Tag Archives: pissregn

Plaskregn i Etnefjellene

Forrige (lang)helg gikk årets «Jomfrutur» av stabelen for 6. gang. I november 2009 møttes vi for første gang på Tenerife hvor  en uke med vandring sto på programmet. Den gangen var Jomfrureiser arrangør. De 6 neste gangene har vi arrangert selv. Status hittil er at vi har vært tre ganger i Etne, en gang i Trollheimen, en gang på Krokskogen og en gang i Bodø, og planene fremover er klare.

Ved Åkrafjorden Fjordstover.

Ved Åkrafjorden Fjordstover.

Denne gangen var vi 9 damer som samlet oss i to av hyttene til Skånevikstranda Fjordstover.  Alderen på damene er fra slutten av førtiårene til 60+, så vi begynner etterhvert å få vår andel av kranglete knær, rygger og annet grums som medfører at programmet må legges opp  slik at alle kan være med. Det innebærer bl.a. at det ikke nødvendigvis kun er fjelltur som står på programmet.

I atelietet til Jan Rafdal.

I atelietet til Jan Rafdal.

Denne gangen var vi blant annet på besøk i atelietet til kunstneren Jan Terje Rafdal, i klatreparken Høyt og Lavt (hvor jeg stort sett befant meg på bakken grunnet høydeskrekk og kneet som ikke kan bøyes og belastes i det uendelige) og på sightseeing til Åkrasanden og Skudeneshavn. Men på fredag skulle vi hvertfall på fjelltur i Etnefjellene.

Klatreparken Høyt og Lavt i Nedstrand.

Klatreparken Høyt og Lavt i Nedstrand.

Dessverre hadde ikke Norwegian klart å få med kofferten til en av damene fra Oslo til Haugesund kvelden før, så vi kom oss sent avgårde fra hyttene siden kofferten ikke dukket opp klokken 10 som lovet.

På vei fra Rus.

På vei fra Rus.

Været var grått og trist denne dagen og det regnet fra oven da vi startet fra Rus. Mye sva i begynnelsen av turen, og det er ikke min favoritt i regnvær siden de har en tendens til å bli ubehagelig glatte. Heldigvis gikk det stort sett an å gå ved siden av.

Klissvått på tur.

Klissvått på tur.

Etterhvert gikk turen ut i svært myrlendt terreng og regnet bare økte på i styrke. Det regelrett pissa ned over oss og dråpene virket å være som små bomber fra oven. Myrene var helt sikkert ikke tørre fra før av, men de ble absolutt ikke tørrere av regnet som ubønnhørlig silte ned over oss. Tidvis føltes det som å vasse rundt i et tung-gått basseng.

Den opprinnelige planen var å gå til Turistforeningens hytte Olalia, men på grunn av sen start ble det ikke tid til det når vi måtte være tilbake i Etne halv tre for besøk hos Rafdal. Vår «redningsmann» kom i form av en kar som eier ei lita hytte på Staurskarstølen. Han drev og bar plank frem og tilbake mellom hytta og Rus, og fortalte oss hvor vi kunne finne nøkkelen til hytta. Vi fikk dermed en tørr, om ikke varm, plass å spise nisten vår på. Fantastisk å slippe å stå ute i pissregnet og spise.

Staurskarstølen

Staurskarstølen

Retur var samme vei som vi kom, men denne gangen unngikk vi den verste myra ved å gå litt lenger opp i lia etter tips fra hyttekaren. Søkkvåte var vi dog alle sammen da vi kom tilbake til Rus, og det var neppe noen fjellstøvler som var helt tørre. I slikt vær og terreng er det antageligvis kun gummistøvler som makter å holde vannet ute.

Åkrasanden. Visstnok kåret til Norges fineste strender.

Åkrasanden. Visstnok kåret til Norges fineste strender.

Fra Skudeneshavn.

Fra Skudeneshavn.

Reklamer

Helg i Skjækerfjella med mye vær

Norges Midtpunkt ligger i Skjækerfjella i Nord-Trøndelag.

Norges Midtpunkt ligger i Skjækerfjella i Nord-Trøndelag.

I helga har jeg vært i Skjækerfjella sammen med kjæresten og fire andre fra fjellturgruppa Sprek og Sosial. Vi avspaserte noen timer på jobb og kjørte i retning Mokk (i Ogndalen) via Steinkjer hvor vi stoppet for å spise middag. På Mokk møtte vi sistemann (eller egentlig kvinne) som skulle være med på turen.

Turen inn til Setertjønnhytta er 15 km. så det tar sine timer å gå innover. Grått og overskyet, men oppholds, så det var greit turvær. På de høyeste partiene (over Gruvfjellet og mot Vakkerlifjellet og Lågvassbu) blåste det en del, mens det i dalene var vindstille. Alt i alt greit turvær og vi ankom hytta rundt halv elleve på kvelden. Da hadde vi passert Norges Midtpunkt ca 600 meter før hytta. Hovedhytta har 8 senger, og vi var seks, så vi var spente på om det var andre på hytta når vi ankom. Det var det heldigvis ikke, så vi installerte oss i de to soverommene som er, og koste oss med litt kveldsmat og vin før vi krøp til sengs i halv to-tiden.

På vei ned fra Gruvfjellet mot Stortjønna.

På vei ned fra Gruvfjellet mot Stortjønna.

Det er tydeligvis tøft å gå fjelltur på en fredag etter jobb, så gjengen krøp ikke ut av sengene før halv elleve på formiddagen lørdag. Da våknet vi til strålende solskinn og helt vindstille. For en drøm! 🙂 Før vi dro avgårde hadde noen fablet om topptur til Skjækerhatten, og været denne lørdagen innbød så absolutt til topptur. Der gjorde derimot ikke tiden da vi hadde sovet bort halve dagen, så selv de mest ivrige innså at det ikke lot seg gjøre i dag. Selv sliter jeg med gnagsår jeg pådro meg i Forollhogna forrige helg, så noen topptur var aldri aktuelt for meg denne helgen. Jeg var mer enn fornøyd med å ha gått inn til hytta uten altfor mye vondt.

Skjækerhatten til venstre bakom tjernet.

Skjækerhatten til venstre bakom tjernet.

Dermed ble det til at vi bare ruslet ned mot Skjækervatnet denne lørdagen og nøt en lat formiddag på en steinete strand. Tror ingen var misfornøyd med dette for det var så utrolig nydelig der. Skjækervatnet lå nesten helt stille og fjell og godværsskyer speilet seg i vannet. Det er slike dager man drømmer om når man lengter til fjells. Resten av ettermiddagen og kvelden ble tilbragt ved hytta som vi fortsatt hadde for oss selv. En kjapp kveldstur til Norges Midtpunkt for damene i gjengen ble det også. Halv ett krøp jeg til sengs som sistemann etter å ha gått meg en liten runde rundt hytta. Sommernatten var så nydelig at jeg ikke hadde lyst til å legge meg.

Helt i nordenden av Skjækervatnet - ved Skjeldbreiosen.

Helt i nordenden av Skjækervatnet – ved Skjeldbreiosen.

Søndag våknet vi til gråvær og duskregn. Regn?? Ingen meterologer hadde spådd så mye som en mm. nedbør denne helgen, men typisk nok – de hadde bommet. Ikke akkurat uvanlig her i Midt-Norge. Frokost, «regnskap» og hyttevask ble unnagjort før vi begynte på returen til Mokk. Opp til Lågvassbu gikk vi en annen vei enn vi kom ned for å slippe å slite i dyngblaut myr. Myr er det nok av uansett, så man trenger ikke gå over de verste partiene. Spesielt ikke når det regner i tillegg.

Grått og regntungt ved turens start søndag.

Grått og regntungt ved turens start søndag. Vi gikk svillestien et stykke før vi tok av oppover mot Lågvassbu.

Regnet tiltok etterhvert som vi gikk og innen vi kom til Lågvassbu pissregna det. I åpnere lende fikk også vinden tak, så det var noen skikkelig hustrige kilometre som ble tilbakelagt så fort vi bare klarte mens regnet pisket imot oss. Heldigvis sluttet det å regne etter 9 km, så da var vi kjappe til å sette oss ned for en kort matpause i tilfelle det skulle begynne å regne igjen. Vi var heldige og slapp mer regn på turen, men sur vind gjorde sitt til at vi ikke tok flere pauser. Nøyaktig 5 timer brukte vi på dagens etappe, inkl. småstopper for å samle troppene og matpause.

Ufyselig vær.

Ufyselig vær.

Alt i alt en hyggelig helg med MYE vær – slik det ofte er til fjells. Jeg fikk iallefall testet utstyret mitt og vet hva som duger og hva som ikke duger, evt. hva som må fikses litt på før det kan duge. Aldri så galt… 🙂 Skjækerfjella får nok besøk av meg en tredje gang også, men da tror jeg at jeg velger å gå svillestien inn til hytta og prøve meg på «hatten» om været tillater det.