Tag Archives: Trolla

17. mai i skogen

Endelig har vi fått temperaturer som er mer lik vår enn vinter – akkurat i tide til 17. mai. Nasjonaldagen startet vått og grått, men i løpet av dagen ble skyene jaget bort og sola varmet fra en knallblå himmel. Jeg tror det er maaaange år siden vi har hatt en såpass varm 17. mai.

Som vanlig tilbringer vi nasjonaldagen ute i naturen fremfor å søke mot byen og folkemassene der, og det virker som om stadig flere velger som oss.

Vi var på vei mot Jervfjellet da vi plutselig gjorde helomvendig. Skyene hang langt nedover åsene og det var yr i lufta. Mot Trolla virket det lettere, så da satte vi kursen dit i stedet.

IMG_2583

Herberndammen.

Turen gikk fra boligfeltet i Trolla til Herberndammen via nordenden av Nydammen. Rett før vi kom til Herberndammen smalt det til i leggen min og en ny muskelruptur var et faktum. Pokker heller… Det gjør så inderlig vondt, selv om dette virker å være en mindre ruptur enn den jeg pådro meg i mai i fjor. Vi kom oss videre til Herberndammen, og til min skuffelse var vi slett ikke alene der. Det ble derfor med en kaffekopp før vi ruslet nedover mot Nydammen igjen.

IMG_8090

Damhaugen i Trolla.

Denne gangen gikk vi ned til sørenden av dammen. Der står det en gapahuk og det er en grillrist tilgjengelig der. Med medbrakt ved fikk vi til et lite bål og stekte oss pølser til lunch.

IMG_8087

Pølser hører med til 17. mai.

Etter lunchen fulgte vi stien langs vannet mot nordenden. Det var kanskje ikke et veldig heldig valg leggen min tatt i betraktning, for det er ulendt og mye opp og ned der, men vi kom oss da omsider ut på kjerrevei igjen. Fordelen med å gå denne veien var at vi fikk nærkontakt med en hegre som vi hadde sett fra bålplassen. Vakker fugl!

IMG_2591

Hegre ved Nydammen. Vakker fugl, ikke sant?

På vei tilbake til bilen valgte vi kjerreveien ned til Holstdammen og videre til Damhaugen. Nesten nede ved bilen ble vi gjort oppmerksomme på en fjorårs elgkalv av noen andre turgåere. Den sto ganske nære stien og koste seg med nye skudd fra trærne. Nok en flott naturopplevelse på denne turen. Legg til hvitveis som dekker bakken, sol og blå himmel, så ble det en riktig så fin tur i marka selv om den begynte ganske grått og jeg pådro meg en bitteliten muskelruptur. Satser på at den leges fort, for i kveld kommer Mira-vofsen og skal være hos meg til søndag.

IMG_2594

Fine elgen som rakk å snu rompa til før jeg fikk opp kameraet.

Advertisements

Back in Norway

Gran Canaria er flott, men når sant skal sies, så blir det litt ensformig i lengden. Sol og blå himmel hver dag og et solsvidd landskap uten noe særlig farger. 14 dager er i grunnen nok der nede (iallefall så lenge det ikke er mørketid her i Norge). Etter to uker lengter jeg hjem til fagre Norge med vekslende vær og masse, flotte farger i naturen.

Godt inn i MGP-sendingen landet jeg på Værnes lørdag kveld, og søndag morgen var sekken pakket for tur. Også denne gangen valgte jeg Trolla som utgangspunkt med et vagt ønske om å gå på Geitfjellet.

Lykkjadammen - nå isfri.

Lykkjadammen – nå isfri.

Som vanlig fulgte jeg grusveien fra husene i Trolla innover mot Damhaugen. Videre gikk ferden mot Tømmerdalen hvor jeg måtte ut på asfalt en liten km. i retning Tømmerdalstorget. Her svingte jeg av mot Driftsveien og tok meg en pust i bakken akkurat der stien går opp til Tikneppen. En kopp kaffe med utsikt mot Gråkallen er ikke det verste på en solskinnssøndag i mai. Turen videre fortsatte oppover skogen og deretter over noen relativt våte myrer før jeg kom inn på stien til Geitfjellet fra Lavollen. Nå begynte det å bli rent folksomt rundt meg. Ikke så rart kanskje siden det var åpning på «Til Topps»  denne søndagen, og Geitfjellet er en av årets topper.

Utsikt mot Gråkallen fra Geitfjellet.

Utsikt mot Gråkallen fra Geitfjellet.

På Geitfjellet var det mer folksomt enn jeg noen gang har sett det oppå der, og det til tross for at jeg aldri noen gang har vært alene på den toppen. Jeg knipset derfor bare noen bilder i full fart og begynte nedstigningen. Denne gangen fulgte jeg hovedstien ned mot Lavollen for å gå litt tørrere selv om det ville medføre en noe lengre tur. Jeg skulle nemlig tilbake til Driftsveien og følge denne et stykke før jeg svingte av mot Svarttjønna. Jeg håpet å få være alene her slik jeg var sist, men nei… den gang ei. Det er visst stor forskjell på om man går en kveldstur midt i uka eller en søndagstur på en solrik søndag. Likevel; det var langt mindre folksomt her enn på Geitfjellet, så dagens lunch ble inntatt med utsikt mot tjernet (som nå var helt isfritt i motsetning til sist jeg var her).

Svarttjønna. En liten idyll i Bymarka.

Svarttjønna. En liten idyll i Bymarka.

Etter en god matpause fulgte jeg skiltet som pekte i retning Damhaugen. Av en eller annen grunn presterte jeg å «hoppe bukk over» den hytta på veien tilbake til bilen, for plutselig befant jeg meg ved Trollykkja. Greit nok det, for jeg måtte jo uansett passere her for å komme meg til bilen.

En lang og fin søndagstur hadde det vært. Mye folk i de sentralene delene av Bymarka, fint lite folk på Trolla-siden. Flere av de som befant seg i nærheten av Svarttjønna/Trolla så ut til å være ute på leting etter poster. En dame jeg vekslet noen ord med bekreftet at det var Freidig sin turorientering det var snakk om.

Langfredag i Bymarka

Endelig kom sola til Trondheim også!! Etter en grå start på påsken, opprant langfredag med blå himmel, sol og vindstille. Et skikkelig kinderegg med andre ord.

Kjæresten og jeg pakket sekken for en dag i marka og kjørte til turens utgangspunkt; Trolla. Jeg har såvidt vært i denne delen av marka før, men da gikk jeg fra Baklidammen. Denne gangen skulle vi gjøre oss bedre kjent i markaområdet ovenfor Trolla.

Infotavle ved Lykkjadammen.

Infotavle ved Lykkjadammen.

Etter kun kort tids vandring kom vi til Lykkjadammen. Her var vi så heldige at vi fikk se en hegre som sto uti vannet, og for en gangs skyld hadde vi husket på kikkerten, så vi fikk ta den flotte fuglen nærmere i øyesyn en stund før den tok til vingene og forsvant ut av syne.

Fra Lykkjadammen gikk vi videre til Damhaugen; en koselig serveringshytte bare 1 km. fra der vi parkerte. Hytta var ikke åpen denne dagen, men det er en fin plass å raste uansett.

Damhaugen, en liten idyll rett ovenfor bebyggelsen i Trolla.

Damhaugen, en liten idyll rett ovenfor bebyggelsen i Trolla.

Ferden videre gikk via Holstdammen til Nydammen som vi vandret på langs helt til jeg gikk lei krøtterstien og skar opp i skogen inntil vi støtte på veien som går mellom Damhaugen og Tømmerdalen. Vi fulgte veien et lite stykke før vi tok av på en sti som gikk ned mot Nydammen på nytt, og fulgte denne slik at vi kom opp på andre siden av dammen. Her fant vi en liten kolle med utsikt over dammen og med «fjordgløtt», og dagens lunch ble inntatt her. Pølser stekt på bål er aldri feil på tur.

Etter rasten gikk vi tilbake samme vei som vi kom et stykke før vi på nytt tok av fra veien. Denne gangen i retning St. Olavsspranget som jeg hadde lest om for lenge siden, men aldri kommet meg til å besøke – før i dag.

På vei mot St. Olavsspranget gjennom tett skog.

På vei mot St. Olavsspranget gjennom tett skog.

På veien gikk vi innom Trolltjern, en liten omvei på totalt 600 meter eller så, før vi fortsatte mot St. Olavsspranget. 700 meter sto det på et skilt nedenfor Holstvollen Gård, men det er i tilfelle de lengste 700 metrene jeg har gått. Til gjengjeld sto det et skilt rett før St. Olavsspranget og annonserte 200 meter igjen, og det er de korteste 200 metrene jeg noen gang har gått!

Utsikt ned mot Holtvollen på vei til St. Olavsspranget.

Utsikt ned mot Holstvollen på vei til St. Olavsspranget.

St. Olavsspranget et ikke annet enn et stup med fantastisk utsikt over fjorden. På grunn av tett, høy skog var det ikke sol på «spranget» selv om sola skinte fra nesten skyfri himmel. Litt skuffet var jeg. Hadde av en eller annen grunn forventet noe mer. Om ikke annet et skilt som forklarte opphavet til navnet og en liten benk å sitte på. Intet slikt fantes. Vi returnerte derfor raskt i retning Holstvollen Gård etter å ha tatt noen bilder på kanten av stupet.

Utsikt fra St. Olavsspranget.

Utsikt fra St. Olavsspranget.

Holstvollen Gård er i kommunens eie, og har vært det siden 1971. Dessverre har ikke kommunen løftet en finger for å ivareta gården, og slik den fremstår i dag, preget av forfall og hærverk, er det neppe håp for at den vil bli rehabilitert. Kommunen har forsøkt å selge gården for noen år tilbake, men kun til foreninger og lag, uten å lykkes. Ikke så rart all den tid det vil koste MYE penger  sette i stand gården samtidig som kommunen har satt strenge bruksbegrensninger på den. Personlig synes jeg det er trist å se et stykke kulturhistorie forvitre på denne måten. For spesielt interesserte, anbefales denne kronikken i Adressa fra desember 2010: http://www.adressa.no/meninger/article1560623.ece

Forfallet preger Holstvollen Gård.

Forfallet preger Holstvollen Gård.

Vi tok dagens siste kafferast i solveggen på fjøset før vi ruslet gårdsveien ned til Trollahaugen igjen. En lang, deilig dag i en så godt som helt snøfri mark var over. Denne delen av Bymarka var en positiv overraskelse, og jeg kommer definitivt tilbake hit enten jeg går fra Trolla eller fra de søndre delene av marka.