Tag Archives: Herøy

Herøy og Dønna inkl. topptur til Dønnmannen

Etter Vega fortsatte vi videre med ferge til Tjøtta og deretter videre med nok en ferge til Herøy etter litt kjøring. Været var så strålende som det kan bli i Norge, og siden Herøy er  en relativ paddeflat øy, var det god utsikt over øyriket og sjøen så godt som overalt. Et fantastisk syn var øyene med alle sine broer som svingte seg over smale sund.

IMG_1534

Bro etter bro knytter øyene sammen i dette kystparadiset.

Da vi ankom Seløy Kystferie (på Seløya som er knyttet til Herøy med bro) ble det litt klabb og babb før vi fikk rommet jeg hadde bestilt. Visstnok noe dobbeltbooking, men det ordnet seg til slutt.

IMG_1549

Seløy Kystferie ligger fint til ved fjorden på Seløya.

IMG_1532

Krystallklart vann og bratte fjell. Det er Helgeland i et nøtteskall.

Idet vi var klare for å starte på sykkelturen vår hadde det begynt å skye over, men det var fortsatt varmt og kun et lett skydekke hadde bredt seg over himmelen. Siden det er så flatt på Herøy er det ekstremt lettsyklet der (hvertfall når det ikke er motvind av betydning). De eneste bakkene vi møtte på var broene som var bygget mellom holmer og øyer.

IMG_1540

Sykkeltur på Herøy og Dønna var en drøm.

På sykkelturen krysset vi også over til Dønna og syklet et stykke innover før vi bestemte oss for at nok var nok og returnerte til leiligheten for en dusj. Middagen inntok vi på Augustbryggo. Den ligger en kort sykkeltur fra Seløy Kystferie. Chilistekt kveite smakte nydelig denne vakre sommerkvelden.

IMG_1546

Sandstrand på Dønna

IMG_1547

Blå himmel, blått hav og fargerike sommerblomster. Norge på sitt beste.

Dagen etter skulle vi forflytte oss til et nytt overnattingssted. Denne gangen Brygga på Dønna. På veien dit skulle vi på fjelltur, nærmere bestemt Dønnmannen. Vi startet fra Teigstad og fulgte rødmerket sti oppover fjellet. Etterhvert som man kommer over skoggrensen får man en fantastisk utsikt til De Syv Søstre i Sandnessjøen samt den flotte Helgelandsbrua.

IMG_1555

Utsikt ned dalen der vi kom opp (og gikk ned selvsagt). Dette er den behagelige delen av turen for oss som lider av høydeskrekk.

Turen starter bratt, og siden blir det bare brattere og brattere. Mot toppen blir det også en del løsgrus og løse steiner som potensielt kan utløse små skred og  det er ikke spesielt hyggelig for de som kommer etter deg. Dette er også årsaken til at den ruten vi gikk nettopp har blitt «stengt». Dvs. at all merking er fjernet og tauet som var lagt ut på de siste, bratteste høydemetrene er fjernet, men ruten er selvsagt ikke fysisk stengt, og stien er så tydelig at det ikke vil være noe problem å finne veien opp i lang, lang tid fremover.

IMG_1568

Nesten over tregrensa og De Syv Søstre viser seg fram i all sin prakt.

Da vi kom til tauet begynte jeg å gå oppover mens jeg hang meg fast i tauet, men så plutselig kjente jeg at NÅ var det nok. Da hadde jeg vært uvel de siste 300 høydemetrene, og selv om det nå gjensto usle 50 høydemetre før jeg nådde «haka» på Dønnamannen snudde jeg. Det var (som alltid når jeg snur) tanken på nedturen som var utslagsgivende. Når det blir skikkelig bratt, synes jeg alltid at nedturen er den verste delen, og siden jeg for enhver pris vil unngå å ikke komme meg ned for egen maskin, så hender det at jeg velger å snu selv om jeg sikkert kunne nådd toppen. Et tilleggsmoment er selvsagt at når man lider av høydeskrekk, slik jeg gjør, og man har beveget seg utenfor komfortsonen i lang tid, så slites motet ned over tid. Det + vissheten om at det verste uansett gjensto (nedturen) var utslagsgivende for min snuoperasjon.

IMG_1554

Mot Dønnamannen. Stien går opp omtrent midt på fjellet og følger IKKE ryggen slik man skulle tro.

Da jeg senere sjekket GPS-sporet og så hvor utrolig nære jeg hadde vært toppen, ble jeg småsur på meg sjæl, men gjort var gjort, og jeg hadde uansett pushet egne grenser og vært utenfor komfortsonen i lang tid. En svett tur med mange høydemetre (omtrent 970 meter opp og like mange ned), god treningseffekt samt nydelig utsikt over Helgeland i et fantastisk (nesten for varmt vær til en slik tur) får jeg være fornøyd med, så får vi se om jeg prøver meg på Dønnamannen fra et annet utgangspunkt siden. For ordens skyld så gikk min kjære alene videre til haka på «mannen» (854 moh). Hvorfor han ikke fortsatte til det høyeste punktet (leppa på 858 moh) er meg et mysterium, men det forklarer iallefall hvorfor han kom ned ikke lenge etter at jeg hadde begynt på returen. Det skal dog sies at for å nå leppa må du over en smal egg, så selv om det bare er 4 høydemetre som skiller de to toppene er det ikke gjort i løpet av et minutt å nå leppa fra haka.

IMG_1559

Nydelig utsikt mot nord idet vi nærmer oss partiet der tauet var lagt ut.

Etter turen opp til Dønnmannen kjørte vi tilbake til Augustbryggo for å spise middag, så det ble tidlig kveld før vi ankom Brygga på Dønna. Brygga ligger helt nede ved sjøen i en beskyttet fjordarm, så her ser man ikke storhavet, men du verden for en idyll det var likevel. I det fantastiske været satt vi ute på terrassen til midnatt og fikk se fjellene og himmelen skifte farge etterhvert som solen sank på himmelen.

IMG_0893

Blikkstille fjord ved Brygga.

IMG_6111

Det går mot kveld på Brygga.

Før vi tok ferge til Sandnessjøen neste dag, dro vi på en liten sightseeing nordover på Dønna og fikk med oss Dønnafallosen, Dønnes Kirke og utsikten fra Dønnesfjellet (som man kan kjøre opp på). Vanvittig flott, så denne MÅ oppleves om man noen gang er på Dønna i godvær.

IMG_1587

Utsikt mot Lovund fra Dønnesfjellet.

Reklamer

Kystriksveien med avstikkere

Kjæresten og jeg innledet ferien med en drøy uke på tur langs Kystriksveien mellom Steinkjer og Bodø. Dvs. vi droppet det aller første stykket og kom inn på veien ved Høylandet. Til gjengjeld tok vi noen avstikkere, blant annet «ut i øyan» til Vega, Herøy, Seløy og Dønna. Fra Bodø tok vi E6’n hjem igjen. Om vi glemmer den første dagen på veien og morgenen i Bodø, hadde vi vidunderlig vakkert sommervær på turen vår, og jeg kommer for alltid til å huske Kystriksveien med avstikkere som et eventyr. Intet mindre!

IMG_1515

Kystriksveien betyr mange ferger. Enda flere når man velger å ta en tur ut i øyriket. Her forlater vi Vega.

Turen vår var i korte trekk som beskrevet under. Flere detaljer kommer i senere blogginnlegg for flere av dagene.

Dag 1 (søndag):  Trondheim – Brønnøysund. Det var vått og grått denne dagen, så planen om å ligge i telt på ruta opp mot Heilhornet og bestige denne på mandag ble droppet. Skal jeg gå høyt og bratt vil jeg ha tørt underlag og utsikt på toppen. Dermed booket jeg et hotellrom i Brønnøysund denne søndagen. Det ble tidlig kveld på oss etter at vi hadde spist nydelig kinamat på en restaurant i sentrum.

IMG_6006

Regnvær og lavt skydekke. Ikke ideelt for en svært bratt tur opp til Heilhornet. En annen gang kommer vil tilbake for å gå på toppen. Denne gangen dro vi videre.

Dag 2 (mandag): Brønnøysund og turer på og rundt Torghatten. Mer om denne dagen kommer i et eget blogginnlegg.

IMG_1438

Fra turen rundt Torghatten etter at vi hadde vært oppe i hullet fra andre siden.

Dag 3 (tirsdag): Vega. Vega er langt mer enn bare én øy. Det er et øyrike uten like. Vi fikk ikke oppleve dette øyriket fra båt denne gangen, men hovedøya Vega er i seg selv verdt en reise. Vegaøyene er forøvrig på Unescos liste over verdens natur- og kulturarv på grunn av det unike kulturlandskapet i området.

IMG_1486

Kystidyll på Vega.

Dag 4 (onsdag): Herøy/Seløy. Fra Vega jukset vi litt og tok ferge direkte til Tjøtta for å spare inn en fergetur. Deretter ble det etter litt kjøring nok en ferge over til Herøy. For et paradis i godvær! Også Herøy består av mange øyer og antall øyer er langt flere enn antall innbyggere i dette området. Herøy er forøvrig pannekakeflat, så her var det deilig å sykle i sol og vindstille. Hit vil jeg tilbake!

IMG_1532

Vakre Seløy. Dønnmannen i bakgrunnen.

Dag 5 (tordag): Fra Herøy er det kort vei til Dønna. Øyene er forbundet med broer. På vei til leiligheten vi hadde leid på Brygga tok vi en topptur opp til Dønnmannen (også kalt Dønnamannen). Mer om den i eget innlegg senere.

IMG_1559

Her har vi har kommet ganske høyt opp på vår vei opp mot toppen av Dønnmannen.

Dag 6 (fredag): Fra Dønna gikk turen tilbake til fastlandet med ferge til Sandnessjøen etter at vi hadde sett fallossteinen på øya, samt Dønna Kirke og utsikten fra Dønnesfjellet. Etter lunch i Sandnessjøen fortsatte vi nordover over Helgelandsbrua til Tonnes rett sør for polarsirkelen. Her hadde vi leid et rom på Oscarbrygga. Tonnes er ikke store plassen, men du verden for en idyllisk beliggenhet helt ut i havgapet med utsikt til flotte øyer overalt. God mat hadde de også på restauranten! Hit vil jeg også tilbake!

IMG_1616

Deler av utsikten fra verandaen vår på Oscarbrygga.

Dag 7 (lørdag): Dette var dagen for venting på ferge og skyssbåt. Hvordan er det mulig å ha ferger som korresponderer så elendig som de mellom Kilboghamn – Jektvik og Ågskardet – Forøy? Når vi omsider kunne kjøre i land på Forøy gikk ferden videre til Holandsfjorden hvor vi måtte vente i halvannen time på skyssbåt over Holandsfjorden for å komme til utgangspunktet for en tur opp mot Engenbreen (en brearm av Svartisen). Mens vi ventet på båten skyet det over dessverre. Temperaturmessig var det bare deilig for det var kvelende varmt der vi satt, men bildene av breen og omgivelsene ble mye kjedeligere når alt ble grått, hvitt og svart.

IMG_1643

Engenbreen (Svartisen) sett fra utsiktpunkt på Kystriksveien. før det skyet over.

Fra kaia er det ca 1 km. inn til Brestua som har en fantastisk utsikt til breen. Enda nærmere breen kan man komme om man går ytterligere 2 km. inn til brekanten. Dette er også starten på turen opp til Tåkeheimen, Norges mest utilgjengelige DNT-hytte. Jeg hadde fabulert om en tur opp hit, men i og med at det ble meldt regn søndag droppet vi det. Det er bratt opp til Tåkeheimen og turen går visstnok over både stein og sva, og det er ikke noe artig i regnvær. Dessuten vil jeg jo gjerne kunne nyte den spektakulære utsikten fra hytta om jeg først sliter meg opp dit. En annen gang!

IMG_1657

Brestua. Her spiste vi Biff Stoganoff til middag.

Da vi atter en gang var på fastlandet gikk turen nesten straka vegen til Bodø der vi tok inn på hotell. På veien stoppet vi ved Saltstraumen, en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer. I Bodø tok vi inn på hotell, og rakk en liten rusletur langs småbåthavna  + en burger på en restaurant nær hotellet før vi fant senga.

IMG_6194

Småbåthavne i Bodø før regnet kom.

Dag 8 (søndag): Bodø vartet opp med grå himmel og regn da vi våknet. Alle tanker om en sykkeltur ble skrinlagt og vi kjørte i stedet til Sandnessjøen hvor vi tok inn på hotell. Det klarnet opp i løpet av ettermiddagen, og vi fikk oss en fin tur i Åsen, også kalt Sandnessjøens indrefilet. Mer om den turen senere.

IMG_6210

På tur i Åsen. Utsikt mot Dønna fra benken.

Dag 9: Siste etappe hjem til Trondheim. Kun avbrutt av et lite stopp ved den flotte fossen Laksforsen samt en lengre stopp i Harran for å besøke min kjæres mor samt spise grillmat hos en kompis av han. Etter flotte dager var vi atter hjemme igjen. Makan til flaks med været som vi hadde skal man lete lenger etter, og dette gjorde nok turen vår til det eventyret det ble. Det er ikke NOE som slår Norge når været viser seg fra sin beste side, helt objektivt sett selvsagt 😉

IMG_6235

Denne fossen ga MYE lyd fra seg.