Tag Archives: styrketrening

Sommerferie i desember

Jeg liker å reise, men sommeren vil jeg helst ha i Norge. I november eller desember derimot; DA reiser jeg mer enn gjerne til sydligere strøk for en dose dagslys og varme. Hadde jeg kunnet, ville jeg ha bosatt meg mye lenger sør i hele november, desember og januar. En gang uti februar hadde det passet å komme hjem – når skiføret er på plass og dagslyset vender tilbake med stormskritt. Men akk… enn så lenge må jeg bidra med min yrkesdeltagelse, så drømmen om sol og dagslys i mørketida får være nettopp det; en drøm, enn så lenge.

Ferie derimot – det kan jeg jo nyte nettopp fordi jeg jobber, og også denne gangen gikk turen til mine foreldres leilighet sør på Gran Canaria. Ferien ble en lett blanding av soling, turliv, trening, mat og drikke. En perfekt ferie i mine øyne.

9712A789-1A46-4076-A867-BCEE123CF7AF-COLLAGE

Solslikking, styrketrening og tur. DET er ferien sin det 🙂

Jeg kommer ikke til å skrive detaljert om turene vi gikk denne gangen. Alle sammen er gått tidligere (minst en gang), og er utførlig beskrevet, så dersom du ønsker å gå noen av turene jeg viser bilder av i denne bloggposten, kan du bruke søkefunksjonen, så vil du få opp flere detaljer.

IMG_7101

Som vanlig gikk feriens første tur til Korset ovenfor Patalavaca. Hvem er det som kan mislike dette i desember?? Jeg bare spør!

IMG_7110

Ettermiddagsvandring langs kysten melllom Arguineguin og Patalavaca.

IMG_7130

Fra Våres Plass hvor fjellet stuper rett ned i Barranco de Arguineguin.

IMG_2355

På vei mot karpedammen fra Våres Plass. Dammen var en gedigen skuffelse og det finnes visstnok ikke karper i dammen lenger ifølge noen vi møtte der. Styr unna!

IMG_2366

Frodig landskap på vei til Veneguera fra Mogán. Her en bananplantasje.

IMG_2371

Mogan – Veneguera T/R er en tur som anbefales. Koselig landsbytorg i Veneguera hvor man kan få både mat og drikke. Her er vi på vei ned mot Mogán og turens ende.

IMG_2374

Lunch i Puerto de Mogán hører med til sydenferien vår, synes vi.

IMG_2363

Vestsiden av Gran Canaria byr på ville, vakre fjell.

IMG_7187

Turene vi går rett fra leiligheten passerer ofte gjennom en geitefarm. Hvor mange geiter bonden har, vet jeg ikke, men det er ikke få!

IMG_7201

Sangria ved sjøen mens sola synker ned bak horisonten er en helt ok feriesyssel.

IMG_2396

Utsikt mot La Aldea de San Nicholás fra Montaña Altavista. EN tur jeg stadig vender tilbake til.

IMG_7230

Vi blir bortskjemte med vakre solnedganger på Gran Canaria.

IMG_2399

Gran Canarias ville indre fjellverden sett fra stien mot Altavista.

25973A61-451E-4CA7-9EA7-8CD3B1F543BC-COLLAGE

Arguineguin. Ikke veldig vakker, men enda ganske autentisk.

14 dager går fort og før vi visste ordet av det, var det tid for hjemreise og julefeiring i Norge. Vi fikk gjort mye av det vi hadde tenkt, men som vanlig, slett ikke alt. Enda godt at Gran Canaria ikke går noen vei!

Reklamer

Ikke på grunn av, men på tross av.

Det er lite aktivitet her på bloggen for tiden. Det skyldes i hovedsak at jeg er lite på tur. Som alltid i den mørkeste tida får turlivet seg en liten knekk. Dette forsterkes av at det  omtrent ikke finnes snø verken hjemme eller på hytta, og at  isen har ligget som et teppe i marka. Helt i ro har jeg imidlertid ikke vært. Noen få (korte) turer ut har det blitt, mens treningsøktene på 3T har vært mange og hyppige. Såfremt jeg er frisk (hvilket jeg p.t. ikke er), må jeg ha bevegelse. Helst hver dag. Siden kneet «havarerte» har mange turer blitt byttet ut med styrketrening (og litt spinning/ellipse) på 3T. Jeg er nødt til å sørge for at jeg er sterk i beinmuskulaturen for å hjelpe kneet mest mulig på vei i forhold til turlivet.

IMG_4519

Ladestien rett før jul. Kaldt og null snø, men vakkert desemberlys.

Kneet kommer nemlig aldri til å bli bra. Det beste jeg kan håpe på er at atrosen ikke forverrer seg  (hvertfall ikke hurtig), og styrketrening er her alfa og omega.  Ifølge fysioterapeuten jeg har gått til, er alle timene jeg bruker på styrketrening forskjellen på å kunne gå fjellturer i det hele tatt kontra å sitte i sofaen med smerter. Så da så… da trener jeg. Jeg har aldri tidligere klart å trene styrke over tid. Har rett og slett syntes at det har vært kjedelig, men nå har jeg begynt å like også denne typen trening og savner det når jeg ikke får trent på noen dager. Motivasjon! Det er det som gjelder for å gidde noe som helst her i livet. Motivasjon, en dose stahet og en dose viljestyrke. Med denne komboen kommer man langt. Også hjelper det helt klart om man, som meg, faktisk LIKER å trene. Treningsglede er viktig. Jeg pleier å si det slik: Hvis du tror at du ikke liker å trene, har du bare ikke funnet den rette treningsformen for deg.

IMG_4553

Gråkallen 1. juledag like før uværet traff toppen med kraftig vind og snø.

Jeg begynte også å trene styrke på overkroppen når jeg først måtte trene beina. Det er ikke til å komme forbi at jeg er i en alder hvor muskulaturen sakte svinner hen om jeg ikke aktivt gjør noe for å forhindre det, så like greit å trene hele kroppen liksom. Dessuten har styrketrening veldig god effekt mot beinskjørhet, og her ligger norske kvinner på europatoppen, så nok en grunn til å trene styrke.

 

IMG_4563

En av mange økter på 3T i jula.

Dessverre er min kropp laget slik at den lager betennelser så ofte den kan. Og det har den da også gjort de siste årene. Jeg nevner i fleng: hælbetennelse, «tennisalbue», skulderbetennelse og lyskebetennelse. I tillegg til artrosen. Og nei, det skyldes ikke overtrening, manglende restitusjon eller for hurtig progresjon på belastningen. Jeg har tatt hensyn til alt det der (klok av skade!). Noen bare har en kropp som lett lager betennelser, og jeg har en slik kropp. Blir litt motløs innimellom, men nekter å gi opp. Jeg har to mottoer her i livet. Det ene er at «det er ingenting som blir bedre av å sitte i sofaen». Det andre har jeg rappa fra Tare (fra Ingen Grenser første sesong): Hvorfor sitte inne når alt håp er ute.

Jeg forsøker derfor så godt jeg kan å trene «rundt» betennelsene. Det er ikke fordi jeg har en så treningsvillig kropp av jeg beveger meg mye, snarere er det på tross av denne kroppen at jeg gjør det. Jeg nekter å innfinne meg med et stillesittende liv selv om kroppen legger kjepper i veien.  Hadde jeg ønsket kunne jeg funnet ganske mange grunner til å sitte i sofaen fremfor å trene, men hvorfor skulle jeg nå det? Kroppen er skapt for å være i bevegelse, og med en stillesittende jobb bør jeg definitivt sørge for litt bevegelse på fritida. Jeg tror ærlig talt at jeg ikke ville vært stort bedre om jeg hadde unnlatt å bevege meg. For ikke å snakke om hvor elendig psyken ville vært…

IMG_4076

Nyttårsdagene på hytta var preget av mye vind og lite snø.

Å måtte trene rundt betennelser og skader betyr selvsagt at jeg ikke får den progresjonen jeg ellers kunne hatt på styrketreningen, men det er bedre å trene med lavere belastning og utelukke enkelte øvelser enn ikke å trene i det hele tatt. I løpet av 2015 har jeg logget totalt 333 timer tur/trening. Med et ubrukelig kne som ble operert i slutten februar og en øyeoperajon i mai som begge deler medførte redusert mulighet for trening og tur er jeg fornøyd med det. Målet for 2016 er 365 timer trening og tur. Altså en time i snitt pr dag. Det bør ikke være uoppnåelig om kroppen oppfører seg sånn noenlunde.

Noen flere bilder fra slutten av 2015 under. Godt nytt tur- og treningsår! Just do it! (og der kom jeg på et tredje motto).

 

IMG_4476

Mørketidslys i Estenstadmarka


IMG_4494

Padling er helårsaktivitet for noen.


IMG_4074

Kanefart på Røros.


FullSizeRender

Tur/treningstimer oppsummert for 2015. Januar og februar tydelig preget av knetrøbbel og årsoppgjør.

Bynære turer i Trondheim

Hjemmehelg og friluftsopplevelser i bynære strøk er ikke så verst det heller. Jeg elsker fjellet, men jeg tror jammen jeg elsker skogen like mye. To forskjellige friluftsopplevelser, men begge gir mye; på hver sin måte.

Trolsk stemning i Estenstadmarka en november-ettermiddag.

Trolsk stemning i Estenstadmarka en november-ettermiddag.

Allerede fredag etter jobb var jeg på tur i nærmarka mi. Etter noen pyton dager på jobb trengte jeg å få luftet vettet litt. Nydelig vær ga meg  flotte fargeopplevelser idet sola gikk ned, og det var godt å kjenne den kjølige høstluften mot ansiktet mens ukas gruff ble tonet litt ned.

Lørdag var det tid for husmortimen på formiddagen. Deretter ble det en liten runde på Ladestien i finværet før styrketrening for overkroppen sto på programmet. Halv seks på en lørdag kveld trodde jeg at jeg skulle få ha treningssenteret for meg selv. Den gang ei. Det var stappfullt! Har ikke ungdommen en fest å være på i disse dager??

Solnedgang på Ladestien.

Solnedgang på Ladestien.

Søndag opprant også med fantastisk høstvær. Dere som har fulgt bloggen min en stund, vet at jeg ikke liker å gå i kø, og jeg antok at det var folksomt rundt markahyttene. Jeg kjørte derfor til Trolla og gikk en rundtur derfra med innlagt kaffepause ved Svarttjønna. Lite folk å møte på, og Svarttjønna fikk jeg ha helt for meg selv. Lav novembersol varmet enda, så det var rett og slett herlig å sitte der ved tjernet og bare være til.

Deilig søndag ved Svarttjønna.

Deilig søndag ved Svarttjønna.

På veien tilbake til Trolla passerte jeg Damhaugen. Hvis ikke jeg har vært helt blind når jeg har vært der før, så har de satt opp en ny grillhytte der. Såvidt jeg kunne se var den åpen og riktig så flott.

Etter en forfriskende tur i Trollamarka var det igjen klart for en runde på 3T. Denne gangen var det bein og rumpe som skulle få kjørt seg. Selv om kneet mitt er relativt bra nå, er det viktig å opprettholde både styrke og stabilitet  siden kneet aldri blir 100%. Ifølge fysioterapeuten min er styrketreningen jeg legger ned forskjellen på å kunne gå i fjellet  og å sitte i sofaen med smerter. Valget er lett! Tanken på fremtidige fjellturer er min motivasjon for å gidde å trene styrke.

Lysglimt

En ekstremt stillesittende påske er over. Heldigvis. Jeg kan ikke huske sist jeg har sittet så mye på ræva som denne påsken, samtidig som bilder av glade folk på tur har oversvømmet Facebook, Instagram og Snapchat. Det har mildest talt vært tungt å se. Ikke det at jeg ikke unner folk å være på tur, selvfølgelig gjør jeg det, men mitt eget savn blir så tydelig og så merkbart når turbildene renner inn fra venner og kjente.

Utsikt fra hytta. Den hadde jeg altfor god anledning til å studere i påska.

Utsikt fra hytta slik den så ut påskeaften. Utsikten hadde jeg altfor god anledning til å studere denne påsken.

Fra å være på tur flere ganger i uka, og som et minimum hver helg, har det nå gått et halvår hvor jeg kan telle antall turer på en hånd. Jeg prøver så godt jeg kan å undertrykke savnet av turlivet, men jo lenger tid det går og jo flere påminnelser jeg får fra andre, jo vanskeligere blir det, og tårene har vært mange de siste dagene.

Ladestien 2. påskedag. Vi var ikke alene.

Ladestien 2. påskedag. Vi var ikke alene.

Derfor er det superdeilig at jeg i dag klarte å gå nesten 3 km. på Ladestien uten at smertene ble for intense eller at menisken «smalt». Forsøk på gåturer tidligere i påska har endt med store smerter, smell og tårer, men i dag var det håndterbare smerter, og musklene rundt kneet ble ikke helt gele selv om kneet sviktet litt innimellom. Kanskje jeg endelig kan begynne å se fremover mot vår og sommer og turliv igjen?

Dagen ble avsluttet med 1 time på 3T (mitt andre hjem for tiden). Styrketrening for overkropp og  noen få øvelser for rehabilitering av kne. Kjørte ikke alle øvelsene på beina siden smertene begynte å bli litt i overkant. Får være fornøyd med dagens gåtur på Ladestien 0g det jeg klarte på 3T etterpå. Mer enn jeg har klart på himla lang tid.

Feel the pain. Jo takk, det er ingen fare med det.

Feel the pain. Jo takk, det er ingen fare med det.

Julefri

Nypreparerte skispor i marka.

Nypreparerte skispor i marka.

Jula er godt i gang, og jeg er så heldig å ha langfri. Dessverre blir det lite turliv på meg. Kneet begrenser hva jeg kan gjøre ganske så effektivt. MR’n viste at jeg har en «sprekk» i brusken under kneskåla som går helt inn til skjelettet + noen mindre rifter i selve kneskåla, og litt aldersgrums i den ene menisken. Egentlig ikke veldig ille, men nok til at kneet ikke tåler noe særlig belastning før det hovner opp og verker som bare det. Patellafemoralt smertesyndrom kalte fysio’n det, og i det begrepet kunne det visst ligge mye forskjellig «knesnacks». Om det er noe å gjøre med det operativt, vet jeg ikke enda, men fysioterapeuten var optimistisk ift. å kunne trene opp kneet til igjen å tåle toppturer. Jeg krysser fingrene og trener knebøy og beinpress flere ganger i uka til tross for at jeg synes styrketrening er drit kjedelig. Å ikke bli bra, er ikke noe alternativ. Dette handler om livskvalitet, så  jeg må og skal bli bra!

Vi har fått mye nysnø i Trondheim de siste dagene, så i dag måtte jeg bare ut og trekke litt frisk luft og nyte synet av jomfruelig puddersnø. Jeg var ikke alene! Ut fra antall biler parkert på Bekken så det ut til at det var mange som testet ut skiløypene i Estenstadmarka. For egen del blir det fint lite ski i år. Jeg får ikke lov til å gå fiskebein eller ploge, og det er synonymt med skiforbud for min del. Kanskje knærne har blitt såpass bra til påske at jeg kan satse på noen skiturer fra hytta? Håper på det! Har så lyst til å sjekke ut terrenget rundt vår nye, fine hytte.

Nysnø og flott vinterlys på dagens tur.

Nysnø og flott vinterlys på dagens tur.

Tur-tørke, smerter og trening

Jeg er usedvanlig lite på tur for tiden. Årsaken er enkel: Hælbetennelse. Skiten har plaget meg i ett år nå, og etter jul har det virkelig tatt av – i negativ retning. Sterkere smerter og mer kroniske smerter. Før hadde jeg stort sett bare vondt etter en viss tid på tur og en stund etterpå. Nå er smertene der mer eller mindre hele tiden og innimellom med en intensitet som kan drive meg til vanvidd. Resultatet blir da enda færre turer enn normalt om vinteren og et skyhøyt frustrasjonsnivå. Turlivet er mine lykkepiller og jevnlig dosering er nødvendig for en stabil og god psyke, så akkurat nå er jeg smådeppa og megafrustert.

Føler at jeg gjør det man «skal» når man har slike betennelser. Tar det med ro og tar hensyn til smertene og tyner ikke kroppen langt utover alle smertegrenser. Siden nyttår har jeg også økt inntaket av mat som har betennelsesdempende effekt (bl.a. fet fisk og annen mat med mye omega 3, samt enda mere grønnsaker og frukt enn vanlig for å få mer vitaminer, mineraler og antioksidanter). Det siste er at jeg også har redusert kaffedrikkingen fra et uanstendig antall kopper om dagen til bare en til to kopper og erstattet de øvrige med grønn te. Kaffe er syredannende og man mener at revmatikere og andre med betennelsestilstander i kroppen bør unngå syredannende matvarer. Til og med helgekosen i form av vin er kraftig redusert, på grensen til ingenting. Alt i et forsøk på å gi kroppen det den trenger for å heles. Foreløbig uten særlig hell, men jeg gir meg ikke. Hælbetennelsen og ledd/muskelsmerter SKAL forsvinne helt eller kraftig reduseres. Noe annet er ikke et alternativ for jeg MÅ kunne være på tur.

Siden sofan ikke er noe alternativ selv om turer i friluft utgår, må jeg ty til andre former for bevegelse. Jeg har spinnet i 8 (eller 9?) år nå og synes det er en form for trening som gir meg et herlig endorfinkick. I dag var første spinningtime etter siste runde med sykdom, så jeg var spent. Slimhinnene i nesa hovner fortsatt opp, så alt grums er ikke ute av kroppen, men jeg blir iallefall ikke andpusten av å gå opp trappa her hjemme lenger, så en pulsspinntime burde være gjennomførbart. Og det var det, men pulsen viste tydelig at jeg ikke er 100% frisk enda. Til tross for ganske lett tråkk i dragene skjøt pulsen opp til 90% av makspuls i løpet av kort tid, og videre opp mot 95% i løpet av draget. Det er jo helt etter oppskriften, men normalt kan jeg skru til litt mer før jeg kommer opp i så høy puls. Dog… det var deilig å få rørt på «liket» i dag, og en pulsspinntime er tross alt ikke mer enn 16 min. skikkelig hard jobbing. Resten er helt overkommelig, moderat trening.

Nå i kveld har jeg i tillegg kjørt en kort styrkeøkt etterfulgt av pust- og avspenningsyoga via Livegym. Livegym er et nytt konsept som sender treningstimer direkte inn i stua via pc’n. For kun 50 kr. i måneden fant jeg ut at det kunne være et greit supplement til 3T. Kanskje jeg omsider klarer å komme igang med yoga og styrketrening? Det trengs kjente jeg under kveldens styrkeøkt!!

I morgen håper jeg at kropp, hæl og kjæreste vil være med på skitur. Sesongens første og gjenopptagelse av «Prosjekt Skiglede» (nå inne i sitt 3. år).

Det er lov å håpe på slike forhold i morgen?!

Det er lov å håpe på slike forhold i morgen?!