Tag Archives: Kjølihytta

Kjøliskarven (1288 moh) – en rusletopp

En perfekt lunchutsikt!

En perfekt lunchutsikt!

I går gikk en gammel drøm i oppfyllelse. Jeg sto på toppen av Kjøliskarven i nydelig sensommervær og nøt en praktfull utsikt. Spesielt mot Sylmassivet, Skardsfjella og Helagsfjellene er det imponerende utsikt.

Høstens klare luft har ikke kommet enda, så litt disig var det, men det la ikke noen demper på min glede over endelig å ha kommet til toppen med knær som murret bare littegrann.

Jeg starter fra Jensåsvollen i lett overskyet  vær, og går grusveien opp til den nå nedlagte Kjøligruva. Til å være en mandag i midten av august er det overraskende mye folk å møte, men noen direkte køgåing er det ikke. Det blir tidlig klart at jeg har bommet med påkledningen for svetten siler i de slake motbakkene opp mot gruva. Selv om det ligger et lett skylag på himmelen, er det varmt, og den sure vinden som hadde vært på hytta er ikke-eksisterende her. Heldigvis blir det litt mer vind lenger opp, slik at påkledningen blir mer passende.

Ved Nedre Kjølitjønna.

Ved Nedre Kjølitjønna.

Ved Nedre Kjølitjønna (like før gruva) tar jeg en matbit og litt kaffe. Selv om jeg bare har gått 4,5 km. blir det ikke direkte feil å ta en pause. Beina mine er dessuten avhengige av å ikke gå for lenge før de får litt hvile hvis jeg vil unngå muskelverk. Også værmessig er det liten grunn til å stresse for det er  meldt bedre vær utover dagen.  Jeg vil jo gjerne ha sol på toppen. I kikkerten ser jeg 8 reinsdyr i fjellsiden ovenfor gruva.

Mor og barn. Jeg er ikke så begeistret for kjøttet deres, men noen vakre skapninger er de.

Mor og barn. Jeg er ikke så begeistret for kjøttet deres, men noen vakre skapninger er de.

Opp til gruva går jeg i joggesko. Klok av skade vet jeg hvor lite føttene mine liker komninasjonen grusvei og fjellsko, spesielt på hjemtur, så jeg valgte å ha litt ekstra vekt i sekken for økt komfort på turen.  Det er slik luksus man kan unne seg når man er på dagstur og ikke trenger å ha med så mye i sekken.

Etter å ha passert gruva kommer turens bratteste stigning. Ikke at den er så voldsomt bratt, men brattest på turen er den. Her ligger det fortsatt noen store snøfonner, men de er helt greie å gå på. Snur man seg oppe i bakken får man allerede her en praktfull utsikt over fjellområdene mot Sverige og ikke minst Kjølihytta der den ligger ved Øvre Kjølitjønna. Denne hytta har jeg besøkt tre ganger, og det må være den TT-hytta med best utsikt. Bare det gjør at hytta er verdt et besøk!

Utsikt mpt Kjølihytta og Skardsfjella. Skarddøra kalles den store U'en i Skardsfjella.

Utsikt mpt Kjølihytta og Skardsfjella. Skarddøra kalles den store U’en i Skardsfjella.

Ettersom jeg vinner høyde blir det litt slakere og en stor flokk med reinsdyr krysser ikke langt foran meg. Etter å ha passert ombestemmer de seg, og passerer nok en gang foran meg tilbake dit de kom fra. Idet jeg kommer ordentlig opp i fjellmassivet blir det nesten flatt inntil stigningen opp til selve toppen begynner.  Herlig, lettgått fjellterreng, og nå begynner også skylaget å slå sprekker og blå himmel kommer til syne mens sola sender sine varme stråler ned til oss som er på tur denne dagen. Små vann og tjern blinker i blått,  og fjelltoppene ligger som en stor krans rundt dette flate landskapet. Midt i det grå og grønne ligger det også en del hvite snøfonner. Det er rett og slett ubeskrivelig vakkert her oppe!

Kjøliskraven i sikte.

Kjøliskarven  sikte.

Toppvarden på Kjøliskarven er ganske stor, og det henger to postkassser på den. Siden man må klatre opp for å få tak i evt. innhold i postkassene, dropper jeg det. På toppen er jeg alene, så intet toppbilde med meg på, men bilder av varden og utsikten får jeg tatt før jeg begynner å rusle nedover før å se om jeg kan finne meg litt ly i lunchen.

Toppvarden på Kjøliskarven.

Toppvarden på Kjøliskarven.

I området rundt toppen springer det reinsdyr hele tiden. Faktisk går jeg rett på to stykker som bråstopper idet jeg runder varden. De blir stående en stund og se på meg før de forsvinner. I fjellsiden på nabotoppen til Kjøliskarven trodde jeg lenge at det var fjellgrunn som stakk opp fra snøfonna  –  helt til «fjellet» begynner å bevege seg. I kikkerten ser jeg da at det er en gigantisk reinsdyrflokk og slett ingen fjellgrunn. Ikke alltid så lett å vite hva man ser på lang avstand.

Ikke langt fra toppen finner jeg en stor stein som gir støtte til ryggen, litt ly for vinden, og nydelig utsikt mot fjellene i øst. Til tross for sol gir ikke steinen mer ly enn at sommerdunjakka blir tatt på.  Jeg elsker den jakka! Den har reddet utallige pauser fra å bli en forfrossen affære.  Veier nesten ingenting og komprimeres lett i sekken.

Sylmassivet med Nesjøen foran. Minnes med glede den uka jeg hadde i fjor i strålende vær rundt hele massivet (inkludert en tur opp på Storsylen).

Sylmassivet med Nesjøen foran. Minnes med glede den uka jeg hadde i fjor i strålende vær rundt hele massivet (inkludert en tur opp på Storsylen).

Smått om senn blir jeg rastløs og returen ned mot gruva og Jensåsvollen begynner. Jeg følger omtrent samme rute som jeg kom opp. Fortsatt er det deilig sommervær og jeg ser flere reinsdyr som springer rundt på snøfonnene samt to ryper.

Nok en gang tar jeg en pause ved Nedre Kjølitjønna der jeg skifter fra fjellsko til joggesko før de siste kilometerne ned til bilen venter. Kneet murrer noe mer nå, men ikke verre enn at det er en helt grei pris å betale for dagens fantastiske tur. 16 km. i  nydelig fjellterreng er fasiten, når jeg atter står ved bilen. Selv om dagens tur er høyderekord for meg denne sommeren, virker Kjøliskarven som en topp man bare kan rusle opp på. Det stiger jevnt det meste av tiden, men det blir aldri ordentlig bratt. En flott topptur som jeg garantert kommer til å besøke igjen.

Mot Riasten.

Mot Riasten.

Reklamer

Høstfølelse på Kjølifjellet

I helgen ble hyttevisning kombinert med en overnatting på Kjølihytta. Vi parkerte ved Jensåsvollen og gikk veien oppover mot de nedlagte gruvene før vi tok av på stien mot hytta. Som alltid når vi overnatter på DNT-hytter er det spennende å se om det er andre på hytta. Denne lørdagskvelden fikk vi ha hytta for oss selv, men ut fra hytteboka kunne vi lese at en familie på fire nettopp hadde overnattet i tre døgn. En gjeng som var på 4H-leir i Stugudal hadde også avlagt hytta et dagsbesøk fredag.

Skardsfjella og Sylmassivet skjuler seg delvis i skyene bakom hytta,

Skardsfjella og Sylmassivet skjuler seg delvis i skyene bakom hytta,

Været var av heller høstlig karakter. Overskyet og iskald vind, men oppholds. Store snøfonner lå spredt i fjellet, så her er nok et område hvor sola ikke varmer altfor ofte. Da vi gikk og la oss var det såvidt temperaturen var på plussiden og det hadde begynt å regne. I løpet av natten gikk regnet over til snø, så da vi våknet søndag morgen hadde fjellene omkring hytta fått «melisdryss» i tillegg til snøskavlene fra vinteren som var. Hadde det ikke vært for lengen på dagen, kunne vi like gjerne trodd det var høst. På morgenkvisten hadde snøen gått over til regn, så regntøy måtte frem før retur til bilen. Noen tur innover Kjølifjellet fristet ikke slik været var, så vi returnerte tidlig til byen etter en lang frokost på hytta.

Nysnø i slutten av juni. Ikke ønskelig, men slik kan fjellet være.

Nysnø i slutten av juni. Ikke ønskelig, men slik kan fjellet være.

Fjelltur i Holtålen

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Kjølihytta i Holtålen kommune, og med et ok værvarsel la jeg avgårde sist fredag.

Endelig på fjelltur igjen :-)

Endelig på fjelltur igjen 🙂

Jeg parkerer ved bommen rett etter Jensåsvollen på Riastvegen  og det første jeg ser er et par reinsdyr som tar livet med ro i sola. 17 varme grader og nesten vindstille – det er sjelden vare på fjellet i midten av september!  Varmegradene gjør sitt til at svetten etter kort tid begynner å sile i stigningene opp mot Kjøligruva. Det er slak stigning mer eller mindre hele veien opp til det gamle gruveområdet. DNT-merkingen er heller falmet, men siden man går på en gammel vei tilknyttet gruven, er det ingen tvil om hvor man skal gå.

Veien mot Kjøligruva.

Veien mot Kjøligruva.

Rett før jeg kommer ned til Nedre Kjølitjønna slår jeg med ned på en stein og spiser lunch. Sola skinner og det er lenge til det blir mørkt, så det haster ikke med å komme frem til hytta. Sola varmer og kikkerten tas frem for å ta gruveområdet som ligger foran meg nærmere i øyensyn.

Nedre Kjølitjønna.

Nedre Kjølitjønna med gruveområdet bakom.

Oppe ved gruveområdet er inngangen til selve gruva sperret med en solid jerndør. Avleiringene i bekken som renner ut fra den gamle gruva etterlater ingen tvil om at det er kobber i fjellet her. Rundt omkring i området er det mange ruiner som viser at det en gang var et helt lite samfunn her oppe i fjellet.

Inngangen til Kjøligruva.

Inngangen til Kjøligruva.

Fra gruva kan man se over til Kjølihytta. Den ligger høyt (1050 moh) og fritt til ved Øvre Kjølitjønna og utsikten mot Skardsfjella, Sylmassivet og Riasten er så flott at jeg mangler ord. Jeg tror Kjølihytta er den flotteste DNT-hytta jeg hittil har vært på hva gjelder beliggenhet.

Hytta i sikte.

Hytta i sikte. Permanentmerking finnes også her i Holtålen og ikke bare i Sylan.

Etter å ha skrevet meg inn i besøksprotokollen tar jeg med meg termosen ut på tunet og slår meg ned for å nyte ettermiddagen og utsikten. Skuldrene senkes og hvilepulsen er på plass og jeg bare nyter å være alene i høstfjellet. Hittil i dag har jeg ikke møtt på en eneste sjel, og det skal også vise seg at jeg blir alene på hytta den natten. Perfekt 😀

Hytta har en stor stue med kjøkkenkrok og vedovn og 2 soverom med hhv. 2 og 4 køyer. I tillegg finnes et utedo og uthus med vedbod og «hunderom» med 2 køyer.

Kjølihytta.

Kjølihytta med mektige fjell som bakgrunn.

Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor Kjølihytta er så lite besøkt som den er. Jeg skrev meg inn som nr. 80 i år, hvilket indikerer veldig lite besøk. Kanskje har det å gjøre med at den ligger relativt ensomt til i DNTs rutenett. Det er svært lange etapper til nærmeste overnattingssted enten man går mot Haltdalen eller mot Tydalen.

Reingjerder vitner om at det er reindrift i området. Riasten sees i bakgrunnen.

Reingjerder vitner om at det er reindrift i området. Riasten sees i bakgrunnen.

Etter å ha nytt en laaaang kaffepause på tunet rusler jeg en tur opp på Rundhaugen (1080 moh) like ved hytta. Etterhvert som mørket faller på tenner jeg talglys og finner frem en liten lommelykt og begynner å lese en bok som har stått i bokhylla en liten evighet i påvente av å bli lest. Fordelen ved å ikke ha tv og en mobil med så dårlig batteri at den ikke kan brukes ukritisk til tross for at det var 3G-dekning på hytta.

Jeg køyer tidlig, men som vanlig på ukjente steder får jeg ikke sove før langt utpå morgenkvisten. Et par ganger i løpet av natta må jeg også avlegge utedoen et besøk, og her oppe i det totale mørket, lyser et hav av stjerner på himmelen. Det er et fantastisk skue som man aldri opplever i byen pga for mye «lysforurensning». Den klare nattehimmelen gjør at jeg håper på godvær neste dag også.

Kjølihytta i tidlig morgenlys mens det enda var håp om blå himmel.

Kjølihytta i tidlig morgenlys mens det enda var håp om blå himmel.

Dessverre blåser det opp utpå morgenen og mørke skyer trekker inn over fjellet. Når jeg står opp ser det nesten ut til at det kan komme regn, og jeg bestemmer meg for å returnere til byen siden værmeldinga for søndagen heller ikke er spesielt lovende. Jeg er et godværsmenneske og ser ingen mening med å gå i fjellet i sterk vind og nedbør med mindre jeg må, og denne gangen må jeg ikke.

En kjapp avstikker opp på Litjfjellet på vei mot bilen.

En kjapp avstikker opp på Litjfjellet (1027 moh) på vei mot bilen.

Jeg stresser imidlertid ikke og tar meg god tid med frokosten før jeg begynner å rydde og vaske hytta. På vei mot bilen lysner det opp og jeg angrer et øyeblikk på at jeg pakket sammen og dro. Det er jo så utrolig vakkert her oppe. Jeg trøster meg med at det korte oppholdet denne gangen betyr at jeg snart må vende tilbake 🙂 For tilbake skal jeg!

Høstfjellet <3

Høstfjellet ❤

Hjemturen blir lagt om Tydalen og Mostadmarka, og denne stopper jeg ved restene av gamle Mostadmarka Jernverk. Har mange ganger tenkt at jeg burde stoppe her, men aldri gjort det før nå. Mye kulturhistorie på en helg altså 🙂

Infoskilt ved restene av det gamle jernverket.

Infoskilt ved restene av det gamle jernverket.