjon for meg å gå «Rossmorunden» i Estenstadmarka rundt påsketider. Så ble det stopp, i hele 3 år faktisk, før jeg gikk runden igjen sist søndag. Det angret jeg ikke på!

Runden er en tur som egner seg best før snøen er helt borte, altså på restene av vinterens skiløyper. Dette fordi turen går i mye myr og delvis svært våt myr.

IMG_5114

Overraskende flott skiføre på myrene ved Lomtjønna.

I de nedre delene av Estenstadmarka (dvs området mellom Bekken og Lomtjønna sånn ca.) er det etter min mening ikke skiføre lenger. Knallharde isløyper der hvor det enda ligger «snø». Lenger opp var det overraskende bra føre, men så varmt som det er for tiden går det nok ikke lang tid før også den snøen er borte.

IMG_5130

Sol og varme tærer på skiløypa på Fåfengmyran.

Søndag var det fantastisk vær, så det passet fint å gå Rossmorunden som tar ca 3 timer i ren gangtid. Som alltid ble det en pause på trammen til hytta ved Leiråsen før jeg gikk videre og etterhvert fikk nydelig utsikt mot fortsatt kritthvite fjell i øst. Turen fortsatte deretter ned til Styggdalen og videre til dammene hvor dagens andre og siste pause ble tatt.

IMG_5117

Hytta ved Leiråsen. Pause i sol og vindstille her kan aldri bli feil.

Det var ikke så mange jeg møtte på min ferd rundt Rossmo, men da jeg kom ned til dammene krydde det av folk overalt. Det var ikke bare jeg som ville nyte godværet ute denne søndagen.

De sportslige utskeielsene ble avsluttet med en times styrketrening på 3T. En helt perfekt søndag, spør du meg!

IMG_5125

Isen er i ferd med å gå på Tømmerholtdammen.

Grå påske med glimt av sol

Værmessig kan påsken 2016 bare glemmes, men unntak av 2. påskedag. Makan til grått og kjipt vær! Etter å ha jobbet som en tulling siden medio januar hadde jeg sett fremt til en uke på fjellet i pent og varmt vær. Det er jo lov å håpe?! En uke på fjellet ble det, men været ble ikke akkurat som håpet.

IMG_5065

Gråvær, men vakkert lys på denne skituren likevel. Bergsveinbua er synlig rett i overkant av skogen (midt i bildet).

Pga det dårlige værvarselet dro jeg ikke på hytta før mandag ettermiddag. By-heimen hadde definitivt behov for at husmora tok i et tak etter at jeg bare har sovet, dusjet og spist hjemme siden midten av januar, så palmehelga ble benyttet til husarbeid og trening på 3T, samt en liten gåtur i regnværet.

IMG_0623

Palmehelgens trimaktiviter (i tillegg til husarbeid).

Etter det ventet fjellet på meg. Til tross for at været ikke var så mye å skryte av ble det en skitur hver dag. Så mye inneliv som det har vært i vinter pga jobben, kan jeg ikke la litt gråvær hindre meg i å være ute og få litt trim. Langfredag ble skituren imidlertid bare 300 meter. Det kladdet så inn i …. at jeg snudde etter 200 meter og fant frem gåsko i stedet. Påskeaften var det fortsatt litt kladding, men vi fikk oss en liten skitur til tross for dette. Snøforholdene rundt hytta varierer utrolig mye. I skogen er det masse snø, oppe på snaufjellet virker det som om all snøen har blåst bort. Det begynner etterhvert å bli mulig å gå på ski utenfor løype, så vi valgte stort sett løype opp på fjellet og løssnøkjøring ned igjen. Jeg er ikke veldig glad i nedoverbakker på ski så å kjøre i løssnøen utenfor oppkjørte spor bremser farten såpass mye at selv jeg kommer meg tilbake til hytta uten varige psykiske mén. En annen fordel med å kjøre i løssnøen i skogen er at man ser hvor rikt dyrelivet rundt hytta er. Masse, masse spor å se i snøen. For det meste var det rype- og harespor vi så, ispedd noen få revespor. Dyrene som setter igjen fotavtrykkene er mer sjeldne å se, men vi har observert hare flere ganger på hytta og skremt opp ryper på flere turer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stort gråere blir det ikke på fjellet. Her er vi ved Storhøgdgruva.

Onsdagen var påskens lille lysglimt den tiden jeg var på hytta. Da fikk vi noen få timer med vidunderlig blå himmel og sol. Fantastisk etter alt gråværet og alle skiturer i flatt lys.

IMG_5023

Endelig sol!!

Ellers besto påsken av mye god mat og drikke, snop og total avslapning. Bare det å sove til man våknet av seg selv var ren og skjær luksus etter å ha startet på jobb 06.15 i lang tid. Kullgrillen ble også fyrt opp for første gang i år i påsken. Bare pølser på grillen, men det skal vel bli litt mer avanserte retter etterhvert som våren og sommeren kommer sigende.

IMG_5013

«After ski» ute på trass i halvveis sol.

Første påskedag returnerte vi til byen. Jeg synes alltid det er greit å ha en dag hjemme før det braker løs på arbeid igjen, og selv om 2. påskedag ble påskens beste dag rent værmessig er det jo fullt mulig å nyte godværet i byen også. Jeg bor så nære marka at det bare er å rusle hjemmefra, hvilket vi også gjorde. Skiløypa i de nedre deler av Estenstadmarka er ikke spesielt farbare med ski på beina lenger, men til fots var det glimrende å gå. Kaffe og sjokolade ble inntatt på en liten høyde i sola. Herlig med en liten snøfri flekk i sola! Selv om det har vært en fin vinter med flere flotte skiturer, kjenner jeg at jeg nå begynner å bli klar for vår. Jeg håper fortsatt på noen flere skiturer på fjellet, men i lavlandet må våren veldig gjerne komme nå. Jeg er klar!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Grå himmel, flatt lys og lite snø over tregrensen. Under tregrensen er det godt med snø.

Som en siste påskeinnspurt før jobben igjen tok kontrollen over livet mitt ble det en styrkeøkt på 3T. I vinter har det kun blitt «vedlikeholdstrening» på styrketreningen. Mer rekker jeg ikke når jeg jobber 12-13 timer alle hverdager og ofte er på hytta i helgene, men jeg tror det er nok til at jeg ikke taper muskelstyrke.

IMG_5097

Fornøyd med sol og varme på påskens siste dag.

Bynære turer i Trondheim

Hjemmehelg og friluftsopplevelser i bynære strøk er ikke så verst det heller. Jeg elsker fjellet, men jeg tror jammen jeg elsker skogen like mye. To forskjellige friluftsopplevelser, men begge gir mye; på hver sin måte.

Trolsk stemning i Estenstadmarka en november-ettermiddag.

Trolsk stemning i Estenstadmarka en november-ettermiddag.

Allerede fredag etter jobb var jeg på tur i nærmarka mi. Etter noen pyton dager på jobb trengte jeg å få luftet vettet litt. Nydelig vær ga meg  flotte fargeopplevelser idet sola gikk ned, og det var godt å kjenne den kjølige høstluften mot ansiktet mens ukas gruff ble tonet litt ned.

Lørdag var det tid for husmortimen på formiddagen. Deretter ble det en liten runde på Ladestien i finværet før styrketrening for overkroppen sto på programmet. Halv seks på en lørdag kveld trodde jeg at jeg skulle få ha treningssenteret for meg selv. Den gang ei. Det var stappfullt! Har ikke ungdommen en fest å være på i disse dager??

Solnedgang på Ladestien.

Solnedgang på Ladestien.

Søndag opprant også med fantastisk høstvær. Dere som har fulgt bloggen min en stund, vet at jeg ikke liker å gå i kø, og jeg antok at det var folksomt rundt markahyttene. Jeg kjørte derfor til Trolla og gikk en rundtur derfra med innlagt kaffepause ved Svarttjønna. Lite folk å møte på, og Svarttjønna fikk jeg ha helt for meg selv. Lav novembersol varmet enda, så det var rett og slett herlig å sitte der ved tjernet og bare være til.

Deilig søndag ved Svarttjønna.

Deilig søndag ved Svarttjønna.

På veien tilbake til Trolla passerte jeg Damhaugen. Hvis ikke jeg har vært helt blind når jeg har vært der før, så har de satt opp en ny grillhytte der. Såvidt jeg kunne se var den åpen og riktig så flott.

Etter en forfriskende tur i Trollamarka var det igjen klart for en runde på 3T. Denne gangen var det bein og rumpe som skulle få kjørt seg. Selv om kneet mitt er relativt bra nå, er det viktig å opprettholde både styrke og stabilitet  siden kneet aldri blir 100%. Ifølge fysioterapeuten min er styrketreningen jeg legger ned forskjellen på å kunne gå i fjellet  og å sitte i sofaen med smerter. Valget er lett! Tanken på fremtidige fjellturer er min motivasjon for å gidde å trene styrke.

På kjente stier og tanker om mestring

Etter en ukes slaraffenliv på en solseng i Playa de Muro var jeg hjemme i Norge igjen lørdag kveld. Heldigvis var det lettskyet med gløtt av sol i stedet for det evinnelige regnet, og «finværet» holdt seg også til søndag. Dermed var det klart for tur i Estenstadmarka igjen. Det er en liten evighet siden jeg sist var på tur her, så det var jammen på tide, men det er kanskje slik det blir når man har kjøpt seg hytte og tilbringer helgene der, samtidig som opptrening av kneet krever utallige besøk på 3T?

Liaåsen, høyeste punkt i Estenstadmarka, var dagens turmål. Mens omlag 4.000 personer gikk i kø i Bymarka på Topp 7 valgte jeg nærmarka mi hvor jeg slapp  gå i kø.

Til tross for en lettskyet himmel med solgløtt underveis syntes jeg det var kaldt. 10 grader og sur vind. Det er ikke mye sommer over det.

Det er ikke så mye utsikt p åLiaåsen, men littegrann er det - mot øst.

Det er ikke så mye utsikt på Liaåsen, men littegrann er det – mot øst.

Vær eller ikke vær, det var deilig å være på tur i marka igjen, og mens jeg går og rusler sånn alene rekker jeg å tenke mange tanker. På denne turen var det mestring som dominerte tankene. Sikkert inspirert av de mange tusen som gikk Topp 7 etter merket og tilrettelagte stier. I løpet av de årene jeg har hatt marka som min «lekegrind» er det ingen tvil om at stadig flere bruker marka aktivt. Før kunne jeg ofte gå alene i marka (om jeg unngikk veien opp til Estenstadhytta), men det er vanskelig i dag, selv midt i uka. Ut fra et folkehelseperspektiv er dette en gledelig utvikling. Imidlertid har jeg også registrert at det i løpet av årene har blitt stadig større grad av tilrettelegging. Personlig er jeg ikke så glad for dette. Delvis fordi tilrettelegging betyr ytterligere inngrep i naturen, men mest fordi følelsen av mestring umulig kan bli den samme når alt legges til rette for at man skal slippe å tenke og slite. Når det er skilt overalt og stier lages og klopplegges i hytt og pine for at man ikke skal bli gjørmete på buksa si, og vegetasjonen tas ned, da mister turen en viktig dimensjon, nemlig følelsen av å mestre.

Jeg var klar over at følelsen av mestring var viktig i mitt friluftsliv, men eksakt hvor viktig den var, det skjønte jeg ikke før legen som opererte kneet mitt, sa at jeg kom til å slite med å komme meg på toppturer etter operasjonen. Med de ordene kom erkjennelsen av hvorfor jeg hele tiden driver og utfordrer meg selv på toppturer hvor blant annet steinur-hatet og høydeskrekken får kjørt seg (innenfor rimelighetens grenser. Jeg tar aldri unødige sjanser). Utsikten fra toppen av et fjell er selvsagt en viktig drivkraft, likeså at jeg liker å slite og svette, men den viktigste grunnen til at fjelltoppene lokker på meg, er at jeg i løpet av disse turene stadig får følelsen av å mestre, av å klare av å tøye grenser.

På vei ned mot Styggdalen med utsikt over Trondheim.

På vei ned mot Styggdalen med utsikt over Trondheim.

I ettertid har jeg skjønt at mestring har vært viktig i alle de årene jeg har hatt friluftsliv som hobby. Jeg har bare ikke vært det bevisst underveis. Det begynte med at jeg måtte gjøre meg kjent i Estenstadmarka. Kart ble innkjøpt, og litt etter litt ble jeg kjent overalt i marka. Enda mer så da jeg begynte med turorientering. For en deilig følelse å finne frem ved hjelp av kart. Det hadde jeg aldri trodd etter de mislykkede orienterings-gymtimene på barneskolen der jeg aldri fant postene, og gjerne gikk i motsatt retning av dit jeg burde gått. Etterhvert utvidet jeg områdene jeg gikk tur i, og mestringsfølelsen var stor da jeg fant frem  i helt ukjente områder. Etter noen år som markatraver kom min første fjelltur (faktisk en topptur av alle ting), og det var kjærlighet fra første tur. Jeg visste med en gang at jeg måtte tilbake til fjellet, og siden har jeg oppsøkt fjellet igjen og igjen. Jeg har vært på utallige topper og jeg har vandret rundt toppene, enten med telt i sekken eller med en DNT-hytte i sikte. Jeg har vandret alene og jeg har vandret med venner og på fellestur. Aldri er nærheten til naturen, turgleden og mestringsfølelsen større en når jeg går alene. Når jeg går alene har jeg kun meg selv å stole på. Jeg må finne veien, jeg må finne en god leirplass, jeg må finne rent vann, og jeg må komme meg opp og ned på toppene uten å skade meg. Kort sagt: jeg må fikse turlivet helt på egen hånd.

Hvor blir det av mestringsfølelsen hvis alle stier skal merkes og tilrettelegges så man nesten kan gå tørrskodd overalt?  Javel, så ble jeg gjørmete på gårsdagens tur, men jeg fikk iallefall trent balansen når jeg prøvde å gå mest mulig tørrskodd mellom gjørmehullene. Mulig at andre mennesker ikke tenker som meg. Muligens er det tilrettelegging som skal til for å få folk ut på tur, men jeg skulle ønske at flere turde å utfordre seg selv og ikke alltid tråkke i samme oppgåtte  spor som alle andre.  Premien er følelsen av å mestre og ikke minst en mye flottere naturopplevelse.

Skogtur igjen – endelig

Dårlige forhold for de som liker å gå på ski.

Dårlige forhold for de som liker å gå på ski.

I dag ble det omsider en liten tur i skogen igjen. Det er en evighet siden sist da kneet mitt har vært lite samarbeidsvillig siden medio september. Skigåing er utelukket for øyeblikket, men jeg håper at jeg innen påske skal kunne klare å gå noen små turer på ski. I Estenstadmarka er det for øyeblikket usedvanlig dårlige forhold for skigåing, men perfekt for å gå fottur oppå gamle, steinharde løyper, og det var akkurat hva vi gjorde da vi ble klar over hvilken elendig forfatning løypene er i. Jeg hadde egentlig planlagt en tur på vei i skogkanten, men ble veldig glad for at turen kunne gås i skogen uten å ødelegge noen skiløyper. Jeg savner virkelig friluftslivet selv om jeg i hverdagen prøver å ikke tenke for mye på det. Da blir jeg hakke gal. Jeg er på ingen måte inaktiv selv om jeg ikke kan utøve friluftsliv i den grad jeg ønsker. 3T er hyppig besøkt både for styrketrening og for cardio på spinningsykkel eller ellipsemaskin, men det kan ikke erstatte friluftslivet. Dog – det er bedre å trene inne enn å sitte stille i sofan hver eneste kveld. Om ikke annet vil treningen sette meg bedre i stand til å gå i fjellet når den dagen kommer.

Sol og blå himmel har ikke vært hverdagskost i det siste, så da får vi bære over med at det blåste hatter og votter i dag.

Sol og blå himmel har ikke vært hverdagskost i det siste, så da får vi bære over med at det blåste hatter og votter i dag.

Lange turen ble det ikke i dag. Det gjelder å ikke bli overivirig bare fordi kneet ikke verker som besatt, men tur er tur, og liten tur er bedre enn ingen tur! Sola varmer igjen og dagene blir stadig lengre. Deilig!

Søkkvåt ettermiddagstur

Det finnes dager da man totalt feilberegner været og slett ikke har på seg optimale turklær. I dag var en slik dag da jeg skulle ta meg en kjapp tur i marka etter jobb. Litt regn gikk etterhvert over i godt, gammeldags pissregn, og jeg endte opp med et par softshellbukser som i løpet av 55 minutter hadde trukket så mye vann at det var såvidt de hang på hoftene. Det er i slike stunder man priser seg lykkelig over at man etter turen kan låse seg inn i en varm leilighet i stedet for at man må krype inn i et telt.

Vått i Estenstadmarka i ettermiddag.

Vått i Estenstadmarka i ettermiddag.