Tag Archives: Veneguera

Sommerferie i desember

Jeg liker å reise, men sommeren vil jeg helst ha i Norge. I november eller desember derimot; DA reiser jeg mer enn gjerne til sydligere strøk for en dose dagslys og varme. Hadde jeg kunnet, ville jeg ha bosatt meg mye lenger sør i hele november, desember og januar. En gang uti februar hadde det passet å komme hjem – når skiføret er på plass og dagslyset vender tilbake med stormskritt. Men akk… enn så lenge må jeg bidra med min yrkesdeltagelse, så drømmen om sol og dagslys i mørketida får være nettopp det; en drøm, enn så lenge.

Ferie derimot – det kan jeg jo nyte nettopp fordi jeg jobber, og også denne gangen gikk turen til mine foreldres leilighet sør på Gran Canaria. Ferien ble en lett blanding av soling, turliv, trening, mat og drikke. En perfekt ferie i mine øyne.

9712A789-1A46-4076-A867-BCEE123CF7AF-COLLAGE

Solslikking, styrketrening og tur. DET er ferien sin det 🙂

Jeg kommer ikke til å skrive detaljert om turene vi gikk denne gangen. Alle sammen er gått tidligere (minst en gang), og er utførlig beskrevet, så dersom du ønsker å gå noen av turene jeg viser bilder av i denne bloggposten, kan du bruke søkefunksjonen, så vil du få opp flere detaljer.

IMG_7101

Som vanlig gikk feriens første tur til Korset ovenfor Patalavaca. Hvem er det som kan mislike dette i desember?? Jeg bare spør!

IMG_7110

Ettermiddagsvandring langs kysten melllom Arguineguin og Patalavaca.

IMG_7130

Fra Våres Plass hvor fjellet stuper rett ned i Barranco de Arguineguin.

IMG_2355

På vei mot karpedammen fra Våres Plass. Dammen var en gedigen skuffelse og det finnes visstnok ikke karper i dammen lenger ifølge noen vi møtte der. Styr unna!

IMG_2366

Frodig landskap på vei til Veneguera fra Mogán. Her en bananplantasje.

IMG_2371

Mogan – Veneguera T/R er en tur som anbefales. Koselig landsbytorg i Veneguera hvor man kan få både mat og drikke. Her er vi på vei ned mot Mogán og turens ende.

IMG_2374

Lunch i Puerto de Mogán hører med til sydenferien vår, synes vi.

IMG_2363

Vestsiden av Gran Canaria byr på ville, vakre fjell.

IMG_7187

Turene vi går rett fra leiligheten passerer ofte gjennom en geitefarm. Hvor mange geiter bonden har, vet jeg ikke, men det er ikke få!

IMG_7201

Sangria ved sjøen mens sola synker ned bak horisonten er en helt ok feriesyssel.

IMG_2396

Utsikt mot La Aldea de San Nicholás fra Montaña Altavista. EN tur jeg stadig vender tilbake til.

IMG_7230

Vi blir bortskjemte med vakre solnedganger på Gran Canaria.

IMG_2399

Gran Canarias ville indre fjellverden sett fra stien mot Altavista.

25973A61-451E-4CA7-9EA7-8CD3B1F543BC-COLLAGE

Arguineguin. Ikke veldig vakker, men enda ganske autentisk.

14 dager går fort og før vi visste ordet av det, var det tid for hjemreise og julefeiring i Norge. Vi fikk gjort mye av det vi hadde tenkt, men som vanlig, slett ikke alt. Enda godt at Gran Canaria ikke går noen vei!

Reklamer

Over fjellet mellom Mogán og Veneguera

I går følte jeg ikke for å kjøre langt på smale, svingete veier, så da er turen over fjellet mellom Mogán og Veneguera en grei tur. Man parkerer enklest ved den lokale politistasjonen og går et lite stykke oppetter veien før man tar av til venstre ned i en bekkedal og deretter enkelt og greit følger stien til til topps i passet rett nedenfor Cruz de Mogán og videre ned til Veneguera. Stien er en gammel såkalt Camino Real (kongevei), men den flotte steinsettingen som en gang var på stien, er mer eller mindre borte. Særlig på Mogánsiden av passet.

Nede fra fjellet er det noen stiskiller å passe på for å komme seg enklest inn til sentrum av Veneguera, men dersom man har øynene med seg finnes skilting, bl.a. i form av utskjæringer i tykke kaktusblad.

Veneguera har et lite, men veldig koselig torg med en liten kirke i enden. Enorme trær sørger for skygge og blomster pryder muren som går langs den ene siden av torget. Landsbyen har ikke mindre enn tre barer/restauranter og vi slo oss ned på en av dem og fikk servert tapas mixta med bl.a. ost, oliven, brød, papas arrugadas og fisk rød mojosaus før vi returnerte samme vei som vi kom.

20131224-161026.jpg

Utsikt mot Mogán på vei oppover fjellet.

20131224-161115.jpg

Enorme palmer i en dal nær Veneguera.

20131224-161135.jpg

Tydelig merket etter skogbrann for noen år tilbake.

20131224-161203.jpg

Fra torget i Veneguera.

20131224-161227.jpg

Kaktusblader kan brukes til så mangt. Også stiskilting:-)

20131224-161259.jpg

Veneguera nede i dalen. Fjellet Inagua i bakgrunnen.

På tur over fjellet mellom to landsbyer

Etter torsdagens langtur i den kanariske fjellverdenen orket jeg ikke kjøre så langt fredag. Ei heller fristet en dag på solsenga, så løsningen ble å kjøre til Mogán og gå over fjellet til Veneguera og tilbake igjen.

Mogán forsvinner gradvis under meg på vei opp fjellet

Det var varmt da jeg parkerte bilen like ved politistasjonen i Mogán; hele 26 grader og det var meget merkbart oppover fjellsiden. Særlig når man bommer på stien og ut må ned og opp i løsgrus og sand for å finne tilbake til den stien jeg egentlig skulle ha vært på. Ikke akkurat mitt favorittunderlag så svetten piplet litt ekstra inntil jeg fant den fine stien kanarierne har bygget mellom de to landsbyene.

Minnesmerke over en svunnen tid; vannkanal

Snakk om å gå sålene av seg da! Og nei, det er ikke mine såler.

Ta av stien til høyre rett ved trappa til det hvite huset sto det i guideboka. Ja? Gjorde jeg ikke det da? Ca 15 meter til huset og en fin sti gikk opp til høyre. Det måtte da være den? Nei. Det måtte visst ikke det, for denne stien endte i en gammel vannkanal. Da begynte jeg å ane ugler i mosen (eller stien så og si), men gadd jeg gå ned igjen og lete etter den rette stien? Nope. Så jeg fortsatte sidelengs langs vannkanalen før jeg igjen fant noe som så ut som en fin sti oppover i den retningen jeg skulle. Denne stien rant etterhvert ut i bare nevnte sand og løsgrus og jeg var nå 100% sikker på at jeg hadde bomma på stien. For regel nr. 1 når man går tur her på Gran Canaria (og Tenerife også for den saks skyld) er at dersom du ikke befinner seg på en fin, opparbeidet sti som slynger seg i slake s’er oppover fjellsiden, så er du på feil plass! jeg visste det jo, men latskapen hadde tatt overhånd der jeg sto ved den gamle vannkanalen og ikke gadd å gå ned igjen. Nå begynte jeg å speide etter den stien jeg burde ha vært på.

Kikker opp mot La Fortaleza (som betyr festning) som jeg skal passere på siden av. På toppen står det er kors; Cruz de Mogán

Det viste seg at den befant seg på den andre siden av det lille dalsøkket jeg befant meg ved. Tenk om guideboka hadde nevnt noe så enkelt som at man skal holde venstre side av den lille barranco’en som går opp fra huset? Da hadde jeg tidlig skjønt at jeg var på villspor, men nei.. som det var, så var jeg godt oppover i lia da  jeg til slutt fikk øye på noen steiner som var pent stablet oppå hverandre (hvilket svært ofte betyr at her har vi bygget opp en sti). Stiene er som regel vanskelige å få øye på i terrenget, men dersom man speider etter små steingjerder eller steinfundamenter, så er det gjerne en sti der. Hmm… da måtte jeg altså ned fra den ryggen jeg sto på og opp ryggen på den andre siden av den lille dalen. Det var heldigvis ikke noen stor dal jeg hadde mellom meg og stien, men i løsgrus og sand er enhver dal som må forseres for stor i mine øyne. Som det var kom jeg meg velberget over på stien og kunne puste lettet ut siden jeg nå visste at jeg greit ville komme meg over fjellet.

Stien slynger seg oppover fjellsiden og det er bratt, men ikke styggbratt. Bare bratt nok til at svetten siler i den varmen som var. Etter en stund sto jeg på turens høyeste punkt rett under La Fortaleza. Her var det en liten benk å sitte på, et kors med en vissen slynplante rundt og et treskilt som forkynte at dette var «Kjell’s Plass 2010 – 2020). Vi nordmenn tar oss til rette i dette området av Gran Canaria! Jeg tok en liten pause på toppen før jeg begynte på stien ned mot Veneguera.

Turens høyeste punkt mellom Mogán og Veneguera

Utsikt mot Veneguera når nedstigningen nettopp har begynt. Inagua troner bak landsbyen

Stien slynger seg her like pent nedover som den slynget seg oppover fra Mogán og det er overhodet ikke noe problem å gå så lenge man ser ned og passer på å ikke snuble i en av de mange steinene som er lagt i stien for å bygge den opp.

Håndtverk! På stien mellom Veneguera og La Fortaleza

Når man kommer ned i dalen rett før Veneguera ser man at også dette området har vært herjet av skogbrann (sommeren 2007). Palmene har overlevd, men stammene er kullsorte. En kaktusallé har også delvis gått med i brannen, men fortsatt står mange kaktuser igjen. For et syn det må ha vært når disse blomstret i vår! Nå er det bare en og annen blomst igjen.

På vei inn mot Veneguera møter man på denne kaktusalléen.

Inn til sentrum av Veneguera passerer man omtrent på dørstokken til flere hus og man kommer også inn i et område hvor det dyrkes frukt og grønnsaker. Jeg så bl.a. papayatrær og løk. Det ble også dyrket andre grønnsaker, men stien gikk ikke nære nok til at jeg klarte å se hva det var. Synes ikke jeg kunne begi meg ut i åkrene for å sjekke heller.

Papaya ble dyrket i stor skala rett utenfor Veneguera

Veneguera er ingen stor landsby så det tar ikke lange tiden å se seg om. Virket som en svært søvning landsby når jeg tuslet innom. Kun ved baren på landsbytorget var det litt liv. Eg gjeng mannfolk diskuterte høylydt og jeg ble nøye gransket der jeg gikk forbi. Torget var forresten nydelig. Enorme løvtrær sørget for skygge på hele torget og i enden sto en bitteliten kirke hvor det er messe søndager klokken kvart på ti (om jeg ikke husker feil). Husene i landsbyen og fellesområdene var dekket med blomster, så det var en riktig så vakker landsby å rusle gjennom. De er glad i blomster kanarierne!

Blomsterprydet hus i utkanten av Veneguera

Etter en runde i byen satte jeg kursen mot Mogán igjen. Litt kjedelig å gå samme vei tilbake, men å gå bilveien var ikke noe alternativ. For det første hater jeg å gå på asfalt, det er drepen for beina mine, for det andre er det myyyye lenger enn å ta snarveien over fjellet. Heldigvis blåste det litt oppover fjellsiden, så det ble en mindre svett opplevelse på vei opp denne gangen.

På vei hjem igjen

Snart var jeg igjen oppe ved La Fortaleza og tok på en ny pause her før jeg tuslet stien ned mot Mogán. Denne gangen hele veien ned til det hvite huset. Og snakk om at de har stien på trappa si da! Se bilde.

Her går stien jeg skulle ha tatt av på på veien opp…. Er det rart jeg tok av litt tidligere?

Gradestokken i bilen viste 30 grader ved turens slutt så det hadde vært en het dag i fjellet.