Stabbmarka

I mai/juni flytter jeg til Klæbu og blir samboer med min kjære, og det er på tide å bli bedre kjent med friluftsmulighetene her. Klæbu som turområde er dog ikke helt ukjent verken for meg eller min kjære (som har bodd i Klæbu i langt over 20 år). Blant annet har vi vært mye i Nordmarka, men også Vassfjellet og Brungmarka er besøkt flere ganger. Stabbmarka derimot… det var ukjent territorium inntil denne helgen, for nå har vi vært på tur her både lørdag og søndag.

På tur til og ved Stabbtjønna.

Som de fleste andre turområder i Klæbu, er også Stabbmarka kupert. Fin trim å bevege seg her med andre ord. Også virker det som om det generelt er lite ferdsel her. I går traff vi ingen på turen vår, i dag tre mennesker og en hund fordelt på to turfølger.

Gårsdagens turmål var Stabbtjønna. Vi startet fra Svean og fulgte en skogsvei oppover. Et stykke opp i lia ble det en del (hard) snø og is å gå på, men ikke noe som gjorde turen uoverkommelig.

Snø og is på skogsbilveiene.

Ved Stabbtjønna klarte sola såvidt å krype over åsene en liten stund før den igjen forsvant bak trærne. Heldigvis er det ikke lenge til sola snur! Planen for lørdagen var bålpølser og vi hadde med både ved og øks, men noe å tenne bålet med…. nei det lå i en annen sekk som ikke var med på turen. Så da ble det kaffe og et halvt eple på hver til lunch.

Søndagstur med bålfyring. En helt ok 3. søndag i advent.

I dag skulle vi til Damtjønna, ikke så langt fra Stabbtjønna, men vi skulle da følge en annen skogsvei. Opp til Damtjønna tok det ikke mer enn ca 15 minutter. Litt vel kort søndagstur kanskje? I tillegg var åskammene rundt tjønna så høye at sola neppe ville kunne nå ned til oss.

Damtjønna. Isen lå tykk både her og på Stabbtjønna.

Dermed la vi i vei mot Stabbtjønna. Ifølge kartet skulle vi kunne følge en skogsvei et stykke, men det skulle vise seg at den med årene hadde blitt mer som et gjengrodd villniss. Etter mye bushing oppover tok «veien» slutt og vi fulgte noen dyretråkk nedover åsen. Heldigvis var terrenget mer åpent her. Vi kom etterhvert ned på skogsbilveien som vi gikk på i går, og var snart ved Stabbtjønna atter en gang.

På vei mellom Damtjønna og Stabbtjønna. Her begynner skogen å åpne seg litt mer enn lenger ned ved Damtjønna.

I dag var vi litt tidligere ute enn i går (når vi kom opp idet sola var på vei ned), så sola hadde enda ikke rukket å komme over åsene. Mens vi ventet på sola fikk vi fyr på bålet, for i dag hadde vi husket lighter. Og godt var det, for det var et par grader kaldere i dag, og sola er det ikke så mye varme i nå. Varme eller ei, det er aldeles nydelig med sol i mørketida, og nå er det bare en drøy uke til «solsnu». Juhuuu 🙂

Midt på dagen, men ser ut som kveld. Slik er mørketida.

En liten hytte med Vassfjellet i bakgrunnen. Her har det vært dyrket bøde vinterkål, rosenkål, grønnkål og kålrot i sommer. Noe av det var enda ikke høstet.