Tag Archives: hytteliv

Tidenes påske?

Det har allerede gått en stund siden påske, men minnet om iskalde solrike dager fridager huskes enda godt.

IMG_3521

Rett ovenfor hytta i nykjørte spor og strålende solskinn.

Jeg kan ikke huske en påske hvor vi har hatt godvær fra palmelørdag til 2. påskedag, men jammen var ikke værgudene i skikkelig godlune i år og skjenket oss fantastisk mange soldager. Riktignok var det kaldt for årstiden med opptil 15 kalde blå om natta, men i slutten av mars varmer heldigvis sola godt, så de dagene det ikke blåste for mye var det riktig så deilig å være menneske.

IMG_3562

Det var nok snø i påsken!

Vi tilbragte hele påsken på hytta med og uten mine og dine barn, og fikk gått noen fine skiturer. Jeg slet litt med bakglatte ski på det kalde føret, men utelivet er uansett å foretrekke fremfor innelivet. Jeg får noia av å sitte på ræva når jeg endelig har fri og tid til å nyte friluftsliv i kombinasjon med tur og trening.

IMG_3611

Mine fine på skitur fra Målåsetre.

Turene la vi til hyttas nærområde (både Ålen øst og vest) samt Røros. Vi begynte med en skitur innover i Mølmannsdalen. Det var før kulda kom for fullt og når skydekket lettet og sola kom frem ble det en praktfull dag i flotte skispor – nesten uten andre mennesker i sporet!

IMG_3503

Mølmannsdalen mot Pinsti.

Vi fikk også gått Stikkilsdalsrunden på Røros for første gang. På skikkelig bakglatte ski ble det 19 slitsomme kilometere, men jeg kommer helt sikkert til å gå denne runden også i senere vintre. Variert og fin rundtur med noen nedkjøringer som var i heftigste laget for meg, men jeg klarte meg gjennom hele runden uten å ramle.

Alt i alt en deilig påske som jeg gjerne tar en reprise på også neste år.

IMG_3547

Del av Stikkilsdalsrunden.

Reklamer

All time low (tur og trening i februar)

Ettermiddagstur i Estenstadmarka før jeg ble syk.Ettermiddagstur på ski i Estenstadmarka før jeg ble syk. Dette var min aller første skitur i Estenstadmarka. Aldri turt å gå på ski her før da marka er svært kupert. Stolt og fornøyd med meg selv etter å ha utfordret en mangeårig redsel.

Februar ble en heller stusslig måned for meg som digger tur og trening. Det begynte med sykdom og noen dager på sofan. Vel oppe av sofan var det å hive seg rundt for å ta igjen det tapte på jobb. I årsoppgjøret er det alltid overtid, men når jeg blir borte 4 arbeidsdager pga sykdom samtidig som fristene er knappere i år enn tidligere, ja da rakk jeg ikke annet enn å spise, sove og jobbe i februar.

Fra sol til overskyet og flatt lys i løpet av få minutter. Det skifter fort i fjellet.

Helgene prøvde jeg dog å ta fri, men litt jobb ble det likevel. Noen skiturer i hytteområdet ble det tid til i helgene i siste halvdel av februar når almenntilstanden var tilbake til normalen, men summa summarum for februar ble usle 8,5 timer med fysisk aktivitet. Det er så lite at jeg for første gang ikke engang oppnådde 1000 poeng i trimkonkurransen vi har på jobb. Håper jeg aldri er i nærheten av denne typen «rekord» igjen. Jeg og kroppen min trenger mer tur og trening enn ca. 2 timer i uka for å ha det bra.

Bua rett ovenfor hytteområdet en godværsdag.

Friluftsliv i januar

Januar har for meg alltid vært en måned med lite friluftsliv. Dette skyldes at friluftslivet kun kan utøves i helgene siden det er mørkner før jeg er ferdig på jobb, og jeg ikke er så glad i å gå på ski i lysløypene sammen med alle «kondomdressene» + at jeg rett og slett har vært livredd bakkene i nærmarka mi.

img_3213

Skitur i løypene rett ved hytta med nydelige Mira som vi har lånt av en kollega av meg.

Denne januarmåneden ble dermed som januarmåneder før om årene med ett unntak; nemlig dagens skitur i Estenstadmarka etter jobb. Mer om det senere.

Januar har vært en fin vintermåned med skikkelig vintervær, også i byen. Det er så godt når det er stabilt, kaldt vintervær og vi slipper å skli rundt på holka. Mye sol har det også vært i januar, og det er ikke direkte fælt med dette sollyset i en av årets mørkeste måneder. Heldigvis er det allerede nå merkbart at det går mot lysere dager, og i løpet av februar skal vi få ytterligere en solid dose med dagslys. Det er en deilig tid vi går i møte!

img_3261

Bua ved Storhøgdgruva. Sol og vindstille. Det er virkelig sjeldent i januar.

I desember ble det lite hytteliv på grunn av NLP studier og ferie på Gran Canaria, men i januar har vi tatt igjen det tapte og vært på hytta hver helg. En av helgene hadde vi også fått låne med oss nydelige Mira. På hytta har vi vært på ski både lørdager og søndager i hele januar. Ikke alltid kjempelange turer, men ut på tur har vi vært – uansett sol eller skyet, vind eller vindstille, kaldt eller iskaldt.

img_3284

Ikke bare solskinnsdager i januar, men skitur ble det læll.

På den nest side dagen i januar (altså i dag), ble det en bonustur på ski i Estenstadmarka etter jobb. Jeg har aldri før vært på ski i her, rett og slett fordi jeg har vært skitredd nedoverbakkene, for det er virkelig bratt i Estenstadmarka, men nå endelig tok jeg sjansen på en tur.

img_3276

Skåkåsen rundt (Røros) i gnistrende flott vintervær er ren og skjær nytelse.

Jeg føler selv at jeg har blitt mye flinkere på ski etter at vi kjøpte hytta og skiturene ble hyppigere, og jeg er ikke lenger livredd alle nedoverbakker. Dermed var det på tide å utfordre meg selv med å tørre det jeg ikke har turt før. Det ble en flott tur i den marka jeg kjenner ut og inn på sommerføre, og idet jeg nærmet meg parkeringsplassen på Bekken kom lysene på i lysløypa. En deilig trimøkt utendørs til avveksling fra alle inneøktene jeg har hatt på 3T i januar.

img_3292

Tømmerholt Gård i Estenstadmarka.

img_3293

Solnedgang på skitur. Flotte farger som bare ble mer og mer intense utover i skituren.

 

Storwartz

Noe av det aller beste med å ha hytte i Ålen er nærheten til Røros. Både selve byen og områdene rundt er perler i mine øyne. Turmulighetene er utallige og du snubler over kulturhistorie nesten hvor enn du beveger deg. Det er slikt jeg liker!

Andre helgen i september var jeg igjen på hytta, fortsatt med en kropp som ikke fungerte noe særlig, så turlivet måtte legges opp etter det. Jeg tok derfor turen opp til Storwartz på lørdag formiddag. Skyet, oppholdsvær og lite vind er fint turvær selv om det alltid er hyggeligere å gå i sol.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fargerikt på Storwartz.

Jeg parkerte på nye Storwartz og ruslet deretter opp mot gamle Storwartz. Det er historisk grunn her. Fortsatt står det igjen bygninger som vitner om perioden hvor det var gruvedrift her, samt at det selvsagt er gruveåpninger i området. Jeg elsker å rusle rundt oppi her og kjenne historiens sus. I tillegg til historien er det et vakkert turterreng på Storwartz. Lettgått og vakkert. Det kan vel aldri bli feil?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Høsten har kommet for fullt i fjellet. Her begynner stien å tippe ned mot Aursunden som såvidt kan skimtes i bildet.

Fra gamle Storwartz valgte jeg stien mot Aursunden siden jeg ikke hadde gått den før. Jeg hadde ikke tenkt meg helt ned til Aursunden, så jeg snudde idet stien begynte å tippe ned. Jeg hadde ikke tatt med verken kaffe eller niste på turen, og som så ofte før angret jeg på det. Til tross for skyene var det flott turvær og en kaffekopp med utsikt over Glåmos-daføret hadde ikke vært dumt. Når skal jeg lære?? Det var uansett en velsignet deilig tur hvor jeg ikke møtte en eneste sjel etter at jeg beveget meg bort fra gruveområdet. Nydelige høstfarger preget terrenget og veide opp for en heller grå himmel.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På vei tilbake mot gamle Storwartz.

Småturer rundt hytta

Den første helgen i september var verken jeg eller været helt tipp topp, men et par småturer  ble det likevel.

img_1977

Høsten begynner å komme i fjellet. Utsikt mot øst.

Fredag ettermiddag benyttet jeg sjansen til en tur opp på Novola (960 moh) rett bakom hytta. Dersom jeg går jevnt og ikke tar noen pauser bruker jeg ca 45-50 minutter opp. 25 min opp til bua, og så 20-25 minutter videre bratt opp mot toppen.

img_1980

På vei videre etter å ha passert bua.

Denne ettermiddagen var ikke utsikten så mye å skryte av, men det var oppholdsvær og lite vind, og til tross for utmattelsessymptomer var det godt med frisk luft etter en lang uke på kontorstolen.

img_1986

Dagens utsikt mot øst fra toppen av Novola.

Lørdag våknet jeg til regnvær og slik skulle det fortsette gjennom dagen. Det var imidlertid fortsatt lite vind og greit temperatur, så jeg kledde meg regntette klær og kjørte opp i Rendalen. Der gikk jeg en runde fra pumpehuset om Rensjøen. Tok stien opp til sjøen og kjerreveien ned. Fra kjerreveien har man fin utsikt over dalføret Ålen når man nærmer seg pumpehuset og fra «oven» kunne jeg se at skodda tå tykk over dalen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Rensjøen i regn.

Det regnet riktignok der jeg gikk, men det var god sikt og nydelige høstfarger. På min vei opp mot Rensjøen møtte jeg en kar på vei ned. Han kom bærende på en stor plastkasse under armen. Jeg stusset litt på det, men da han kom nærmere så jeg at kassa var full av fjellørret. Han hadde vært og trukket garn, kunne han fortelle. Det ble vel ørret til middag hos han da. Heldiggris!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Trimpost og god skilting ved Rensjøen.

Berghøgda (1246 moh)

Etter en fantastisk flott tur langs Kystriksveien skulle resten av sommerferien tilbringes på hytta. Været i den halvannen uken vi var der, var høyst varierende, men siden vi har delvis overbygd terrasse fikk vi malt alle utemøbler med to strøk på regnværsdager. Må gjøres slikt og! Dessuten fikk vi omsider rota oss til å bli med på en omvisning ned i Olavsgruva. Jeg har vært på omvisning før, men det var så mange år siden at jeg glatt ble med på en runde til siden kjæresten ikke hadde vært nedi gruven.

Noen godværsdager fikk vi også, og de ble benyttet til fjellturer. Den første gikk til Berghøgda, listetopp på Holtålen PF>100 meter.

IMG_1693

Stor varde på toppen av Berghøgda.

Vi fulgte ruta som ligger på ut.no med start på Slettælet ved Øyungen i Hessdalen. Inn til Brattbekktjønna er det fin og tydelig sti rundt fjellet Morkavollhøgda. På vei dit passerte vi grensen for Forollhogna nasjonalpark. Etter Brattbekktjønna blir stigningen brattere og samtidig forsvinner stien. Det er dermed betydelig mer tunggått terreng opp til toppen av fjellet. Vi tok en pause ved Bergtjønna etter å ha forsert en del høydemetre fra Brattbekktjønna før vi fortsatte opp til toppen.

IMG_1680

På vei opp fra Brattbekktjønna.

På toppen satt det er par karer ved varden som kunne fortelle at de hadde gått opp fra sandtaket litt lenger inn på veien der vi parkerte. De sa det var sti hele veien opp, men den er ikke markert på noe kart. Kjæresten og jeg får sjekke ut den stien ved en senere anledning.

De to karene forsvant nedover etter en stund og overlot sitteplassene ved varden til oss. Det er alltid deilig å sitte i le for vinden, så det passet fint at de var ferdige med pausen sin da vi kom opp. Det er nydelig utsikt fra toppen og mot vest sees selveste Forollhognatoppen som nasjonalparken er oppkalt etter.

IMG_1687

Mot toppen. Blir godt med en pause.

Returen gikk samme vei som vi kom opp. Vi kunne selvsagt gått ned den ruta de to karene gikk, men det fristet ikke med 3 km. på grusvei fra sandtaket og bort til bilen, så vi holdt oss til den opprinnelige planen vår.

IMG_1690

Villmark så langt øyet kan se.

Tilbake ved bilen kjørte vi videre innover veien for å se oss omkring. Utrolig mange hytter her inne ved Øyungen til tross for at det verken er bilvei på vinteren eller innlagt strøm. Et flott område er det – uten tvil, så om man ikke er «avhengig» av helårsvei, innlagt strøm og vann vil man nok trives her på dørstokken til nasjonalparken.

IMG_1697

På vei ned fra toppen.

Forsmak på påsken

Etter en usedvanlig travel og slitsom arbeidsuke med arbeidsdager på mellom 12 og 14 timer var det endelig tid for litt fri på hytta.

Planen var enkel: Glemme alt som heter jobb og slappe av. Den planen inkluderte å sove mye og få meg et par skiturer. Sovingen ble det så som så med av forskjellige grunner, men skitur ble det; både lørdag og søndag.

IMG_1141

Gråvær, men deilig å få rørt på kroppen etter en uke med stygglange arbeidsdager.

Det er fortsatt ikke store mengder snø på hytta, spesielt ikke oppe på snaufjellet hvor snøen har en lei tendens til å blåse bort, men det er nok snø til å få seg en skitur, hvertfall om man har ski man ikke er veldig redd for. Natt til søndag kom det et lite snødryss, og det resulterte i at det ble kjørt scooterløyper oppe på fjellet, hvilket det ikke ble på lørdag. Under tregrensen er det greit med snø og løypemaskina kjører der.

Lørdag startet grått, men med oppholds og så godt som vindstille vær er det ingen tvil om at vi skulle ut på ski. Etter nesten tre år uten skiturer har jeg litt å ta igjen, både på skigleden og ikke minst teknikken.

IMG_1154

Bua ved Storhøgdgruva i nydelig vinterlys idet sola prøver å trenge gjennom skylaget.

Lørdagsturen gikk delvis i preparerte spor og delvis på mark som muligens har vært tråkket en gang for lenge siden. Uansett underlag var det greit å gå siden det ikke var spesielt mye løssnø som vi kunne ramle gjennom slik  vi gjorde for 14 dager siden. Turen gikk opp til Bergsveinbua og videre til Storhøgdgruva. Innen vi kom dit prøvde sola desperat å trenge gjennom skylaget, og dette skapte et fantastisk lys. Turen til Storhøgdgruva er en tung tur sommerstid på grunn av myr og lyng, men på ski er det en grei og flott tur.

Søndag våknet vi til skyfri himmel  og strålende sol, og det var jammen godt, for gradestokken viste 13 kalde minusgrader. Da vi kom oss ut kjentes det heldigvis ikke så kaldt ut siden sola begynner å varme litt nå.

IMG_1162

På vei mot snaufjellet i fineste vinterværet.

Turen startet som dagen før, men i stedet for å gå fra Bergsveinbua til Storhøgdgruva tok vi av mot Hessdalen da vi så at det var kjørt scooterløype den veien. Vi hadde ingen aning om hvor løypa gikk, men et stykke etter løypedelet kunne vi se to hytter. Et par vi møtte mente at den ene var Benndalsbua, og da demret det for kjæresten og meg at vi nok var på en rundløype vi hadde sett på et kart.

Vi satte kurs mot bua og der møtte vi nok et par som hadde fyrt opp og kunne fortelle at Benndalsbua var åpen til fri benyttelse. Til og med ved blir kjørt opp til bua.

IMG_1136

Benndalsbua.

Siden vi var litt i tvil om rundløypa, valgte vi å returnere samme veien som vi kom. Uten verken mat eller drikke med ble turen lang nok for min del. Totalt 16 km. ifølge appen jeg brukte.

Fantastisk vær og nydelige fjellområder nesten helt for oss selv. Spor etter rype, hare og rev. Det er søndagens fasit. Jeg håper på mange flere slike fine helger utover vinteren og at det hele toppes med en knallfin påske.

IMG_1167

Bergsveinbua med Kjølifjellmassivet i bakgrunnen.

Korte dager

Vi skriver medio november og dagene er korte. Turlivet preges av dette og består nå stort sett av turer i nærheten av hytta. Alternativet er å stå opp før dagen gryr og kjøre av sted i mørket for å være klar til å starte turen når lyset kommer. Det har vi ikke funnet motivasjon til enda, så forrige helg ble det altså bare turer i hyttas nærområde.

Det hadde kommet et lite dryss med snø, og bekker og myrer har begynt å fryse til. Jeg håper på mer snø, for skal det først være vinter kan det godt være skikkelig vinter. Om ikke annet lyser snøen opp i mørket!

Under er noen bilder fra forrige helg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Begsveinbua har blitt litt skeiv med åra, men gir fortsatt ly for vinden

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Novemberlys over myrene.

IMG_0721

Tåkelandskap ved Orvsjøen.

IMG_0733

Tåka skapte en spesiell atmosfære ved Christianus Sextus-gruva.

Novembersol på tur

Kalenderen viser 1. november og sola står stadig lavere på himmelen – om man er så heldig å få se den. Det fikk vi i dag – juhuuuuu! Værvarselet som NRK hadde servert for dagen på lørdagskvelden ga intet håp om sol. Desto herligere når vi slo opp øynene og kunne nyte morgenkaffen med sol, blå himmel og utsikt til Storskarven på andre siden av dalen utenfor vinduet.

Utsikt mot Kjølifjellmassivet.

Utsikt mot Kjølifjellmassivet.

For ikke å kaste bort verdifulle solstråler på bilkjøring gikk dagens tur fra hytta. Jeg hadde en følelse av at solskinnet ikke ville vare ved, værvarselet tatt i betraktning, så finværet måtte utnyttes max.

Turen gikk i det jeg synes er tung-gått terreng. Myke tuer og lyng som man synker så langt nedi at fjellskoene ikke er synlige, vierkratt, myrer og morenerygger som må gås opp og ned. Bra trening er det iallefall!

Skyggene begynner å bli lange selv midt på dagen.

Skyggene begynner å bli lange selv midt på dagen.

Dagens mål var hytta ved Storhøgdgruva. En fin plass å raste. Bare fjell, myr, tjern og lyng så langt øyet kan se. Ja også inngjerdingen rundt den gamle gruveinngangen da.

Hytta ved Storgruvhøgda.

Hytta ved Storgruvhøgda.

Vi hadde fortsatt sol, men i nord så vi truende skyer, så vi drøyde ikke altfor lenge før vi begynte på returen over lyng og hei. To timer og 6 km. er dagens «harde fakta».  Sol, vindstille og god temperatur; det er november slik jeg kan like den. (Men i desember må vi gjerne få snø altså!).

Gullkantet tjern ved Storgruvhøgda.

Gullkantet tjern ved Storgruvhøgda.

Storvollhøgda fra Storvollen

Etter noen dager med miniturer rundt hytta på grunn av det hersens kneet, ville jeg ut på en litt lengre tur når sola endelig dukket opp utpå formiddagen. Dog turde jeg ikke utsette kneet for altfor mange høydemetere eller kilometer nå som hevelsen etter forrige ukes turer er på retur, så valget falt på Storvollhøgda (1016 moh). Det er en topp jeg har vært på før, men da gikk jeg fra hytta via Novola. Denne gangen kjørte jeg veien opp fra skistadion til setervollen Storvollen for å slippe mange kilometere i stiløst og tungt terreng. Jeg hadde på en tidligere tur langs veien sett at det var et skilt som pekte mot Storvollhøgda, og antok at det da var en sti til topps derfra. Antagelsen medføre riktighet.

Deilig natur. Utsikt mot Kjølifjellmassivet .

Deilig natur. Utsikt mot Kjølifjellmassivet hvis man snur seg på vei opp,

En umerket men tydelig sti tok meg til toppen av Storvollhøgda i løpet av 45 minutter. I sol gjennom en nydelig terreng var det lett å la seg sjarmere. Nesten ikke folk å møte og på toppen var jeg alene. Lysten til å fortsette innover fjellet var definitivt tilstede, men jeg tok til vettet og returnerte samme vei som jeg kom. Kneet var ikke helt fornøyd på veien ned, men nå noen timer etter turen verker det ikke lenger og det er ingen økning i hevelsen, så da antar jeg at jeg klarte å balansere kneets behov med psykens behov sånn passe greit (selv om jeg gjerne skulle gått lenger).

Toppvarden med ikke mindre enn 3 postkasser.

Toppvarden med ikke mindre enn 3 postkasser.