Ja, det er ikke alltid det virker slik her i Trondheim, men i kveld slo det faktisk til 🙂 Etter skikkelig pissregn på for- og ettermiddagen forsvant skyene på tidligkvelden og sola tittet frem. Når det til alt overmål var et tosifret antall grader ute var ikke dørstokkmila spesielt lang.
Hadde bare tenkt meg en kjapp runde i Estenstadmarka når jeg dro ut, men runden ble utvidet underveis siden været var så nydelig og kroppen funka.
Skogen er aldeles praktfull på denne tiden av året; herlige grønne nyutsprugne trær, blomster i mange farger og sildrende bekker som er balsam for sjelen å høre på, og etter regn dufter det også fantastisk i skogen. De som aldri beveger seg i skogen går glipp av mye gratis sjelebot!
Alt gikk så utrolig lett så når jeg kom ned i Styggdalen fra Månen var det enkelt å bestemme seg for å legge turen om Lomtjønna i stedet for å ta korteste veien gjennom Styggdalen. Herlige motbakker opp til Lomtjønna, iallefall når kroppen funker som den gjorde i kveld. Ellers kan vel motbakkene fort defineres som tunge.
Halvannen time på tur i relativt bra tempo til meg å være som lever etter mottoet «trening driver jeg med på 3T, i skogen er jeg på tur!» er jeg godt fornøyd med.
Som vanlig begynte lårmusklene å verke, men ikke før jeg var tilbake ved bilen heldigvis. Tar gjerne flere kvelder som denne (minus muskelverk, men mange mirakler på en gang er vel å be om for mye?)