Tag Archives: Jervfjellet

Jervfjellet – Trondheims nærfjell

Det er lenge siden jeg var på Jervfjellet, men medio oktober var kjæresten og jeg tilbake. Nydelig blå himmel og solskinn, men jammen blåste det godt denne dagen, og vinden var ikke akkurat noen sommerlig fønvind. I samme øyeblikk som vi satte bena utenfor bilen fikk vi et forvarsel om hva som ventet på toppen, men samma det! Vi var klar for topptur i Trondheims forgård.

img_2318

På vei oppover i gammel skog på lettgått skogsbilvei.

Turen til toppen fra Jervskogveien er ikke lang, men den er tildels bratt, dog uten å være luftig eller ekkelt bratt på noe tidspunkt. Turen begynner i skogen på fin sti og etterhvert som man vinner høyde kommer også utsikten. Skogen blir mer glissen og myrlandskapet overtar når man nærmer seg toppen. På toppen er det hardt fjell og nydelig utsikt i alle retninger. Det som først fanger blikket til de fleste er nok Jonsvatnet som på solskinnsdager ligger langt der nede og blinker blått og forlokkende. Etterhvert legger man kanskje også merke til Gråkallen, Vassfjellet og Baklifjellet, ja til og med deler av Trollheimen og Orkdalsfjella synes fra toppen av Jervfjellet; Trulsen.

img_2323

Det er alltid like deilig å stå på toppen av Jervfjellet på en godværsdag og nyte utsikten. Denne veien er det Jonsvatnet som fanger blikket.

Dessverre kan turen opp til Trulsen være svært gjørmete. Denne dagen var det heldigvis litt frost i bakken, så vi unngikk å få skoene totalt marinert i gjørme.

Med utsikt følger som regel vind. Mye eller lite, det varierer, men det er sjeldent man står på en topp uten å måtte kle på seg litt ekstra. Ei heller på Jervfjellet, og i dag blåste det noe infernalsk på toppen. For ikke å bli tatt av vinden måtte jeg sette sjøbein mens vi tok bilder og nøt utsikten. Iskald var den også, vinden, så vi måtte finne ly i skrenten rett nedenfor toppen. Utsikten blir jo selvsagt litt redusert da, men for i det hele tatt å kunne spise lunchen vår på toppen måtte utsikten ofres. Det ble likevel en kort lunch. Det ble for kaldt rett og slett selv om vi fant le for vinden og jeg dro en dunjakke utenpå de andre klærne.

img_2322

Toppen av Jervfjellet; Trulsen, er naken og gir gode betingelser for både utsikt og vind.

Siden det er stupbratte fjellvegger på nordvestsiden av Jervfjellet er det ikke noen annen mulighet for å komme seg ned enn å rusle samme veien tilbake som  vi kom hvis man har bilen parkert på Jervskogveien. Det gjør i grunnen ikke så mye for det er en flott tur uansett hvilken vei man går.

img_2328

Myrlandskap med furuskog. Jeg elsker slikt terreng. Tunggått, javisst, men det er noe med roen i slik landskap som appelerer til meg. Noe tidløst som vitner om både fortid, fremtid og nåtid.

Vi var ikke alene på tur denne dagen. I løpet av de årene jeg har gått tur i dette området har det vært økende ferdsel her. Mens jeg kunne gå alene de første par årene er det nå en sjeldenhet, men ferdselen her er likevel ingenting sammenlignet med Bymarka. Heldigvis. Stien opp til Trulsen tåler ikke slike folkemengder. Allerede i dag er terrenget ganske ødelagt av ferdselen, så dersom folkemengden på tur her skal fortsette å øke, tror jeg det må tilrettelegges mer i form av drenerte stier osv. slik at terrenget ikke ødelegges totalt. Av to onder foretrekker jeg da mer tilrettelegging, for jeg kan jo ikke ønske meg mindre folk på tur når jeg vet hvor viktig friluftsliv er for både den fysiske og mentale helsa.

img_2329

Jervfjellet like før man begynner på den siste stigningen mot toppen.

Advertisements

Jervfjellet nok en gang

Jeg kjenner at jeg lengter til fjells, men dessverre er det ikke fottursesong i fjellet riktig enda. Jeg søker derfor til bynære, lave topper som minner litt om fjellet fordi de iallefall har en snau topp. Geitfjellet forrige søndag, Storheia i går, og i dag Jervfjellet – for 4. gang bare i år.

Denne 18. mai er så vakker som bare en maidag kan være med lettskyet himmel og hele 18 grader i skyggen idet vi parkerer bilen. Det kommer til å bli varmt i stigningene opp kleiva i dag.

Sist jeg gikk oppover her var det slutten av februar og skikkelig broddeføre. Nå er både snø og is borte om man ser bort fra noen få flekker her og der, og det gjør vi jo glatt 🙂

Februarføre oppover Kleiva.

Februarføre oppover Kleiva.

Sommerstien til Jervfjellet fra nord kan være en særs våt og gjørmete affære, men i dag er det relativt greit føre oppover. Litt vått i myra selvfølgelig og litt gjørme her og der, men veldig greit i forhold til hvordan det kan være.

Ved ankomst Trulsen skriver vi oss inn i toppboka og ser at toppen har vært godt besøkt både i går og i dag. Årsaken ligger kanskje i at også Jervfjellet er ett av årets Til Topps mål? Det er iallefall sjeldent å se så mange mennesker innom toppen som det vi gjorde i dag.

Sommerdunjakka er med - selv på en varm dag som dette!

Sommerdunjakka er med – selv på en varm dag som dette!

På toppen blåser det friskt, og vinden tar seg ytterligere opp mens vi sitter der, men det er så vakkert sommervær og nydelig utsikt at vi kler på oss og finner litt le bak en lav skrent. Her inntas dagens lunch og kaffe fra termos.

Utsikt mot sørøst. Fortsatt snøkledde fjell å se.

Utsikt mot sørøst. Fortsatt snøkledde fjell å se.

Vi innvilger oss en laaaaang pause før vi tusler østover. Planen er bare å se oss om litt i terrenget, men etterhvert vender vi nesa mot stien ned. På vei opp gikk vi ikke helt etter sommerstien, men vi følger den nedover når vi treffer på den. Da kommer vi ut på en liten utsiktpost hvor fjellet stuper bratt ned under oss.

Det kiler i magen på kanten av dette stupet.

Det kiler i magen på kanten av dette stupet.

Derfra ser vi også en liten hytte som ligger på et lite platå mellom stupbratte fjellsider. Hytta sees også fra veien der vi kommer kjørende på vei til utgangspunktet, og sett fra veien synes det som en umulighet til å ta seg frem til hytta. Helt siden jeg ble oppmerksom på hytta fra veien har jeg lurt på hvem som eier den, og hvorfor den ble bygd akkurat der.

Hytta kan sees på dette bildet - om man har et skarpt blikk.

Hytta kan sees på dette bildet – om man har et skarpt blikk. Hint: På skrå opp til høyre fra strømmasta.

Vi beundrer utsikten en stund og slår av en prat med en kollega av meg som er på vei opp før vi rusler videre nedover. Ikke lenge etter ser kjæresten et lite tråkk som går innunder berget vi har kommet ned fra, og mener at dette er veien til hytta. Jeg er ikke uenig i det, så vi beslutter å forsøke oss innover for å se om vi virkelig kan komme helt bort til hytta. Det kan vi! En gjengrodd sti går tett innunder fjellsiden før platået blir bredere.

Innunder fjellet på vei mot hytta.

Innunder fjellet på vei mot hytta.

Hytta ligger helt ute på kanten av platået med nydelig utsikt over Jonsvatnet. Bakom hytta finnes et lite vedskjul med utedo. Stikk i strid med hva jeg trodde fremstår hytta som relativt velholdt. Taket kan vel trenge en utskiftning snart, men deler av bordkledningen er byttet i nyere tid, og ingen maling skaller av. Jeg hadde håpet på en liten tavle som fortalte litt om hyttas historie, men intet slikt finnes. Siden det ikke er noen annen vei ned enn der vi kom fra, vender vi nesa i den retningen etter å ha snoket litt rundt. Fasinerende med slike hytter som ligger slik til at man ikke skulle tro noen ville bygge der!

Velholdt, liten hytte - der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Velholdt, liten hytte – der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Turen videre ned foregår uten noe spesielt å nevne. Vi forsøker å speide etter hytta når vi kommer ned på myrene, men sett fra denne vinkelen er den altfor godt gjemt. Gradestokken viser mange-og-tyve grader når vi setter oss inn i bilen etter en nok en topptur på Jervfjellet, og som vi pleide å avslutte skolestiler med: Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Jervfjellet fra Saksvikvollen

Jervfjellet med toppen Trulsen er en liten perle av et bynært fjell. Høyfjellsfølelse bare 30 minutter fra Trondheim. Det kan vi like 🙂

Kjæresten har tidligere vært på Trulsen sammen med meg, men alltid via korteste (og bratteste) vei opp, nemlig fra veien mellom Jervan og Bakken. Denne gangen skulle vi ta den dobbelt så lange veien fra Saksvikvollen.

1. påskedag, varmt og sol fra nesten skyfri himmel. Vi håpet på null vind også siden Jonsvatnet lå blikkstille og glitret i solen på vår vei mot parkeringen, men nei… det får visst være måte på godvær i Trøndelagen.

Jeg var spent på føret og om det i det hele tatt var mulig å komme seg til topps på fjellet så tidlig på året. På grunn av den snøfattige vinteren har jeg vært på Jervfjellet 2 ganger i år allerede (ad korteste vei), men det har jo falt litt snø siden den gangen, så jeg var spent.

Snø og bløt myr om en annen.

Snø og bløt myr om en annen.

Stien til Jervfjellet går via den største Bjørnstadtjønna. For å komme dit må man forsere noen store myrområder samt komme seg ned en smal bekkedal. Myrene var delvis dekket av råtten snø og delvis mye overvann, men heldigvis har ikke all tæle gått ut av myra. Ned bekkedalen så vi ingen spor som tydet på at noen hadde gått der før oss. Stien slynger seg tidvis nesten nedi bekken sommerstid, men bekken lå nå under et dekke av råtten snø og kunne ikke sees, bare høres. Vi valgte derfor å gå litt opp i høyden for så å skrå nedover mot tjønna igjen. En noe tyngre vei, men heller det enn å plumpe uti bekken med begge føtter.

Furuer er vakre langt inn i alderdommen.

Furuer er vakre langt inn i alderdommen.

Nede ved tjønna tok vi en rast mens vi nøt følelsen av å være helt alene i ganske så urørt natur. Vinden hadde økt i styrke, og varslet om at det heller ikke denne gangen skulle være mulig å sitte på toppen av Trulsen og nyte utsikten uten vindens musikk i ørene.

Fra Bjørnstadtjønna er det fort gjort å bomme på stien man må velge om man skal til topps på Jervfjellet. Velger man den tydeligste og egentlig ganske logiske stien sett ut fra retningen, havner man fort nedenfor Jervfjellets sørvegg, og der kommer man garantert ikke opp. Velger man derimot rett sti er den enkel å følge opp til fjellets rygg. Riktignok er det en skikkelig guffen skrent man må komme seg opp (og ned på hjemtur), og med mine korte ben og høydeskrekk, er det ingen enkel sak. Kjærestens hånd var god å ha, skjønt jeg har jo faktisk fikset det på tur alene også.

Kjæresten skuer bortetter ryggen på Jervfjellet.

Kjæresten skuer bortetter ryggen på Jervfjellet.

Idet man nesten er oppe på ryggen av Jervfjellet ser man Jonsvatnet for første gang, og da er det bare å følge ryggen bortetter inntil man er på fjellets høyeste punkt; Trulsen (504 moh). Skjønt bare og bare… Man skulle tro at det ville være svært lettgått oppe på en slik fjellrygg, men Jervfjellet er ikke høyere enn at myrene trives godt her oppe. Og de er tildels veldig våte. Legg til et utall skrenter + at ryggen er atskillig lenger enn den ser ut til å være, så er man i grunnen glad når man kan skrive navnet sitt inn i toppboka på fjellets høyeste punkt. Utsikten fra toppen er formidabel. 360 graders rundskue, og på en så vakker dag som dette, ser man nesten hele verden. Iallefall nesten hele Midt-Norges fjellverden. Og rett nedenfor ligger Jonsvatnet og glitrer knallblått i sola. Nydelig – det er ikke noe annet å si om den saken. Denne dagen hadde to andre personer skrevet seg inn i toppboka før oss uten at vi hadde sett snurten av mennesker.

Skakkere og skakkere for hver gang jeg ser den :-)

Skakkere og skakkere for hver gang jeg ser den 🙂

Å finne seg le på toppen har jeg aldri klart. Av en eller annen grunn står vinden alltid på slik at alle de skrentene som faktisk er på fjellryggen ikke gir le. Vi ga derfor bare opp det prosjektet etter en liten stund og innfant oss med at dagens lunch ble akkompagnert av vindsus. Helt greit  når man som jeg pakker en lett dunjakke i sekken.

Veien ned fulgte samme rute som opp, og en ny rast ved Bjørnstadtjønna fulgte. Denne gangen tok vi bekkedalen opp, for nå så vi fotspor som tydet på at snøen bar greit. Fotsporene tilhørte sannsynligvis et par vi hadde møtt som var på vei opp til Jervfjellet da vi var på vei ned.

Zoom mot Trollheimen.

Zoom mot Trollheimen.

Usedvanlig lite folk å møte på en så vakker dag som dette, men det er ikke uvanlig at man får ha naturen for seg selv i dette området. Er man «heldig» møter man på folk, men noen trengsel er det aldri!

Fin start på helgen på Jervfjellet

Etter uker med altfor mye jobb stakk jeg tidlig fra jobb i dag. Planen var egentlig å gå inn til Rønningen for å spise middag der, men på vei hjem fra jobb kjente jeg at jeg ikke hadde lyst til å gå i brede traséer, ei heller hadde jeg lyst til å møte folk. Trangen til å være alene ble for sterk, og jeg kjørte i retning Jervfjellet. I stedet for middag på Rønningen traktet jeg kaffe og smurte en brødskive før jeg dro. En reprise på lørdagsturen for 6 dager siden ble altså helgens innledning. Strålende sol og blå himmel lovet godt for en fin ettermiddag på tur.

Trulsen - dagens turmål

Trulsen – dagens turmål

Bare siden sist lørdag har forholdene endret seg mye på turen opp til Trulsen. En uke med ekstremt mildt februarvær sørger gjerne for det. Veldig mye av snøen har smeltet, og den som fortsatt ligger har fått en tynn glasur av is. Mens vi forrige helg kunne gå uten brodder hele veien til topps, var det komplett umulig i dag. I tillegg til isglasert snø både på flater og i bakker, var det i de verste helningene blitt tjukk, blank is. Komplett umulig å forsere uten pigger eller brodder.

Her er man sjanseløs uten brodder.

Her er man sjanseløs uten brodder.

Med brodder gikk turen lekende lett og jeg nådde toppen av Jervfjellet, Trulsen, en drøy time før sola gikk ned. Min aller mest trofaste «turvenn» vinden var med i dag også og gjorde toppbesøket til en sur og kald affære. Den klarte likevel ikke å dempe gleden over utsikten og det nydelige lyset som var på denne sene ettermiddagen. Sola hadde gjemt seg bak noen skyer før jeg nådde toppen, men skyene var heldigvis ikke heldekkende, så sola skapte nydelige farger og en «dempet» stemning denne siste dagen i februar. Ikke et menneske å se og ingen lyd å høre foruten vinden. Akkurat det jeg søkte på denne perlen av en fjelltopp rett utenfor Trondheim.

Nydelig lys på Trulsen denne ettermiddagen.

Nydelig lys på Trulsen denne ettermiddagen.

Selv om det begynte å bli sent på ettermiddagen tok jeg meg tid til kaffe og brødskive på toppen. Ly fant jeg i en liten kløft akkurat stor nok til en person. Litt utsikt gikk tapt, men slik vinden var i dag, var det en grei deal.

Ekstremt lite snø i Jervfjellet til februar å være.

Ekstremt lite snø i Jervfjellet til februar å være.

Returen gikk stort sett samme vei som jeg kom opp. Spesielt festlig var det ikke ned de mest isete partiene selv om jeg hadde brodder på beina, men jeg kom meg helskinnet ned til bilen et kvarters tid etter at sola hadde gått ned. En fantastisk deilig innledning til helga.

Til topps på Jervfjellet i februar

Endelig helg!! Jobben krever 12-13 timers dager for tiden, og det kjennes veldig godt i nakke og rygg, så et par dager fri er påkrevd nå: både for kropp og psyke.

På vei mot foten av Jervfjellet.

På vei mot foten av Jervfjellet.

Ekstra deilig at dagen i dag da opprant med sol og blå himmel. Dessverre er vinden fortsatt en fast turkamerat her i Trondheim, men så lenge sola skinner og dagene stadig blir lenger, så skal vi ikke klage.

Mot Jervfjellet.

Mot Jervfjellet.

Det er en merkelig vinter i år. Mye sol og mye vind, men ingen snø med mindre man reiser høyt til fjells. For meg som foretrekker fotturer fremfor skiturer er det en herlig vinter. Iallefall nå som det ikke er så mørkt lenger. Inspirert av en post på http://www.fjellforum.no ble dagens tur lagt til Jervfjellet og toppen Trulsen. Vanligvis er dette en «sommertopp» for meg. Det er såpass bratt opp der at jeg aldri ville finne på å gå dit på ski. Jeg måtte jo i tilfelle ha blitt sittende på toppen til våren kom.

Hustrig på toppen, men knallfint likevel.

Hustrig på toppen, men knallfint likevel.

Utsikten fra toppen er fantastisk på en godværsdag,og dersom man går fra veien mellom Øvre Jervan og Jervskogen skisenter, er det en relativt kort tur på ca 6 km. t/r. Med så lite snø som det er nå, er turen nesten finere nå enn om sommeren. Myr og gjørme er nemlig langt mere lettgått når de er dypfrosne. Stedvis lurte det blankis under snøen, så det gjaldt å være litt forsiktig, men vi kom oss til topps uten nevneverdige problemer. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle skrive navnet mitt i toppboka på Trulsen i februar!

På toppen med Jonsvatnet i bakgrunnen.

På toppen med Jonsvatnet i bakgrunnen.

På vei opp gikk vi mye i le for vinden, men på toppen er det fint lite som tar av for vinden, så matpakke og kaffe ble inntatt i blåsten selv om vi prøvde å finne litt le bak en knaus. Utsikten er som nevnt helt formidabel. Fosen, Skarvan & Roltdalen, Vennafjellet, Vassfjellet, Trollheimen, Hemnefjellene… ALT ser man fra Jervfjellet en godværsdag. Ja, også Jonsvatnet da 🙂 Det var virkelig en opptur å komme seg på topptur midt i en travel og slitsom periode, Nakken ble ikke stort bedre av å være på tur, men den ble ikke verre heller. Psyken ble derimot definitivt mye bedre!

17. mai og «topptur» i nærområdet

I år er første gang siden 2009 at jeg feirer nasjonaldagen i Trondheim, og hvilken dag det har vært. 🙂 Den varmeste 17. mai noen gang! Vi tåler definitivt flere slike.

På vei mot Trulsen som toppen på Jervfjellet heter.

På vei mot Trulsen som toppen på Jervfjellet heter.

Kjæresten og jeg benyttet dagen til topptur på Jervfjellet, bare 30 minutter fra Trondheim sentrum. Fjellet er kun 504 moh, men man har likevel ordentlig fjellfølelse på toppen siden det er snaufjell der, og utsikten er formidabel: 360 graders rundskue. Absolutt verdt stigningen opp.

Kjæresten nyter utsikten.

Kjæresten nyter utsikten.

På toppen skrev vi oss som nr. 3 og 4 i dag, men flere kom etter oss, så det var rent folksomt på Jervfjellet i dag. Tydeligvis flere som foretrekker tur i det fri for å feire friheten vi nyter godt av i dagens Norge fremfor kaoset i midtbyen.

1-IMG_5016

Etter å ha forsert bratte stigninger, småskrenter, myr og gjørme var vi på toppen etter ganske nøyaktig en times rolig gange, og fant vi ly for vinden bakom en skrent der vi kunne nyte utsikten mot Jonsvatnet leeeeenge før vi fortsatte på tvers av ryggen i retning Heinfjorden.

Utsikt mot Jonsvatnet.

Utsikt mot Jonsvatnet.

Pause :-)

Pause 🙂

Retur etterhvert samme vei som vi kom; ned bratte skrenter som ikke er så greie å forsere for oss kortbente, gjennnom myr og gjørme. Lettere å komme opp enn ned alle skrenter hvertfall. Dog er det ingen krevende tur. Alle i normal form kan klare turen. Den er kort, men bratt, så hvis formen er dårlig bruker man vel litt tid opp, men det er mulig for alle å komme seg opp på Jervfjellet.

På kanten av et stup som gir skikkelig sug i magen for oss som ikke er så høydesterke.

På kanten av et stup som gir skikkelig sug i magen for oss som ikke er så høydesterke.