Tag Archives: fridag

Skitur i eventyrskogen

Det er ikke bare på hytta det har kommet mye snø. Også i og omkring Trondheim ligger det masse, herlig snø nå. Det, kombinert med en fridag etter altfor mye jobbing den siste halvannen måneden, betydde en skitur. Turen ble lagt til Nordmarka i Klæbu, et område jeg synes er fantastisk flott. Under snøen ligger myrer og opp av disse stikker gamle, krokete furuer. Legg til sol bak et tynt slør av skyer og null mennesker; da har du oppskriften på en relativt grei dag ute.

IMG_1607

Skiløyper som slynger seg over vakkert myrlandskap.

Dagen begynte ikke så bra, og jeg trodde fridagen måtte kastes bort på sofaen pga utmattelsessymptomer. Heldigvis «lettet» hjernetåken litt på formiddagen, og jeg bestemte meg kjapt for å gjøre et forsøk på tur. Det gikk bedre enn fryktet, og turen gikk relativt greit. Jeg skriver relativt fordi jeg strengt tatt suger på ski. Annet er vel heller ikke å forvente siden jeg har hatet ski fra jeg var liten og inntil for noen år siden da jeg bestemte meg for å snu tankemønsteret mitt på dette området. Man blir liksom ikke spesielt god til å gå på ski av ikke å gå på ski. Likevel… jeg prøver å ta igjen litt av det tapte og drite i om teknikken er dårlig og at jeg er håpløs kjerring i nedoverbakker. Gleden over å være ute i vakker natur og få trimmet kroppen litt kan ingen ta fra meg.

IMG_1611_1

Utsikt mot Jervfjellet.

Og snakk om vakker natur; i dag var det virkelig eventyrvakkert i Nordmarka. Kritthvit snø, blå himmel (hvertfall delvis), fine spor og trær tunge av nysnø. Det var som å gå i et maleri. Og alt dette hadde jeg heeeeeeelt for meg selv. Snakk om å være rik!

IMG_1610_1

Eventyrskog.

Reklamer

Tung tur på inneklemt fridag

Noen turer er bare tunge, uten at rutevalg eller tung sekk har noe med det å gjøre, og mandagens tur var en slik tur. Hadde fri fra jobben og dagen skulle brukes i skogen. Sola skinte fra skyfri himmel når jeg våknet, men innen jeg kom meg ut døra var det helt overskyet og en sur vind. La i vei opp motbakkene fra Bekken med Liaåsen som mål. Hadde lyst til å se hvor mye snø som var smeltet siden sist jeg var oppover der. Svaret på det spørsmålet ble deprimerende lite. Før jeg i det

Liaåsen siste dagen i april. Benken har i det minste kommet frem nå, men fortsatt mye snø

hele tatt hadde kommet inn i Styggdalen møtte jeg snøen og det ble å kjempe seg oppover i «slushsnø». Heldigvis datt jeg ikke gjennom sånn som i Brattåsen på lørdag, men det er likevel blytungt å vasse rundt i 5-6 cm. slush. Får liksom ikke noe grep og fremdriften blir heller dårlig. Legg til et dårlig kne og elendig pust pga «trang» brystkasse, så var det ikke noen topptur akkurat. Kaffepausen på Liaåsen ble av det korte slaget. Til tross for at jeg dro på meg min lette dunjakke frøs jeg som en hund, så etter kort tid gikk jeg i retning Austlia og Estenstaddammen.

Er en stund til denne snøen smelter...

Var litt lunere ved dammen, så her ble det ny kaffepause. På vei hjemover la jeg merke til små bobler i vannet, og ved nærmere ettersyn krydde det av frosker der som parret seg av hjertens lyst. De formelig badet i sine egne froskeegg. Artige små skapninger så lenge jeg slipper å ta på dem.

Et lite utvalg av froskene jeg så og hørte i Estenstaddammen

Pausen ved dammen var heller ikke av det superlange slaget. Været innbød liksom ikke til det. Dessuten ventet en lenge behøvd frisørtime på meg.

Dagens rute