Tag Archives: kulde

Tidenes påske?

Det har allerede gått en stund siden påske, men minnet om iskalde solrike dager fridager huskes enda godt.

IMG_3521

Rett ovenfor hytta i nykjørte spor og strålende solskinn.

Jeg kan ikke huske en påske hvor vi har hatt godvær fra palmelørdag til 2. påskedag, men jammen var ikke værgudene i skikkelig godlune i år og skjenket oss fantastisk mange soldager. Riktignok var det kaldt for årstiden med opptil 15 kalde blå om natta, men i slutten av mars varmer heldigvis sola godt, så de dagene det ikke blåste for mye var det riktig så deilig å være menneske.

IMG_3562

Det var nok snø i påsken!

Vi tilbragte hele påsken på hytta med og uten mine og dine barn, og fikk gått noen fine skiturer. Jeg slet litt med bakglatte ski på det kalde føret, men utelivet er uansett å foretrekke fremfor innelivet. Jeg får noia av å sitte på ræva når jeg endelig har fri og tid til å nyte friluftsliv i kombinasjon med tur og trening.

IMG_3611

Mine fine på skitur fra Målåsetre.

Turene la vi til hyttas nærområde (både Ålen øst og vest) samt Røros. Vi begynte med en skitur innover i Mølmannsdalen. Det var før kulda kom for fullt og når skydekket lettet og sola kom frem ble det en praktfull dag i flotte skispor – nesten uten andre mennesker i sporet!

IMG_3503

Mølmannsdalen mot Pinsti.

Vi fikk også gått Stikkilsdalsrunden på Røros for første gang. På skikkelig bakglatte ski ble det 19 slitsomme kilometere, men jeg kommer helt sikkert til å gå denne runden også i senere vintre. Variert og fin rundtur med noen nedkjøringer som var i heftigste laget for meg, men jeg klarte meg gjennom hele runden uten å ramle.

Alt i alt en deilig påske som jeg gjerne tar en reprise på også neste år.

IMG_3547

Del av Stikkilsdalsrunden.

Reklamer

Iskald skjønnhet

Kulda har omsider inntatt Trøndelag, og med den klarvær og sol. Men før kulda festet grepet, dalte det ned et par cm. snø som har lagt seg pent oppå isete stier i Estenstadmarka. Av den grunn har helgens turer gått i områder jeg vet er isfrie; Lohove-Risvollan-området i Estenstadmarka i går og Ladestien i dag.

Naturens egen kunst i marka.

Naturens egen kunst i marka.

Fra forrige helgs tur i Lohove-området visste jeg at den delen av marka er så godt som isfri, og at man stort sett går trygt oppå den lille nysnøen som har kommet, så lørdagens tur var lett å bestemme. Til tross for 10 kuldegrader fyrte kjæresten og jeg et lite bål på toppen av en kolle med nydelig utsikt over Fosen, Bymarka og helt til Trollheimen.

Mot Trollheimen i ettermiddagslys.

Mot Trollheimen i ettermiddagslys. Resfjellet er godt synlig.

Heldigvis var det vindstille og bålet varmet godt, men dunjakka forble på da vi returnerte hjem. Jeg følte intet behov for å ta den av og bytte tilbake til softshelljakka jeg hadde gått i frem til matpausen.

Bål - både varme og skjønnhet på en gang :-)

Bål – både varme og skjønnhet på en gang 🙂

I dag har vi gått langs Ladestien mellom Korsvika og Sponhuset. Ikke så mange mennesker å møte i dag  – til Ladestien å være, men likevel atskillig mer folk enn det jeg normalt treffer i Estenstadmarka.

Korsvika.

Korsvika.

Tolv minus, blå himmel og vindstille ved turstart. Været og temperaturen skapte et nydelig vinterlys over fjellene som omkranser fjorden. Vinteren på sitt vakreste!

jj

Nydelig rosa vinterlys mot øst, og en måne som overvåker det hele.

Til tross for kulda var det padlere å se på sjøen. Helt utrolig, men mulig det er varmere enn det ser ut. På Sponhuset hadde vi flaks og fikk et bord i 2. etg. Selv om det var mindre folksomt enn vanlig på stien, hadde folk funnet veien til serveringsstedet og et ledig bord forble ikke ledig lenge. En kopp kaffe og litt innendørs varme gjorde godt før vi bega oss ut i kulda igjen i retning Korsvika. Idet vi nådde toppen av berget ved Korsvika hadde sola akkurat duppet ned bakom åsene i sør(vest).

Padlere som trosser kula og nyter den flotte vinterdagen på sjøen.

Padlere som trosser kula og nyter den flotte vinterdagen på sjøen.

En av de dagene…

Man har dager og man har møkkadager. Dagen i dag har vært av den sistnevnte sorten. Da er det bare en ting å gjøre: Komme seg ut i skogen fort som f etter jobb! Skogtur (eller fjelltur hvis man har mulighet til det) kurerer gruff.

Rakk såvidt å få med meg litt av dagslyset før sola gikk ned, men bonusen på en kald og klar dag som dette er at man da får med deg solnedgangens vakre farger og skumringen som faller på mens man går.

Nysnøen som har kommet ligger fortsatt på grenene og gir skogen en lunhet man ikke skulle tro at dette hvite, kalde stoffet kunne frembringe. Når mørket kommer sigende sørger snøen på bakken for at man ser hvor man trår, og man slipper å bruke hodelykt, hvilket sørger for ytterligere lunhet.

En drøy time på tur i et frossent, vintervakkert landskap var akkurat hva som trengtes i dag 🙂

IMG_0207

Solnedgang i Estenstadmarka en kald, klar november ettermiddag