Tag Archives: Ladestien

Påskeferie – del 1

Hyttepåsken 2017 ble en iskald affære med mange minusgrader og mye vind. I begynnelsen var det også skikkelig grått og mye nedbør før det klarnet opp i løpet av langfredag.

Jeg skulle egentlig ha dratt på hytta allerede i palmehelgen sammen med min kjære og hans to voksne barn, men værmeldingen tilsa at jeg jeg like gjerne kunne bli i byen og jobbe og heller ta fri en dag i etterkant av påsken. Det skulle vise seg å være en meget bra beslutning!

Etter en regnfull jobbehelg i byen reiste jeg på hytta mandag ettermiddag. Fant ut at det ikke var noe å stresse med siden været var såpass dårlig, så jeg var en tur innom 3T før jeg kjørte oppover.

IMG_7774(1)

Eggavollen i kjedelig, flatt lys.

Tirsdag var det samme elendigheten og humøret mitt sank som en stein. Påskeferien er kanskje den ferien i løpet av året som jeg har aller mest bruk for. Da er mørketiden omsider over og det samme er årsoppgjøret (mer eller mindre i allefall), og energireserven er på et minimum. Da gjør det ingenting om været er såpass at jeg i det minste kan oppholde meg utendørs mer enn kun én time pr. dag. Det ble en skitur på onsdag, men spesielt lang ble den ikke. Mine nye felleski imponerer ikke, og er bakglatte som bare juling, så humøret ble ikke akkurat bedre av det.

Onsdag skulle min voksne sønn, Kristian, komme på besøk. Han skulle komme tidlig, sa han, men da jeg snappet han et bilde av værforholdene ble han i byen siden det hadde blitt godvær der, så han kom først oppover på kvelden. Ny skitur på meg og min kjære mens vi ventet. Jeg prøvde meg fortsatt med mine nye felleski, og denne gangen var bindingene justert så mye frem som mulig. Dette skal gi mindre glid og bedre feste, men det hjalp i grunnen ikke mye. Spennet er helt ok i forhold til min vekt, så da konkluderer jeg med at jeg overhodet ikke vil anbefale Madshus felleski til noen. Og for å si det sånn: humøret mitt ble definitivt ikke bedre av å vite at det var knallvær under to timer fra hytta mens jeg bakset i iskald vind i så flatt lys at man nesten ikke så hvor man gikk. Hadde det ikke vært for at sønnen min skulle komme, hadde jeg reist hjem denne dagen.

IMG_7779

Vind, snødrev og så flatt lys at man knapt ser hvor man går. Her har vi kommet til bua ved Storhøgdgruva.

Torsdag ga oss mer av samme møkkaværet som hittil i påska. Jeg hadde ikke engang lyst til å gå på tur, men siden jeg ikke ville slippe Kristian ut alene i ukjent område i så dårlig vær, ble det til at vi tok en skitur til bua ved Storhøgdgruva. Verken langt eller lenge, men været innbød ikke til de store utendørs-utskeielsene.

Fredag morgen dro Kristian videre til Oppdal, og jeg kjørte hjem. Tålmodigheten var oppbrukt for lengst, og jeg ville heller gå på beina i sol enn på skitur i snødrev, vind og flatt lys.

IMG_7776

Ikke mye utsikt å skryte av på vei mot Storhøgdbua.

Jeg fikk meg en lang runde i Estenstadmarka denne fredagen, og hadde årets første tur til Liaåsen. Det var kaldt i lufta også her, men det var i det minste sol så jeg hadde to kaffepauser på denne turen. Den første ved Lomtjønna og den andre ved Estenstaddammen. Ved Lomtjønna hadde noen gått fra et bål som fortsatt brant lystig. Greit nok at det fortsatt ligger en del snø i området, men man går da ikke bare fra et brennende bål hvor det fortsatt var mye kvist og greiner som skulle brenne??!! Før jeg forlot stedet sørget jeg for å pakke bålet fullt av snø slik at det sloknet. På kvelden var jeg en kjapp tur innom 3T for en styrkeøkt.

IMG_2446

Vinter og vår kjemper om overtaket i marka. Her fra Sellesmyra.

Lørdag morgen var jeg tidlig ute og labbet avgårde på Ladestien. Ladestien er alltid et populært turmål, men særlig om våren er det mange som søker mot sjøen og tidlig vår. Jeg var såpass tidlig ute at jeg fikk gå i fred for det meste. Turen gikk fra Korsvika til Sjøveien hvor jeg hadde en kald kaffepause før jeg returnerte til Korsvika for en siste kaffesup ute i solen.

Siden sola nå også hadde funnet veien til hytteområdet kjørte jeg oppover igjen denne ettermiddagen etter først å ha vært på 3T og spinnet i 50 minutter og kjørt litt styrke. Det gjelder å utnytte «byferien».

IMG_7816

Ladestien påskeaften.

 

 

Den mindre brukte delen av Ladestien

I slutten av september gikk jeg søndagsturen på Ladestien, men ikke mellom Korsvika og Leangen Gård som er det vanlige for meg og ganske mange andre. I stedet la jeg turen i retning Grilstadfjæra via Sjøvegen. Sjøvegen har hatt bebyggelse lenge, men Grilstadfjæra er en helt ny bydel som er i ferd med å reise seg ved sjøen.

img_6642

Jeg nærmer meg Grilstadfjæra og marinaen.

Strekningen mellom Sjøvegen og Grilstadfjæra har jeg faktisk aldri gått før, og den var overraskende sjarmerende med en blanding av ærverdige gamle hus og nyere seniorboliger i en utradisjonell stil før man til slutt havner i den nye bydelen som delvis allerede er bebodd, og delvis er under bygging.

Jeg gikk hele veien bort til marinaen før jeg snudde nesen i retning Leangen Gård hvor bilen sto parkert. Det var vakkert høstvær denne søndagen, men ganske kaldt i lufta, så sommervarmen virket å være en saga blott.

img_6644

På vei mot marinaen langs sjøen i Grilstadfjæra.

Tilsammen ble det nesten 10 km. på tur denne dagen, og mange nye synsinntrykk. Denne delen av Ladestien er virkelig å anbefale som en variasjon til den vanligere delen av stien. Den er forøvrig atskillig mindre kupert enn delen mellom Korsvika og Leangen Gård, så den passer perfekt på dager hvor kroppen ikke er helt samarbeidsvillig (slik min ikke var denne dagen).

img_6640

En av flere rasteplasser langs stien. Nydelig utsikt er det på dem alle.

Bynære turer i Trondheim

Hjemmehelg og friluftsopplevelser i bynære strøk er ikke så verst det heller. Jeg elsker fjellet, men jeg tror jammen jeg elsker skogen like mye. To forskjellige friluftsopplevelser, men begge gir mye; på hver sin måte.

Trolsk stemning i Estenstadmarka en november-ettermiddag.

Trolsk stemning i Estenstadmarka en november-ettermiddag.

Allerede fredag etter jobb var jeg på tur i nærmarka mi. Etter noen pyton dager på jobb trengte jeg å få luftet vettet litt. Nydelig vær ga meg  flotte fargeopplevelser idet sola gikk ned, og det var godt å kjenne den kjølige høstluften mot ansiktet mens ukas gruff ble tonet litt ned.

Lørdag var det tid for husmortimen på formiddagen. Deretter ble det en liten runde på Ladestien i finværet før styrketrening for overkroppen sto på programmet. Halv seks på en lørdag kveld trodde jeg at jeg skulle få ha treningssenteret for meg selv. Den gang ei. Det var stappfullt! Har ikke ungdommen en fest å være på i disse dager??

Solnedgang på Ladestien.

Solnedgang på Ladestien.

Søndag opprant også med fantastisk høstvær. Dere som har fulgt bloggen min en stund, vet at jeg ikke liker å gå i kø, og jeg antok at det var folksomt rundt markahyttene. Jeg kjørte derfor til Trolla og gikk en rundtur derfra med innlagt kaffepause ved Svarttjønna. Lite folk å møte på, og Svarttjønna fikk jeg ha helt for meg selv. Lav novembersol varmet enda, så det var rett og slett herlig å sitte der ved tjernet og bare være til.

Deilig søndag ved Svarttjønna.

Deilig søndag ved Svarttjønna.

På veien tilbake til Trolla passerte jeg Damhaugen. Hvis ikke jeg har vært helt blind når jeg har vært der før, så har de satt opp en ny grillhytte der. Såvidt jeg kunne se var den åpen og riktig så flott.

Etter en forfriskende tur i Trollamarka var det igjen klart for en runde på 3T. Denne gangen var det bein og rumpe som skulle få kjørt seg. Selv om kneet mitt er relativt bra nå, er det viktig å opprettholde både styrke og stabilitet  siden kneet aldri blir 100%. Ifølge fysioterapeuten min er styrketreningen jeg legger ned forskjellen på å kunne gå i fjellet  og å sitte i sofaen med smerter. Valget er lett! Tanken på fremtidige fjellturer er min motivasjon for å gidde å trene styrke.

Lysglimt

En ekstremt stillesittende påske er over. Heldigvis. Jeg kan ikke huske sist jeg har sittet så mye på ræva som denne påsken, samtidig som bilder av glade folk på tur har oversvømmet Facebook, Instagram og Snapchat. Det har mildest talt vært tungt å se. Ikke det at jeg ikke unner folk å være på tur, selvfølgelig gjør jeg det, men mitt eget savn blir så tydelig og så merkbart når turbildene renner inn fra venner og kjente.

Utsikt fra hytta. Den hadde jeg altfor god anledning til å studere i påska.

Utsikt fra hytta slik den så ut påskeaften. Utsikten hadde jeg altfor god anledning til å studere denne påsken.

Fra å være på tur flere ganger i uka, og som et minimum hver helg, har det nå gått et halvår hvor jeg kan telle antall turer på en hånd. Jeg prøver så godt jeg kan å undertrykke savnet av turlivet, men jo lenger tid det går og jo flere påminnelser jeg får fra andre, jo vanskeligere blir det, og tårene har vært mange de siste dagene.

Ladestien 2. påskedag. Vi var ikke alene.

Ladestien 2. påskedag. Vi var ikke alene.

Derfor er det superdeilig at jeg i dag klarte å gå nesten 3 km. på Ladestien uten at smertene ble for intense eller at menisken «smalt». Forsøk på gåturer tidligere i påska har endt med store smerter, smell og tårer, men i dag var det håndterbare smerter, og musklene rundt kneet ble ikke helt gele selv om kneet sviktet litt innimellom. Kanskje jeg endelig kan begynne å se fremover mot vår og sommer og turliv igjen?

Dagen ble avsluttet med 1 time på 3T (mitt andre hjem for tiden). Styrketrening for overkropp og  noen få øvelser for rehabilitering av kne. Kjørte ikke alle øvelsene på beina siden smertene begynte å bli litt i overkant. Får være fornøyd med dagens gåtur på Ladestien 0g det jeg klarte på 3T etterpå. Mer enn jeg har klart på himla lang tid.

Feel the pain. Jo takk, det er ingen fare med det.

Feel the pain. Jo takk, det er ingen fare med det.

Råtten kropp, slapp turhelg

Kroppen nekter fortsatt å «virke», og helgens turer gjenspeiler dette. En knapp time i Estenstadmarka på lørdag, og en times tid på Ladestien i dag var det kroppen fiksa. I går var beina totalt gele etter bare en halvtime. Legg til en pust som går så tungt at jeg høres ut som en astmatiker, verking under den ene foten og en korsrygg som stivner helt, så er det ingen god opplevelse å være på tur for tiden. Det eneste som er verre, er å sitte stille i sofaen og ikke røre seg i det hele tatt. Jeg har ingen tro på at jeg blir bedre av en inaktiv livsstil, så håper at denne fasen jeg nå er inne i, går fort over.

Snøslaps i Estenstadmarka i går.

Snøslaps i Estenstadmarka i går.

Vindretningen vi lenge har vært velsignet med har skiftet, og gråværet har kommet inn over landsdelen etter uker med mye fint vintervær. I Estenstadmarka lå det et par mm. med snø på lørdag, men med dagens høye temperaturer regner jeg med at den har smeltet bort igjen. På Ladestien var det helt snø- og isfritt og til tross for grått vær og yr i lufta, var det masse folk ute. I Ringvebukta var det tjukt av barnefamilier som hadde tatt med seg maten ut på tur og koste seg i det grå, men varme marsværet.

Ringvebukta. Mye folk selv på en grå marsdag,

Ringvebukta. Mye folk selv på en grå marsdag,

Iskald skjønnhet

Kulda har omsider inntatt Trøndelag, og med den klarvær og sol. Men før kulda festet grepet, dalte det ned et par cm. snø som har lagt seg pent oppå isete stier i Estenstadmarka. Av den grunn har helgens turer gått i områder jeg vet er isfrie; Lohove-Risvollan-området i Estenstadmarka i går og Ladestien i dag.

Naturens egen kunst i marka.

Naturens egen kunst i marka.

Fra forrige helgs tur i Lohove-området visste jeg at den delen av marka er så godt som isfri, og at man stort sett går trygt oppå den lille nysnøen som har kommet, så lørdagens tur var lett å bestemme. Til tross for 10 kuldegrader fyrte kjæresten og jeg et lite bål på toppen av en kolle med nydelig utsikt over Fosen, Bymarka og helt til Trollheimen.

Mot Trollheimen i ettermiddagslys.

Mot Trollheimen i ettermiddagslys. Resfjellet er godt synlig.

Heldigvis var det vindstille og bålet varmet godt, men dunjakka forble på da vi returnerte hjem. Jeg følte intet behov for å ta den av og bytte tilbake til softshelljakka jeg hadde gått i frem til matpausen.

Bål - både varme og skjønnhet på en gang :-)

Bål – både varme og skjønnhet på en gang 🙂

I dag har vi gått langs Ladestien mellom Korsvika og Sponhuset. Ikke så mange mennesker å møte i dag  – til Ladestien å være, men likevel atskillig mer folk enn det jeg normalt treffer i Estenstadmarka.

Korsvika.

Korsvika.

Tolv minus, blå himmel og vindstille ved turstart. Været og temperaturen skapte et nydelig vinterlys over fjellene som omkranser fjorden. Vinteren på sitt vakreste!

jj

Nydelig rosa vinterlys mot øst, og en måne som overvåker det hele.

Til tross for kulda var det padlere å se på sjøen. Helt utrolig, men mulig det er varmere enn det ser ut. På Sponhuset hadde vi flaks og fikk et bord i 2. etg. Selv om det var mindre folksomt enn vanlig på stien, hadde folk funnet veien til serveringsstedet og et ledig bord forble ikke ledig lenge. En kopp kaffe og litt innendørs varme gjorde godt før vi bega oss ut i kulda igjen i retning Korsvika. Idet vi nådde toppen av berget ved Korsvika hadde sola akkurat duppet ned bakom åsene i sør(vest).

Padlere som trosser kula og nyter den flotte vinterdagen på sjøen.

Padlere som trosser kula og nyter den flotte vinterdagen på sjøen.

Snørr og høy puls på Ladestien

Jeg har på ny gått ned for telling og har i flere dager hatt nesa godt planta i den ene Kleenex’n etter den andre og nesespray + Fishermans Friend innen rekkevidde. I går var imidlertid formen bittelitt bedre, så jeg måtte bare ut og lufte meg litt. Jeg er overbevist om at jeg blir sykere uten å få trukket litt frisk pust ned i lungene  innimellom. Siden pulsen stiger til uante høyder bare ved å gå opp trappa hjemme, var det uaktuelt med tur i Estenstadmarka, så valget falt på Ladestien og en kort tur fra Leangbukta til Sponhuset. Her er terrenget relativt flatt og det er en kort tur. Perfekt for den syke med andre ord.

Sponhuset.

Sponhuset.

Grå og overskyet himmel og «bare» 2-3 minus er fint turvær, og vi var ikke de eneste som syntes det. Likevel var vi så heldige at vi fikk et bord i glasskarnappet på Sponhuset; husets mest populære bord. Her ble det en god pause med kaffe og vaffel til kjæresten og kaffe og sjokolade til meg. Innimellom er det kjipt å ha glutenintoleranse!

Hjemturen gikk like sakte som turen til Sponhuset, men jeg fikk iallefall en dose frisk luft. Om det var lurt å ta denne lille turen vet jeg ikke, for i dag er formen dårligere enn i går. Det er lenge siden jeg har vært på tur uten å bli svett når pulsen var så høy som i går, men men… Det kommer nye, friske dager og DA skal det bli skikkelig tur igjen – med normal puls 😀

Vinter ved Trondheimsfjorden.

Vinter ved Trondheimsfjorden.

Årets siste tur

Etter at gårsdagen ble tilbragt på sofaen i heller dårlig form, var det deilig å våkne opp til betydelig bedre form i dag og utsikter til tur på årets siste dag.

Grått, men vakkert  likevel på dagens tur.

Grått, men vakkert likevel på dagens tur.

For tiden er det en slags «ingenting-sesong» for meg som foretrekker fotturer, men kan bevege meg ut på ski på en god dag. Snøen som kom for noen dager siden og muliggjorde skiløyper i marka, har sunket sammen i de siste par dagers mildvær, og jeg ser for meg at løypene har blitt knallharde. Altså ikke noe for meg som gjerne vil ha myk snø å ramle i. Om det nå er farbart til fots igjen i marka vites ikke, men jeg ser for meg at det kanskje er småglatt, så dagens tur ble lagt til Ladestien i håp om at det gikk an å gå her uten å risikere liv og lemmer. Kjæresten har dessuten (utrolig nok!!) ikke  gått på Ladestien enda, så det var pinadø på tide.

Stadige skiftninger i lyset denne ettermiddagen.

Stadige skiftninger i lyset denne ettermiddagen.

Ladestien er en flott opparbeidet tursti langs sjøen mellom Ladehammeren og Sjøveien på Ranheim.  Svært populær på godværsdager, ergo ikke den stien jeg oppsøker oftest siden jeg foretrekker stillhet og ro på turene mine. Det hadde vi på dagens tur som gikk fra Leangen Gård til Grønnstein og tilbake.

Vinter ved sjøen også.

Vinter ved sjøen også.

Trondheimsværet denne siste dagen i 2012 var tydeligvis ikke godt nok til at folk flest gadd å bevege seg ut, så foruten noen få hundeluftere, joggere og en barnefamilie, hadde vi stien helt for oss selv. Været var ganske grått og trist, men likevel var det et nydelig lys på andre siden av fjorden som skiftet hele tiden. Den som ser etter, finner alltid noe vakkert å se på – uansett vær og årstid. Så også på Ladestien denne stille ettermiddagen.

Skjønnhet finnes overalt - om man ser etter.

Skjønnhet finnes overalt – om man ser etter.

Helgestart på Ladestien

På vei mot Rotvoll

Jeg er ikke den som sliter ut skoene mine på Ladestien. Som regel foretrekker jeg å finne veien opp i skogen hvor man slipper å gå i kø, men i dag orket jeg ikke tanken på å slite rundt i slushsnø. Etter å ha våknet til snø som drysset fint ned fra himmelen og kun 2 grader følte jeg for å oppsøke en del av byen hvor våren kommer tidligere enn i marka, og da er Ladestien det naturlige valget. Regnet med å slippe køgåing fredag rett etter jobb og det gjorde jeg. En del joggere ute, men ingen folkevandring slik det kan være i godværshelger.  Gikk fra Korsvika mot Leangen og tilbake. Solglimt og grei temperatur på vei mot Leangen. På vei tilbake blåste det litt opp og temperaturen sank betraktelig fordi sola fant det for godt å stikke av. Gikk en del byger ute i fjorden, men slapp heldigvis å stifte noe nærmere bekjentskap med dem på turen. Var stokk stiv i beina etter at jeg i går fant ut at det var på tide å begynne å trene styrke på beina igjen (etter 3 års opphold), men ble neppe verre av gåturen på knappe 9 km. Ettermiddagens utflukt ble avsluttet med en liten tur innom 3T og solariet der. Nytter jo ikke å vente på sola her i Trondheim. 

Fyrlykt like ved Grønnstein

Sponhuset som har verdens beste (?) vafler

Idyll med Fosenalpene i bakgrunnen

Vakre Leangen Gård

Noen trær har definitivt kommet lenger med sommerdrakten enn andre

Munkholmen med deler av Bymarka i bakgrunnen

Ett av mange krigsminner langs Ladestien

Rester av gammel brygge?

Utsikt fra Ladehammeren mot Nutec og bykjernen. Det nye Clarionhotellet på Brattøra synes godt i terrenget.

Dagens rute