Tag Archives: Femundsmarka

En snarvisitt i Femundsmarka

Femundsmarka ligger en knapp times kjøretur fra hytta, men til tross for dette har jeg nesten ikke vært på tur der. Søndag 9. juli skulle jeg bøte litt på det med en  dagstur fra Langen Gjestegård til Lorthølbua. Dette området er en del av Femundsmarka, men ligger utenfor nasjonalparken. Når vi likevel skulle på tur i dette området, insisterte jeg på å utvide turen littegrann med en tur oppom Femundsåsen for å krysse av toppen på Røros-lista som jeg samler etter.

IMG_0737

Femundsåsen. Ikke noen storslagen utsikt, men nå er iallefall toppen krysset av på Røros-lista.

Vi parkerte bilen på gjestegården (20 kr/døgn) og begynte turen med å kikke på noen informasjonstavler over området vi skulle inn i samt nærliggende områder. Fra Langen fulgte vi merket sti, eller egentlig kjerrevei (iallefall i begynnelsen) i retning Ljøsnåvollen.

IMG_0721

Infotavler ved starten av stiene som begynner ved Langen.

Til å begynne med er det en del stigning før stien/kjerreveien flater ut. Idet stien flater ut begynner jeg å kikke etter en mindre sti i retning Femundsåsen, men finner ingen i det området jeg mener den skal være ut fra kartet. Vi trenger imidlertid ikke gå langt før vi kommer til et skilt hvor det står «Linnés rute + et årstall som jeg ikke husker). Her går det en sti i riktig regning, og jeg antar at den vil lede oss til topps. Ganske riktig! Etter 10-15 minutter kommer vi til en toppunkt hvor det er lagt ut en liten trimbok. Femunden kan skimtes mellom trærne, det samme kan Viglfjella, men det er ikke all verden til utsikt på denne lave skogtoppen (784 moh).

IMG_0729

KE studerer kartet mens Mira lurer på om vi ikke skal gå snart. Tror jeg hvertfall…

Vi kommer oss kjapt ned til kjerreveien igjen som nå begynner å helle svakt nedover. Etterhvert begynner det også å bli bløtere og til tider er det som en liten bekk renner i stien. Det er dog ikke noe problem å gå her selv om det til tider er litt vått. Det første vannet vi kommer til er Litlangtjønna og her får jeg for første gang se en av tømmerrennene som Femundsmarka er så kjent for (i tillegg til villmarksfølelse og godt fiske selvsagt).

IMG_0763

Tømmerrenna ved Litlangtjønna.

Tømmerrennene ble i sin tid benyttet til å frakte tømmer fra områdene rundt Femunden til Røros. Kobberverket hadde et enormt behov for tømmer for å holde smelthyttene i gang, og alt trevirke rundt Røros var for lengst hogd ned. Løsningen ble derfor å hente tømmer lengre unna og få transportert dem vannveien til Røros via tømmerrenner som forbandt vannene mellom Femunden og Røros.

IMG_0757

Femundsmarka er kjent for mye stein i tillegg til fiske og kanopadling.

Jeg elsker å ferdes i områder hvor jeg kjenner historiens sus samtidig som det er flott natur å nyte. I Femundsmarka får jeg begge deler, og i så nydelig turvær som vi har denne dagen er det bare å nyte og samle minner til å ta frem når vinterens mørke knuger.

Vi fortsetter fra Litlangtjønna til nordenden av selve Femunden. Nordenden er en smal tarm av en ellers enorm innsjø, så vi får ikke noe inntrykk av størrelsen på Femunden, men det er heller ikke så nøye. Femunden går ingen vei, og vi kan ta den nærmere i øyesyn fra annet hold senere. I dag er det nok å bare nyte sola, naturen og Miras selskap.

IMG_0751

Spellflåte. Denne er en kopi av de som ble brukt for å frakte tømmeret over små og grunne vann.

Vi finner oss en flåtelignende gjenstand ved bredden av innsjøen og beslutter kjapt at dette blir dagens lunchplass selv om det blåser mer her er inne  i skogen. Flåten kalles spellflåte og er en kopi av de flåtene som ble benyttet i tømmerfløtingen for å dra tømmer som var lunnet sammen over små og grunne vann. Flåtene var i bruk helt frem til 1940-tallet. Restene av en original flåte ligger ved siden av kopien som er bygget i nyere tid.

IMG_0771

Ved Lorthølbua.

På vei hjem legger vi turen innom Lortholbua som er en åpen bu til fri benyttelse såfremt man forlater bua i minst like god stand som man fant den. Siste biten opp til bua (og tilbake til hovedstien igjen) går langs en tømmerrenne, og jeg må innrømme at jeg synes det er spesielt og virkelig artig å gå her. Vår nære forhistorie blir virkeliggjort på en helt annen måte når man ser det man ellers bare leser om.

IMG_0761

Mira aner vel ikke noe om historiens sus der hun står og skuer utover villmarka.

Turen hjem går ad samme vei som vi kom, dog uten omveien opp på Femundsåsen. Femundsmarka har vist seg fra sin beste side denne dagen, og jeg gleder meg til å se mer ved en senere anledning. Jeg begynner å forstå de som kommer tilbake år etter år – selv uten at jeg har fisket på turen, for det er selvsagt fisket som trekker de fleste til Femundsmarka.

IMG_0777

På hjemvei mellom enorme steiner.

Blant furu og kampesteiner

Flensmarka er Femundsmarkas lite kjente nabo, men med mange av de samme kvalitetene, bare mindre folk, er det jeg hører om dette området. Sounds good to me!! I et års tid har jeg hatt lyst til å dra på tur i Flensmarka, men først fredag som var kom jeg meg omsider avgårde. Bare en dagstur i denne omgangen for å sondere området + at jeg ikke ville belaste leggen med full oppakning på ryggen enda. Muskelrupturen må ha vært ganske liten siden leggen fort ble brukbar igjen, men det er ingen grunn til å pøse på med belastning så kort tid etter skaden.

IMG_1145

Fra starten av turen. Åpen furuskog i et landskap av lyng og mose.

Sola strålte fra nesten skyfri himmel og gradestokken viste 14 behagelige grader da jeg begynte på skogsveien innover fra veien som går mellom Røros og Synnervika. Utover dagen skulle temperaturen stige ytterligere, så det ble mer enn varmt nok for meg som er en fryspinn og som ikke helt stoler på at våren virkelig har kommet og derfor hadde kledd meg litt for godt.

Jeg regnet ikke med å møte mange mennesker i marka denne dagen siden det fortsatt er mellomsesong og mange tror at det er umulig å ferdes i området. Dessuten var det tross alt arbeidsdag for folk flest. Jeg fikk rett. I løpet av de 6-7 timene jeg var på tur møtte jeg ikke ett eneste menneske. Å få lov til å være på tur i nye områder er for meg ren terapi. Jeg er mye mer tilstede i nuet når jeg går på nye stier enn når jeg ferdes i kjente trakter. Kanskje ikke så rart siden man ikke kan gå på «autopilot» i nye områder?

IMG_1148

Stien går mellom og over steiner av varierende størrelse.

Det er mange vann og tjern i Flensmarka, store og små, så jeg skjønner at fiskeglade trives her inne. Allerede i løpet av en halvtimes tid støtte jeg på det første vannet; Nedre Olbekktjønna. Deretter lå Øvre Olbekktjønna og speilte seg i solen. Selv om stien jeg gikk på ikke gikk helt nede ved vannene var det ikke langt å gå ned, men jeg droppet det på tur inn i marka og gikk heller nedom Nedre Olbekktjønna på vei tilbake til bilen sent på ettermiddagen.

IMG_1173

Ved Nedre Olbekktjønna på vei ut av marka. Flenskampan ruver godt i bakgrunnen.

Innimellom disse vannene ligger det spredt enorme steiner i landskapet. Minner fra den siste istid, regner jeg med. Dette sammen med spredt furu- og bjørkeskog gjør Flensmarka til et vakkert område. Et lite paradis faktisk når det er så lite folk som ferdes her inne. Det skal visstnok også finnes store områder med blokkmark i området, men på min tur her inne så jeg ikke noe til det.

En drøy time etter start tok jeg en kaffekopp ved et lite tjern før jeg ruslet videre til Grådalsbua som Statskog eier. Grådalsbua står åpen for alle, og iflg. hytteboka ble den totalrestaurert i 2012. I finværet var det ingen grunn til å sitte inne i bua, så jeg hentet bare ut hytteboka før jeg satte meg på trappa og spiste lunch og tok livet helt med ro. Trappa er sørvendt og sola sendte generøse, varme stråler ned på meg, så det ble en lang pause før jeg ruslet videre i retning Langtjønna.

IMG_1159

Grådalsbua. Riktig så trivelig til ei åpen bu å være.

Planen var å gå til Sellesdalsbua for å se hvordan den ser ut, men så langt kom jeg aldri. Først gikk jeg litt for langt (lurt å lese kartet ordentlig vettu!), deretter turde jeg ikke prøve å komme meg over bekken som renner mellom Langtjønna og Rundtjønna. Snøsmeltingen er såvidt ferdig her i de lavereliggende områdene og alle bekker er fortsatt store, så jeg snudde i stedet for å risikere å få fjellskoene fylt med vann.

IMG_1167

Ved rundtjønna etter å ha bomma litt på stien til Sellesdalsbua. Stenfjellet i bakgrunnen.

Dermed returnerte jeg til Grådalsbua hvor jeg på nytt slang ræva nedpå trappa og koste meg i sola mens småfuglene kvitret rundt meg. Turen gikk videre til Stortjønna. Her ligger det enda noe snø og smeltingen pågikk for fullt med det resultat at sti og myr lignet mer på små vannbassenger enn fast grunn og improviserte bekker rant overalt. Jeg prøvde ikke å komme meg lenger inn i marka. Klokka viste allerede tre på ettermiddagen og jeg hadde kommet så langt inn som jeg hadde sett for meg at jeg skulle denne dagen. Klar for å returnere til sivilisasjonen var jeg imidlertid ikke enda, så jeg fant en enorm stein som var buet perfekt til å utgjøre ryggstøtte. Liggeunderlaget ble rullet ut, termos, svele og bok funnet frem, og der satt jeg bare og nøt stillheten (i den grad det er stille når man har tinnitus da),  sola og boka jeg hadde båret rundt på hele dagen. Den tynne trøya jeg hadde gått i ble tatt av og buksebena rullet opp til knærne. Årets første solings!

IMG_1169

Vått ved Stortjønna. Deler av Flenskampan sees i bakgrunnen. Et markant fjell med hele fire topper som sees i store deler av Flensmarka.

Smått om senn måtte jeg jo komme meg hjem. Jeg angret på at jeg ikke hadde tatt med telt og annet som behøves for en natt i naturen, men Flensmarka går vel ingen steder, så det kommer nye muligheter. Strålende fornøyd med en lang dag i et villmarkspreget område kjørte jeg nedom Synnervika før jeg returnerte til hytta. Der kunne jeg konstatere at isen på Femunden har gått og at padlesesongen kan starte for de som har kano eller kajakk.

IMG_1176

Isen på Femunden har gått og Fæmund II skal snart settes på vannet.

 

Langen Gjestegård i dagens Adressa

I dagens Adresseavis får Langen Gjestegård uhemmet skryt. Gratis kjempereklame må vel det være?!

Selv om min lenge etterlengtede tur i Femundsmarka trist nok endte nettopp på Langen sist tirsdag, kan jeg skrive under på at gjestegården er et trivelig overnattingssted som jeg gjerne besøker igjen. Ruta for neste års tur i Femundsmarka med kjæresten er allerede planlagt med utgangspunkt Langen, for jeg SKAL gå i Femundsmarka. Å ha stått på dørstokken til dette flotte området holder ikke, jeg vil innenfor også!

20130817-112744.jpg

Drømmen som brast

Sist lørdag dro kjæresten og jeg til Røros for å bli med en gjeng fra DNT Oslo på tur fra Røros til Elgå. Endelig skulle drømmen om Femundsmarka realiseres. Det ble en kortvarig drøm for etter to dager måtte jeg bryte turen ved Synnervika på grunn av gnagsår 😦 Hvordan jeg klarte å få et så solid gnagsår på hælen står for meg som et mysterium. Allerede før vi hadde gått så mye som en meter hadde jeg nemlig satt en Compeed på hver hæl og tapet over med to lag Tensoplast.

Vakre Røros.

Vakre Røros.

Vanligvis bruker jeg kun å tape med Tensoplasten, så kanskje compeed’en ikke var noen god idé som forebyggende behandling? Eller var det vekten av sekken (ca 10 kg.) som gjorde at jeg gikk annerledes enn vanlig som gjorde utslaget? Jeg vet ikke, men gnagsåret vokste seg stort og «fint» under alle de beskyttende lagene.  

Da vi kom til Langen Gjestegård ved Synnervika etter to dagsmarsjer, var gnagsåret så stort og så vondt at det ikke nyttet å gå videre selv om jeg satte på ny compeed og la over 3M Reston skumgummi hvor jeg klippet hull for selve gnagsåret. Når det til tross for denne behandlingen likevel gjorde skitvondt å dra på seg sko og gå, var det ikke annet å gjøre enn å innse nederlaget. Gnagsår hadde for første gang stoppet meg på tur og jeg felte mine tårer i frustrasjon og sorg. Drømmen om Femundsmarka brast idet jeg sto på dørstokken. Det var forferdelig å stå på kaia i Synnervika og se båten legge fra kai med de andre deltagerne ombord. Den snille og gode kjæresten min avbrøt turen sammen med meg selv om jeg sa (og mente) at han slett ikke trengte det.

Smelthytta ved Hyttelva,

Smelthytta ved Hyttelva,

Turen startet så fint. Aldri har jeg opplevd Røros i så deilig, varmt vær som sist lørdag. Vi kunne sitte ute og spise lunch og kaffen tok vi ute i en av Røros’ mange bakgårder. Ren og skjær idyll var det. Da de andre på turen ankom med toget fra Hamar hadde vi en guidet tur i bergstaden hvor guiden var en eldre, utrolig artig kar ved navn Leif Hagen (!). Deretter var det middag (av heller laber kvalitet) på Bergstaden Hotell før vi gikk tidlig til sengs.

Det er mye blomster å se utenfor hus i Røros, her utenfor en blomsterhandel.

Det er mye blomster å se utenfor hus i Røros, her utenfor en blomsterhandel.

Etter en deilig frokost på søndag (som veide opp for den dårlige middagen kvelden forut) starter vi turen sørover i retning Marenvollen klokka ni. Med på turen er en broket forsamling. To søsken fra Israel på 14 og 28 år, hvorav den eldste studerer i USA, og to damer fra Sveits; hvorav den ene snakket norsk etter 30 år her. Vi har også med oss ei norsk dame og hennes datter (som er halvt norsk) som bor i Brussel. Moren har gjennom årene virkelig gått inn for at datteren skal lære seg norsk og bli kjent med Norge og den norske kulturen, og hun har lykkes – ingen tvil om det. Datteren snakker flytende norsk og har sett mer av Norge enn mange nordmenn. Resten av gjengen er «vanlige» nordmenn. Det er dette som er noe av det fine med å være med på fellestur. Det man ofrer i form av stillhet, ro og frihet får man igjen når man blir kjent med mennesker man ellers aldri ville møtt: både fra Norge og andre land.

Smått skeptisk under tak mens regnet høljer ned.

Smått skeptisk under tak mens regnet høljer ned.

Værmeldinga for de kommende dagene er heller dårlig, og vi har ikke engang kommet oss ut av Røros før regnet høljer ned. Skikkelig styrtregn fra himmelens åpne sluser. Heldigvis går det over til «bare» godt gammeldags pissregn etter en stund, men vått er det helt til vi har passert over Skåkåsfjellet og kommet oss trygt over en bred bekk mellom Rundhaugen og Klettan. Da har klokka passert tolv og vi er litt over halvveis mot Marenvollen.

På Skåkåsfjellet i hustrig vær.

På Skåkåsfjellet i hustrig vær.

Finfin rasteplass.

Finfin rasteplass.

Idet vi slår oss ned ved bekken for lunch slutter det å regne. For en lykke! Vi luncher i tre kvarter før vi begir oss videre over Gråhøgda mot Marenvollen. Tidvis regner det en del, men vi har også mye oppholdsvær på resten av turen – til tross for truende mørkegrå skyer overalt. Etter drøye 7 timer (inkludert «10-minuttere» og 45 min. lunch) ankommer vi Marenvollen. To damer som er på tur på egen hånd har kommet før oss og fyrt opp i hovedhytta siden de visste vi skulle komme. Finnes det noe deiligere enn å komme til en varm hytte når man er våt, kald og sliten?!

Marenvollen.

Marenvollen.

Gruppen vår (som består av 12 deltagere + turleder) installerer oss på 2 rom med hhv. 6 og 7 sengeplasser. De to sveitsiske damene får sove i den lille hytten sammen med de først ankomne damene. Når alle er vel installert og har tatt en «kattvask»  blir det lapskaus til middag og  fruktcoctail til dessert. Hermetikk av beste sort 😉 For min del blir det kveld allerede klokka ni. Jeg blir mentalt sliten av så mye prat som 15 mennesker genererer og kryper til køys med sov-i-ro i ørene. De andre er ingen nattugler de heller, så lenge før ti  er det ro i hytta.

Reinlav og blomstrende lyng er en vakker kombinasjon.

Reinlav og blomstrende lyng er en vakker kombinasjon.

Neste dag starter vi klokken ti etter frokost og vask av hytta. Gårsdagens regn materialiserer seg i søkkvåte myrer hvor man nesten må slåss med myra for å få med føttene videre, og bekker og elver som er mye større enn normalt. For min del passerer jeg de uten problemer. Med vanntette fjellsko på beina og vanntette gamasjer over disse + staver til støtte er jeg over alle bekker og elver og på null komma niks.

Bra med vannføring i bekker som trolig er relativt små i tørrere vær.

Bra med vannføring i bekker som trolig er relativt små i tørrere vær.

Brua har fått kjenne naturkreftene.

Brua har fått kjenne naturkreftene.

Allerede fra starten av kjenner jeg gnagsåret på høyre hæl, men ser ikke helt at jeg kan gjøre så mye med det. Før vi gikk tok jeg av den gamle beskyttelsen og satte på ny compeed og nye lag med tensoplast over denne, så jeg trasker videre med en hæl som stadig blir verre å gå med.

Utsikt mot Harsjøen i nord.

Utsikt mot Harsjøen i nord.

Klokka ett stopper vi for lunch. Vi har vært heldige og hatt oppholdsvær hittil og vi håper det fortsetter. Lunchplassen har nydelig utsikt idet vi er oppe på snaufjellet. Nede i dalen er det enorme myrområder. Like greit at stien er lagt opp på fjellet. Det blir noen høydemetre ekstra, men trolig er det likevel lettere enn å gå i myra, særlig når de er så våte som nå. Lunchen blir på en drøy halvtime, og idet vi begynner å gå skjønner jeg at det kommer til å bli en laaaang tur til Fjølburøsta for min del. Gnagsåret minner meg om sin eksistens for hvert eneste skritt jeg tar. Til alt overmål begynner hælen også å verke. Jippi liksom.

På vei ned mot Gjetsjøen.

På vei ned mot Gjetsjøen.

Vi får noen regndråper på veien ned mot Fjølburøsta, men det stopper etter en stund. Siste korte stopp er for min del bare på et par minutter. Det er intet poeng i å stoppe opp for lenge nå, for da må jeg bare «gå varmt» gnagsåret igjen. Bedre å bare holde det gående og komme frem jo før jo heller. Veien ned til Fjølburøsta synes evigvarende og  jeg er taus som en østers. Akkurat nå har jeg mer enn nok med å takle smerten. Fem timer og førti minutter etter start fra Marenvollen er jeg endelig fremme ved den nedlagte DNT-hytta Fjølburøsta og den ventende maxi-taxi’n. Jeg tror ikke jeg hadde klart å gå helt til Langen Gjestegård i dag, så jeg er sjeleglad for at det er satt opp transport de siste 8 km.

Endelig fremme på Fjølburøsta.

Endelig fremme på Fjølburøsta.

På Langen Gjestegård er kjæresten og jeg heldige og får et dobbeltrom helt for oss selv. Veldig deilig med litt alenetid selv om det øvrige turfølget er særdeles hyggelig. Klokka seks serveres det middag som består av kortreist mat. Svinekoteletter fra griser som har gått på jordene like ved gården + tilbehør. Vertinnen forteller at de hadde problemer med å få grisene feite nok fordi de «trimmet» for mye der de endevendte hele jordet 😀 Til dessert  får vi en nydelig rabarbrasuppe (laget på rabarbra fra gården selvsagt) med vaniljeis. Deilig å få servert maten og ikke minst slippe å vaske opp.

Hovedhuset på Langen Gjestegård.

Hovedhuset på Langen Gjestegård.

Etter middag går jeg ned på rommet for å ta gnagsåret nærmere i øyesyn. Idet jeg tar av tape og compeed ser jeg at gnagsåret er mye verre enn jeg trodde, og jeg skjønner at jeg hadde vondt på dagens tur. Jeg blir sittende lenge og bare stirre og lure på hvordan jeg skal gripe det an.

Hva kan man si?

Hva kan man si?

Til slutt legger jeg på en ny compeed og 3M Reston skumpadding med hull for gnagsåret. Det hele tapes godt sammen med sportstape så det ikke skal dette av. Jeg håper at dette skal funke, men allerede idet jeg setter foten ned på gulvet kjenner jeg fortsatt at det gnager, og har ikke videre høye forventninger til å skulle stikke foten ned i fjellsko og gå i 4 timer dagen derpå. Sliten og lei av smerter tar jeg kvelden tidlig sammen med kjæresten og sovner umiddelbart, men ikke for lenge. Jeg våkner midt på natta og får ikke sove fordi jeg blir liggende og tenke over hvilke alternativer jeg har. Til slutt bestemmer jeg meg for å returnere til Røros og Trondheim neste dag fremfor å bli med  båten nedover Femunden med mindre hælen viser signifikant fremgang om morgenen. Det gjør den ikke 😦 Vi blir dermed med bussen ned til Synnervika sammen med de andre og står igjen på kaia idet Fæmund II legger fra kai. Bittert og surt er bare fornavnet og det er vanskelig å holde igjen tårene. Femundseventyret er over før det i det hele tatt kom igang. Den eneste trøsten er at jeg slipper å gå alene rundt på Røros mens jeg venter på toget til Trondheim, samt at Femundsmarka ikke forsvinner. Jeg kommer tilbake!!

Båten legger fra kai uten oss ombord :-(

Båten legger fra kai uten oss ombord 😦

På Røros er det i dag regnbyger og sur vind. Ikke like trivelig som sist lørdag altså. Vi går derfor innom museet i Smelthytta og slår ihjel litt tid der.

Tilbake på Røros.

Tilbake på Røros.

På museet Smelthytta.

På museet Smelthytta.

Lunchen ble inntatt på Schancebua.

Lunchen ble inntatt på Schancebua.

Toget på vei hjem blir rammet av raset ved Singsås, så fra Haltdalen til Støren må vi over i maxi-taxi’er før vi går ombord i et nytt tog som tar oss til Trondheim to timer etter rute.