Tag Archives: høstsol

Jervfjellet – Trondheims nærfjell

Det er lenge siden jeg var på Jervfjellet, men medio oktober var kjæresten og jeg tilbake. Nydelig blå himmel og solskinn, men jammen blåste det godt denne dagen, og vinden var ikke akkurat noen sommerlig fønvind. I samme øyeblikk som vi satte bena utenfor bilen fikk vi et forvarsel om hva som ventet på toppen, men samma det! Vi var klar for topptur i Trondheims forgård.

img_2318

På vei oppover i gammel skog på lettgått skogsbilvei.

Turen til toppen fra Jervskogveien er ikke lang, men den er tildels bratt, dog uten å være luftig eller ekkelt bratt på noe tidspunkt. Turen begynner i skogen på fin sti og etterhvert som man vinner høyde kommer også utsikten. Skogen blir mer glissen og myrlandskapet overtar når man nærmer seg toppen. På toppen er det hardt fjell og nydelig utsikt i alle retninger. Det som først fanger blikket til de fleste er nok Jonsvatnet som på solskinnsdager ligger langt der nede og blinker blått og forlokkende. Etterhvert legger man kanskje også merke til Gråkallen, Vassfjellet og Baklifjellet, ja til og med deler av Trollheimen og Orkdalsfjella synes fra toppen av Jervfjellet; Trulsen.

img_2323

Det er alltid like deilig å stå på toppen av Jervfjellet på en godværsdag og nyte utsikten. Denne veien er det Jonsvatnet som fanger blikket.

Dessverre kan turen opp til Trulsen være svært gjørmete. Denne dagen var det heldigvis litt frost i bakken, så vi unngikk å få skoene totalt marinert i gjørme.

Med utsikt følger som regel vind. Mye eller lite, det varierer, men det er sjeldent man står på en topp uten å måtte kle på seg litt ekstra. Ei heller på Jervfjellet, og i dag blåste det noe infernalsk på toppen. For ikke å bli tatt av vinden måtte jeg sette sjøbein mens vi tok bilder og nøt utsikten. Iskald var den også, vinden, så vi måtte finne ly i skrenten rett nedenfor toppen. Utsikten blir jo selvsagt litt redusert da, men for i det hele tatt å kunne spise lunchen vår på toppen måtte utsikten ofres. Det ble likevel en kort lunch. Det ble for kaldt rett og slett selv om vi fant le for vinden og jeg dro en dunjakke utenpå de andre klærne.

img_2322

Toppen av Jervfjellet; Trulsen, er naken og gir gode betingelser for både utsikt og vind.

Siden det er stupbratte fjellvegger på nordvestsiden av Jervfjellet er det ikke noen annen mulighet for å komme seg ned enn å rusle samme veien tilbake som  vi kom hvis man har bilen parkert på Jervskogveien. Det gjør i grunnen ikke så mye for det er en flott tur uansett hvilken vei man går.

img_2328

Myrlandskap med furuskog. Jeg elsker slikt terreng. Tunggått, javisst, men det er noe med roen i slik landskap som appelerer til meg. Noe tidløst som vitner om både fortid, fremtid og nåtid.

Vi var ikke alene på tur denne dagen. I løpet av de årene jeg har gått tur i dette området har det vært økende ferdsel her. Mens jeg kunne gå alene de første par årene er det nå en sjeldenhet, men ferdselen her er likevel ingenting sammenlignet med Bymarka. Heldigvis. Stien opp til Trulsen tåler ikke slike folkemengder. Allerede i dag er terrenget ganske ødelagt av ferdselen, så dersom folkemengden på tur her skal fortsette å øke, tror jeg det må tilrettelegges mer i form av drenerte stier osv. slik at terrenget ikke ødelegges totalt. Av to onder foretrekker jeg da mer tilrettelegging, for jeg kan jo ikke ønske meg mindre folk på tur når jeg vet hvor viktig friluftsliv er for både den fysiske og mentale helsa.

img_2329

Jervfjellet like før man begynner på den siste stigningen mot toppen.

Den mindre brukte delen av Ladestien

I slutten av september gikk jeg søndagsturen på Ladestien, men ikke mellom Korsvika og Leangen Gård som er det vanlige for meg og ganske mange andre. I stedet la jeg turen i retning Grilstadfjæra via Sjøvegen. Sjøvegen har hatt bebyggelse lenge, men Grilstadfjæra er en helt ny bydel som er i ferd med å reise seg ved sjøen.

img_6642

Jeg nærmer meg Grilstadfjæra og marinaen.

Strekningen mellom Sjøvegen og Grilstadfjæra har jeg faktisk aldri gått før, og den var overraskende sjarmerende med en blanding av ærverdige gamle hus og nyere seniorboliger i en utradisjonell stil før man til slutt havner i den nye bydelen som delvis allerede er bebodd, og delvis er under bygging.

Jeg gikk hele veien bort til marinaen før jeg snudde nesen i retning Leangen Gård hvor bilen sto parkert. Det var vakkert høstvær denne søndagen, men ganske kaldt i lufta, så sommervarmen virket å være en saga blott.

img_6644

På vei mot marinaen langs sjøen i Grilstadfjæra.

Tilsammen ble det nesten 10 km. på tur denne dagen, og mange nye synsinntrykk. Denne delen av Ladestien er virkelig å anbefale som en variasjon til den vanligere delen av stien. Den er forøvrig atskillig mindre kupert enn delen mellom Korsvika og Leangen Gård, så den passer perfekt på dager hvor kroppen ikke er helt samarbeidsvillig (slik min ikke var denne dagen).

img_6640

En av flere rasteplasser langs stien. Nydelig utsikt er det på dem alle.

På tur langs en nedlagt jernbanelinje

I sommer var det offisiell åpning av en gangsti som går langs sjøen på en nedlagt jernbanelinje: Hommelvikstien. En ettermiddag i september kjørte kjæresten og jeg til Hommelvik for å rusle langs denne gangstien.

img_2119

Her startet turen: ved småbåthavna rett utenfor Hommelvik sentrum.

Det var nydelig vær, men høstsola er lav, så store deler av stien lå i skygge da vi gikk og det var småkjølig i lufta.

Vi parkerte ved båtklubben og fulgte skiltene rundt Svartneset i retning Flatholmen. Gangstien er lettgått og egner seg både for barnevogn, rullestol og sykkel. Langs stien er det flere steder satt ut benker og bord for de som har med niste. Denne ettermiddagen hadde en familie tatt med seg middagen ut og de små barna så ut til å storkose seg.

img_2142

Bred og godt opparbeidet tursti langs sjøen.

Der Flatholmen stikker ut i sjøen stopper gangstien og man kan se den gamle jernbanelinja gå videre mot Muruvik. Vi valgte å gå ut mot sjøen og fant et lite sjønært eldorado med flate holmer (derav navnet antar jeg) og koselige fritidsboliger. Hvertfall tror jeg det er fritidsboliger, men mulig at de er heltidsboliger også.

img_6620

En av mange rasteplasser på turen. Denne befinner seg på Flatholmen.

Mens vi ruslet rundt der ute på holmene gikk sola langsomt ned og skapte en stemningsfull aften som bare ble vakrere og vakrere. Da vi kom tilbake til bilen var det skikkelig skumring, men ikke helt mørkt enda. Knappe 7 km. totalt ble denne turen, og det inkluderer rusling så langt ut vi kom på Flatholmen. Ikke verdens lengste tursti med andre ord, men veldig vakker på en kveld som dette.

img_2137

Kveldsstemning på Flatholmen.

Turen ble gått 20. september.