Category Archives: Andre turer

Roadtrip dag 2 – Eikesdalen og Aursjøvegen

Etter en deilig hotellfrokost på Seilet var vi på vei igjen, men før vi forlot Molde kjørte vi opp til Varden som  har en helt utrolig flott utsikt over Molde og omkringliggende fjell. Visstnok skal man kunne se mer enn 200 fjelltopper herfra. En annen gang vil jeg legge inn mer tid i akkurat Molde for å kunne gå meg en tur i dette bynære fjellområdet.

IMG_1065

Turen vår gikk via Eresfjorden  inn i Eikesdalen, og mamma mia… her føler man seg liten. Stupbratte fjell på begge sider av veien og Eikesdalsvatnet midt i dalen. Du og du så vakkert det var her inne denne sommerdagen, men med min høydeskrekk kunne jeg ikke annet enn å lure på hvor lokalbefolkningen går søndagsturen sin.

IMG_1095

Eikesdalen. Bratt på alle kanter.

Før vi forlot Eikesdalen gikk vi oppom Mardalsfossen. Denne fossen går i rør 10 av årets 12 måneder fordi vannet benyttes i kraftproduksjon. Kun om sommeren slippes den løs og turister og fastboende kan se Nord.Europas høyeste fossefall.

IMG_1125

Ved Mardalsfossen.

Fra parkeringsplassen er det en fottur på 20-30 minutter opp til fossefallet. God, gruslagt sti og når du kommer opp til fossen kjenner du vanndråpene fra fossen. Ganske kaldt er det det oppe, selv på en varm sommerdag som dette. På parkeringsplassen der gåturen begynner finnes en liten kiosk som selger kioskvarer, kaffe og vafler.

IMG_1134

Eikesdalen. En mektig opplevelse i sommersol.

Vi skulle videre opp på Aursjøvegen. Denne veien ble bygget i forbindelse med kraftutbyggingen, men i dag er det vel flest turister som benytter seg av veien selv om sporene av kraftproduksjon er tydelige.

IMG_1139

På vei opp Aursjøveien. Eikesdalen virker stadig mindre.

Dessverre skyet det over idet vi tok fatt på denne flotte fjellveien som går mellom Eikesdalen og Sunndalsøra. Veien går gjennom et fantastisk fjellområdet og her finner du blant Aursjøen som har gitt veien navn og Aursjøhytta (betjent DNT-hytte i sesong). Vi stoppet ved DNT-hytta for å spise medbragt lunch, men kikket innom hytta når vi først var der. Her kunne vi definitivt tenke oss å komme tilbake for å gå i fjellet.

IMG_1168

Picnic-lunch ved Aursjøhytta.

Det dryppet litt fra oven mens vi spiste, men ikke verre enn at lunchen fint kunne inntas utendørs. Heldigvis klarnet det opp etterhvert, og før vi begynte på veien ned fra fjellet stoppet vi på en liten parkeringsplass etter Larstjønna og tok oss en fottur oppover i fjellet. Stien vi gikk på er DNT-merket og leder til Raubergshytta om man går langt nok. Vi skulle ikke så langt i dag, men jeg var lykkelig over endelig igjen å få gå i Dovrefjell- og Sunndalsfjella nasjonalpark som vi var inne i. Stien gikk opp langs en elv med masse små fossefall og etter en times tid med jevn stigning var vi oppe ved Håkodalsvatnet.

IMG_1194

Dovrefjell og Sunndalsfjella Nasjonapark.

Hvis du noen gang har mulighet for å gå i denne nasjonalparken: GJØR DET! Helt siden jeg gikk en rundtur der i 2009 har jeg drømt om dette fjellområdet. En helg i 2010 og et par timer nå i sommer er alt jeg har fått til hittil, så jeg tror jeg må prioritere dette området høyere opp på lista over turer, for det er vanvittig flott der! Vi måtte imidlertid ned igjen. Sola begynte å stå lavere på himmelen og mørke skyer var igjen å se, så vi håpet vi skulle rekke ned til bilen før regnet kom. Det gikk akkurat! På Sunndalsøra innlosjerte vi oss på Trædal Hotell før vi kjørte ned til sentrum for en matbit. Deretter var det tidlig til seng for å være klar til siste dag av roadtrip’en vår.

IMG_1229

Utsikten fra hotellet vi bodde på i Sunndalsøra.

Advertisements

Roadtrip dag 1 – Atlanterhavsveien

I år startet vi sommerferien med en 3-dagers roadtrip i Midt-Norge. Jeg har lenge hatt lyst til å kjøre Atlanterhavsveien og Aursjøveien, og på denne turen fikk vi med oss begge deler. Turen ble lagt opp som følger:

Dag 1: Trondheim – Kristiansund – Molde via Atlanterhavsveien.

Dag 2: Molde – Eikesdalen – Sunndalsøra om Aursjøveien med en fottur i Dovrefjell og Sunndalsfjella Nasjonalpark fra Aursjøveien.

Dag 3:  Sunndalsøra – hytta, men før vi startet på den turen kjørte vi inn i Innerdalen og gikk til Renndølsetra og Innerdalshytta.

Vi var kjempeheldige med været det meste av turen. Bare på Aursjøvegen skyet det til slik at vi ikke fikk nytt utsikten til fulle, men det var iallefall oppholdsvær og etterhvert klarnet det opp og ettermiddagen ble fin.

IMG_0966

Sol, sommer og opplevelser i eget hjemland. Digger det!

La det være sagt med en gang, denne turen er et fantastisk stykke Norge. Det snakkes og skrives mye om Lofoten og vestlandet, men Midt-Norge har også sine perler som er vel verdt et besøk.

Turen mellom Trondheim og starten på Atlanterhavsveien gjorde vi unna uten stopp av noe slag (foruten en nødvendig fergeoverfart).  Det var strålende vær helt fra morgenen av, men da vi nærmet oss Kårvåg, hvor Atlanterhavsveien starter om man kommer nordfra, så vi at havtåken var på vei inn. I løpet av kort tid så vi nesten ingenting. What?? Skulle jeg endelig få oppfylt drømmen om Atlanterhavsveien og ikke se annet enn 20 meter fremfor nesa mi?? Jeg er sikkert på at skuffelsen sto å lese i både ansikt og kroppsspråk, men det er ikke så mye å gjøre med havtåke, så vi kjørte til Eldhusøya og stoppet på en stor parkeringsplass hvor det allerede var parkert en hel del biler. Vi var definitivt ikke de eneste som ville kjøre Atlanterhavsvegen denne dagen.

IMG_0948

Svevestien på Eldhusøya mens havtåka enda lå rundt oss.

På Eldhusøya er det anlagt en svevesti som går rundt en odde. Det er ikke lange turen, men det er en litt spesiell opplevelse å rusle rundt på en gangbane som er montert over grunnen og «svever» oppå berg og hav. Mens vi gikk der synes vi å ane en liten lysning i havtåka og vi håpet den skulle lette. Ventetiden ble brukt til å innta en picninclunch i en skråning med utsikt mot Atlanterhavsveiens kanskje mest fotograferte bru; Storseisundbrua. Og jammen lettet ikke havtåka! Det var et fantastisk syn å se bru og landskap komme mer og mer til syne før området igjen lå badet i deilig sommersol. Snakk om å ha flaks! Nå kunne vi nyte resten av Atlanterhavsveien ned til Bud i all sin storlagenhet, for det er virkelig et nydelig stykke Norge der veien slynger seg mellom og over holmer og øyer helt ute i havgapet.

IMG_0955

Kanskje den mest fotograferte delen av Atlanterhavsveien idet havtåka er i ferd ,med å forsvinne.

Vi tok ytterligere et par stopp på veien, nemlig i Hågå og i Hustadvika. I Hågå er det et kunstverk bestående av en rekke søylelignende marmorbiter som ligger spredt rundt i terrenget. Det har fått navnet Columna Transatlantica.  For å se kunstverket må det en rusletur til fra parkeringsplassen. Vi ble litt i stuss da stien etter en stund delte deg i et t-kryss, men valgte å gå til høyre og fikk etter kort tid bekreftet at vi valgte rett. Jeg er ikke spesielt kunstinteressert, og kan definitivt ikke tolke kunst, så helt ærlig skjønte jeg ikke poenget med disse marmorbitene som lå strødd rundt, men spesielt, ja det var det.

IMG_0991

Deler av «marmor-ormen» Columna Transatlantica.

Videre på vår vei til Molde, hvor vi skulle overnatte, kjørte vi innom Hustadvika (som visstnok er Norges tøffeste kyststrekning når været slår vrangsiden til) og Bud. Det begynte å dra seg mot ettermiddag, så det ble ingen tur opp på noe fjell denne dagen, men mye vakker natur fikk vi uansett sett.

IMG_1010

Fiskeværet Bud, eller deler av det hvertfall.

I Molde stekte sola og når den ene veggen i hotellrommet består av glass uten persienner å trekke ned blir det hett! Vi åpnet derfor det vi kunne av vinduer og stakk ut for å finne et sted å spise middag. En rusletur i byen etter middag tok vi oss tid til før vi installerte oss på hotellrommet.

IMG_1021

Scandic Seilet i Molde. Litt utenfor bykjernen, men nydelig utsikt fra de fleste rom vil jeg tro.

 

På fiske- og bærtur

Da jeg var liten pleide vi å feriere i Finnmark for å besøke slekta som bodde og fortsatt bor der oppe. Feriene inneholdt alltid en dose multebærplukking og fisking. Jeg husker ikke helt hva jeg syntes om fisketurene (foruten at det var koselig å være sammen med tanter, onkler og søskenbarn), men multeturene; de hatet jeg.  Da hjalp det ikke engang at slekta var med. Jeg var rett og slett redd myra, og en gang satt jeg da også så godt fast at pappa måtte redde meg og den ene støvelen som satt igjen etter at han hadde dratt meg opp.

Det har gått +/- 40 år siden den gangen, og redselen for myra er borte. Skal man drive med friluftsliv i Trøndelag nytter det ikke å være redd for myr, for er det noe det er mye av i denne regionen, så er det nettopp myr. Når det er sagt, hadde jeg en utrivelig opplevelse på vei ned fra Rensfjellet i 2011. En myr jeg vurderte som trygg å gå på var slett ikke det, og før jeg visste ordet av det satt jeg godt fast i myra. Alene som jeg var, var det ikke annet å gjøre enn å bruke armene og  krabbe seg i trygghet. Det gikk bra, og dette er den eneste uhyggelige opplevelsen jeg har hatt med myr i voksen alder.

IMG_1618

Så mye myr, så lite multer….

Nå som vi har fått oss hytte på fjellet har lysten til å plukke multer kommet tilbake, men det er ikke alltid like lett å finne disse multene. Dessuten er det store variasjoner fra år til år. I fjor fantes det ikke multer i området her, i år er det noe, men slett ikke store mengder. Det er ikke få utfordringer multa skal gjennom for å bli til et modent og saftig bær. I år har utfordringene stått i kø i form av sen snøsmelting, stedvis nattefrost og haglbyger midtsommers. Heldigvis er det lokale variasjoner slik at det er multer å finne. Der hvor jeg jeg har vært er det fortsatt mye som ikke er modent, og jeg frykter at nattefrosten kommer til å «ta» en del bær før de er modne.

IMG_1735

Litt av årets bærfangst. Ekte fjellbær.

Fiske, ja… Jeg vet at jeg fisket som barn i Finnmark, men siden har jeg ikke rørt en fiskestang. Lysten til å prøve igjen har modnet gjennom et stadig mer utstrakt friluftsliv, og i fjor ønsket jeg meg fiskestang i bursdagsgave av KE. Det fikk jeg, men siden jeg er født sent i september, ble ikke stanga prøvd før nå i sommerferien. Det er ørreten jeg er på jakt etter, men har jeg lyktes? Overhodet ikke! Vi har fisket i ulike vann her i Holtålen, og jeg har prøvd med mark, sluk og spinnere av ymse slag, men nei… ørreten vil ikke ha det jeg serverer. Eneste unntak er en mikroørret på 50 gram, men den fikk leve videre.  KE har hatt litt mere fiskelykke enn meg og har dratt i land en halvkilos ørret (som ble middagsmat) og en 200 grams ørret som ikke ble noe som helst.

IMG_1558

Fisketur i Holtålsfjella med sønnen min (avbildet) og KE. Null fangst på alle tre.

Ikke den helt store fiskelykken altså, men jeg gir meg ikke. Stanga er ikke parkert, og kanskje blir den tatt frem igjen allerede denne helgen? Mer multer håper jeg også å finne før nattefrosten kommer, men skulle det ikke bli noe mer har jeg omtrent 4,5 kg i fyseren, så det rekker til mer enn multekrem på nyttårsaften.

IMG_1368

Kveldsfisketur hvor vi fisket oss nedover elva fra Nersjøen på vei tilbake til bilen. En 200-grams ørret som KE tok på mark er ikke akkurat noe å skryte av.

Sommerferie i desember

Jeg liker å reise, men sommeren vil jeg helst ha i Norge. I november eller desember derimot; DA reiser jeg mer enn gjerne til sydligere strøk for en dose dagslys og varme. Hadde jeg kunnet, ville jeg ha bosatt meg mye lenger sør i hele november, desember og januar. En gang uti februar hadde det passet å komme hjem – når skiføret er på plass og dagslyset vender tilbake med stormskritt. Men akk… enn så lenge må jeg bidra med min yrkesdeltagelse, så drømmen om sol og dagslys i mørketida får være nettopp det; en drøm, enn så lenge.

Ferie derimot – det kan jeg jo nyte nettopp fordi jeg jobber, og også denne gangen gikk turen til mine foreldres leilighet sør på Gran Canaria. Ferien ble en lett blanding av soling, turliv, trening, mat og drikke. En perfekt ferie i mine øyne.

9712A789-1A46-4076-A867-BCEE123CF7AF-COLLAGE

Solslikking, styrketrening og tur. DET er ferien sin det 🙂

Jeg kommer ikke til å skrive detaljert om turene vi gikk denne gangen. Alle sammen er gått tidligere (minst en gang), og er utførlig beskrevet, så dersom du ønsker å gå noen av turene jeg viser bilder av i denne bloggposten, kan du bruke søkefunksjonen, så vil du få opp flere detaljer.

IMG_7101

Som vanlig gikk feriens første tur til Korset ovenfor Patalavaca. Hvem er det som kan mislike dette i desember?? Jeg bare spør!

IMG_7110

Ettermiddagsvandring langs kysten melllom Arguineguin og Patalavaca.

IMG_7130

Fra Våres Plass hvor fjellet stuper rett ned i Barranco de Arguineguin.

IMG_2355

På vei mot karpedammen fra Våres Plass. Dammen var en gedigen skuffelse og det finnes visstnok ikke karper i dammen lenger ifølge noen vi møtte der. Styr unna!

IMG_2366

Frodig landskap på vei til Veneguera fra Mogán. Her en bananplantasje.

IMG_2371

Mogan – Veneguera T/R er en tur som anbefales. Koselig landsbytorg i Veneguera hvor man kan få både mat og drikke. Her er vi på vei ned mot Mogán og turens ende.

IMG_2374

Lunch i Puerto de Mogán hører med til sydenferien vår, synes vi.

IMG_2363

Vestsiden av Gran Canaria byr på ville, vakre fjell.

IMG_7187

Turene vi går rett fra leiligheten passerer ofte gjennom en geitefarm. Hvor mange geiter bonden har, vet jeg ikke, men det er ikke få!

IMG_7201

Sangria ved sjøen mens sola synker ned bak horisonten er en helt ok feriesyssel.

IMG_2396

Utsikt mot La Aldea de San Nicholás fra Montaña Altavista. EN tur jeg stadig vender tilbake til.

IMG_7230

Vi blir bortskjemte med vakre solnedganger på Gran Canaria.

IMG_2399

Gran Canarias ville indre fjellverden sett fra stien mot Altavista.

25973A61-451E-4CA7-9EA7-8CD3B1F543BC-COLLAGE

Arguineguin. Ikke veldig vakker, men enda ganske autentisk.

14 dager går fort og før vi visste ordet av det, var det tid for hjemreise og julefeiring i Norge. Vi fikk gjort mye av det vi hadde tenkt, men som vanlig, slett ikke alt. Enda godt at Gran Canaria ikke går noen vei!

Den mindre brukte delen av Ladestien

I slutten av september gikk jeg søndagsturen på Ladestien, men ikke mellom Korsvika og Leangen Gård som er det vanlige for meg og ganske mange andre. I stedet la jeg turen i retning Grilstadfjæra via Sjøvegen. Sjøvegen har hatt bebyggelse lenge, men Grilstadfjæra er en helt ny bydel som er i ferd med å reise seg ved sjøen.

img_6642

Jeg nærmer meg Grilstadfjæra og marinaen.

Strekningen mellom Sjøvegen og Grilstadfjæra har jeg faktisk aldri gått før, og den var overraskende sjarmerende med en blanding av ærverdige gamle hus og nyere seniorboliger i en utradisjonell stil før man til slutt havner i den nye bydelen som delvis allerede er bebodd, og delvis er under bygging.

Jeg gikk hele veien bort til marinaen før jeg snudde nesen i retning Leangen Gård hvor bilen sto parkert. Det var vakkert høstvær denne søndagen, men ganske kaldt i lufta, så sommervarmen virket å være en saga blott.

img_6644

På vei mot marinaen langs sjøen i Grilstadfjæra.

Tilsammen ble det nesten 10 km. på tur denne dagen, og mange nye synsinntrykk. Denne delen av Ladestien er virkelig å anbefale som en variasjon til den vanligere delen av stien. Den er forøvrig atskillig mindre kupert enn delen mellom Korsvika og Leangen Gård, så den passer perfekt på dager hvor kroppen ikke er helt samarbeidsvillig (slik min ikke var denne dagen).

img_6640

En av flere rasteplasser langs stien. Nydelig utsikt er det på dem alle.

På tur langs en nedlagt jernbanelinje

I sommer var det offisiell åpning av en gangsti som går langs sjøen på en nedlagt jernbanelinje: Hommelvikstien. En ettermiddag i september kjørte kjæresten og jeg til Hommelvik for å rusle langs denne gangstien.

img_2119

Her startet turen: ved småbåthavna rett utenfor Hommelvik sentrum.

Det var nydelig vær, men høstsola er lav, så store deler av stien lå i skygge da vi gikk og det var småkjølig i lufta.

Vi parkerte ved båtklubben og fulgte skiltene rundt Svartneset i retning Flatholmen. Gangstien er lettgått og egner seg både for barnevogn, rullestol og sykkel. Langs stien er det flere steder satt ut benker og bord for de som har med niste. Denne ettermiddagen hadde en familie tatt med seg middagen ut og de små barna så ut til å storkose seg.

img_2142

Bred og godt opparbeidet tursti langs sjøen.

Der Flatholmen stikker ut i sjøen stopper gangstien og man kan se den gamle jernbanelinja gå videre mot Muruvik. Vi valgte å gå ut mot sjøen og fant et lite sjønært eldorado med flate holmer (derav navnet antar jeg) og koselige fritidsboliger. Hvertfall tror jeg det er fritidsboliger, men mulig at de er heltidsboliger også.

img_6620

En av mange rasteplasser på turen. Denne befinner seg på Flatholmen.

Mens vi ruslet rundt der ute på holmene gikk sola langsomt ned og skapte en stemningsfull aften som bare ble vakrere og vakrere. Da vi kom tilbake til bilen var det skikkelig skumring, men ikke helt mørkt enda. Knappe 7 km. totalt ble denne turen, og det inkluderer rusling så langt ut vi kom på Flatholmen. Ikke verdens lengste tursti med andre ord, men veldig vakker på en kveld som dette.

img_2137

Kveldsstemning på Flatholmen.

Turen ble gått 20. september. 

Åsen i Sandnessjøen

Noen timer etter at vi forlot Bodø i regn kunne vi parkere utenfor hotellet vi skulle bo på i Sandnessjøen. Været hadde bedret seg og det så ut til å bli riktig så fin ettermiddag. Den måtte vi utnytte selv om det var for sent på dagen til å forsøke å bestige en av de Syv Søstre. Åsen i Sandnessjøen derimot (også kalt Sandnessjøens indrefilet) var innen gangavstand fra sentrum og skulle visstnok gi flott utsikt både over fjorden og de Syv Søstre.

IMG_6210

Utsikt mot Dønna.

Etter litt roting fant vi utgangspunktet ved tårnet som ruver over byen. Stien er lett å følge og gir som lovet nydelig utsikt til begge sider av åsen. I den første delen av turen er det mange vitnesbyrd om tysk beleiring av Norge under 2. verdenskrig. Gamle bunkerser og en gammel kanon står fortsatt  i Åsen.

IMG_6203

Kanon fra 2. verdenskrig.

Underveis til Varden (høyeste punkt på stien) passerer man også Tufteparken, en utendørs treningspark for de som vil utfordre musklene sine utendørs. Vi brukte ikke lang tid her, men fortsatte i stedet til Varden. Her satt det tre ungdommer og nøt sommersola. Vi tok  noen bilder og returnerte samme vei som vi kom. Stien fortsetter videre til Kleivskaret, men vi sa oss fornøyd med å ha nådd stiens høyeste punkt siden det gikk mot kveld og sulten begynte å gnage i tarmene. En mil på tur ble det denne kvelden. Deilig avslutning på en lang dag i bil.

IMG_0933

Ved Varden med utsikt til de Syv Søstre bakom.

Sandnessjøen – Tonnes: Et vakkert stykke Norge.

Etter å ha somlet rundt på øyene Vega, Herøy og Dønna var det på tide å komme seg videre nordover på Kystriksveien. Det innebærer naturlig nok en del kjøring, altså en transportetappe eller flere. Da vi forlot Dønna stoppet vi i Sandnessjøen og spiste lunch før vi kjørte mot Tonnes, hvor  jeg hadde booket et rom på Oscarbrygga dagen i forveien.

IMG_1601

Siste farvel med Dønna og Dønnmannen på vår ferd mot nord sett fra FV17 rett før Helgelandsbrua.

Det kan jo være ganske kjedelig å kjøre langt i bil, men ikke langs Kystriksveien. Og hvertfall ikke denne etappen mellom Sandnessjøen og Tonnes (eller Kilboghavn om man ikke tar avstikkeren fra Kystriksveien og ut til Tonnes). Dette må være den vakreste strekningen av dem alle langs FV17.

Det begynner allerede rett etter at man forlater Sandnessjøen. Da krysser man Leirfjorden på Helgelandsbrua som må være Norges vakreste bro?  Broa hadde vi sett på vår ferd mot Dønnmannen. Nå krysset vi den i bil på vår vei videre mot nord.

IMG_1599

Helgelandsbrua. Visst er den vakker?!

Deretter går veien til langs fjorden til neste ferge over til Nesna. Videre kjører man stort sett med kysten på den ene siden av veien mens vakre fjell kan beskues på den andre siden. Ved Kleivhalsen er det laget en rasteplass med informasjonsskilt. En stopp her anbefales da naturen er vidunderlig vakker i dette området.

IMG_1607

Utsikt innover Aldersundet fra rasteplassen ved Kleivhalsen.

Da vi ankom Tonnes (ca 20 minutters avstikker fra Kystriksveien) fikk vi oss en skikkelig overraskelse. Snakk om å få rom med utsikt! Tonnes er ikke rare plassen, men du verden så vakkert det er der.

IMG_6138

En fiskebåt er på vei inn til Tonnes.

Her er også en travel skipsekspedisjon og hurtigbåtene anløper brygga, så her er det stor aktivitet. En restaurant finnes også på brygga og her fikk vi oss en nydelig middag etter å ha installert oss på rommet og ruslet litt rundt for å se oss om. Resten av kvelden ble tilbragt på verandaen inntil sola hadde gått ned. Når omgivelsene er så vakre som det de var her, har jeg ikke behov for å gjøre annet enn bare å sitte og nyte utsikten. Tonnes ligger rett sør for polarsirkelen, så selv om det var en drøy måned siden midtsommer gikk ikke solen ned før rundt halv tolv på kvelden. En lang, deilig kveld med denne nydelige utsikten m.a.o. Her synes jeg faktisk at det var så fint at jeg kunne tenkte meg å komme tilbake en annen gang og bli noen dager. Turmulighetene rundt det lille stedet er mange, og med hurtigbåt kan man også komme ut på flere av øyene. En dag…..!

IMG_1616

Utsikt fra verandaen vår på Oscarbrygga.

IMG_1617

Solnedgang over Hestmannen. Havskodda ligger over sjøen, men det hindret ikke at vi fikk oppleve en vakker kveldshimmel.

Herøy og Dønna inkl. topptur til Dønnmannen

Etter Vega fortsatte vi videre med ferge til Tjøtta og deretter videre med nok en ferge til Herøy etter litt kjøring. Været var så strålende som det kan bli i Norge, og siden Herøy er  en relativ paddeflat øy, var det god utsikt over øyriket og sjøen så godt som overalt. Et fantastisk syn var øyene med alle sine broer som svingte seg over smale sund.

IMG_1534

Bro etter bro knytter øyene sammen i dette kystparadiset.

Da vi ankom Seløy Kystferie (på Seløya som er knyttet til Herøy med bro) ble det litt klabb og babb før vi fikk rommet jeg hadde bestilt. Visstnok noe dobbeltbooking, men det ordnet seg til slutt.

IMG_1549

Seløy Kystferie ligger fint til ved fjorden på Seløya.

IMG_1532

Krystallklart vann og bratte fjell. Det er Helgeland i et nøtteskall.

Idet vi var klare for å starte på sykkelturen vår hadde det begynt å skye over, men det var fortsatt varmt og kun et lett skydekke hadde bredt seg over himmelen. Siden det er så flatt på Herøy er det ekstremt lettsyklet der (hvertfall når det ikke er motvind av betydning). De eneste bakkene vi møtte på var broene som var bygget mellom holmer og øyer.

IMG_1540

Sykkeltur på Herøy og Dønna var en drøm.

På sykkelturen krysset vi også over til Dønna og syklet et stykke innover før vi bestemte oss for at nok var nok og returnerte til leiligheten for en dusj. Middagen inntok vi på Augustbryggo. Den ligger en kort sykkeltur fra Seløy Kystferie. Chilistekt kveite smakte nydelig denne vakre sommerkvelden.

IMG_1546

Sandstrand på Dønna

IMG_1547

Blå himmel, blått hav og fargerike sommerblomster. Norge på sitt beste.

Dagen etter skulle vi forflytte oss til et nytt overnattingssted. Denne gangen Brygga på Dønna. På veien dit skulle vi på fjelltur, nærmere bestemt Dønnmannen. Vi startet fra Teigstad og fulgte rødmerket sti oppover fjellet. Etterhvert som man kommer over skoggrensen får man en fantastisk utsikt til De Syv Søstre i Sandnessjøen samt den flotte Helgelandsbrua.

IMG_1555

Utsikt ned dalen der vi kom opp (og gikk ned selvsagt). Dette er den behagelige delen av turen for oss som lider av høydeskrekk.

Turen starter bratt, og siden blir det bare brattere og brattere. Mot toppen blir det også en del løsgrus og løse steiner som potensielt kan utløse små skred og  det er ikke spesielt hyggelig for de som kommer etter deg. Dette er også årsaken til at den ruten vi gikk nettopp har blitt «stengt». Dvs. at all merking er fjernet og tauet som var lagt ut på de siste, bratteste høydemetrene er fjernet, men ruten er selvsagt ikke fysisk stengt, og stien er så tydelig at det ikke vil være noe problem å finne veien opp i lang, lang tid fremover.

IMG_1568

Nesten over tregrensa og De Syv Søstre viser seg fram i all sin prakt.

Da vi kom til tauet begynte jeg å gå oppover mens jeg hang meg fast i tauet, men så plutselig kjente jeg at NÅ var det nok. Da hadde jeg vært uvel de siste 300 høydemetrene, og selv om det nå gjensto usle 50 høydemetre før jeg nådde «haka» på Dønnamannen snudde jeg. Det var (som alltid når jeg snur) tanken på nedturen som var utslagsgivende. Når det blir skikkelig bratt, synes jeg alltid at nedturen er den verste delen, og siden jeg for enhver pris vil unngå å ikke komme meg ned for egen maskin, så hender det at jeg velger å snu selv om jeg sikkert kunne nådd toppen. Et tilleggsmoment er selvsagt at når man lider av høydeskrekk, slik jeg gjør, og man har beveget seg utenfor komfortsonen i lang tid, så slites motet ned over tid. Det + vissheten om at det verste uansett gjensto (nedturen) var utslagsgivende for min snuoperasjon.

IMG_1554

Mot Dønnamannen. Stien går opp omtrent midt på fjellet og følger IKKE ryggen slik man skulle tro.

Da jeg senere sjekket GPS-sporet og så hvor utrolig nære jeg hadde vært toppen, ble jeg småsur på meg sjæl, men gjort var gjort, og jeg hadde uansett pushet egne grenser og vært utenfor komfortsonen i lang tid. En svett tur med mange høydemetre (omtrent 970 meter opp og like mange ned), god treningseffekt samt nydelig utsikt over Helgeland i et fantastisk (nesten for varmt vær til en slik tur) får jeg være fornøyd med, så får vi se om jeg prøver meg på Dønnamannen fra et annet utgangspunkt siden. For ordens skyld så gikk min kjære alene videre til haka på «mannen» (854 moh). Hvorfor han ikke fortsatte til det høyeste punktet (leppa på 858 moh) er meg et mysterium, men det forklarer iallefall hvorfor han kom ned ikke lenge etter at jeg hadde begynt på returen. Det skal dog sies at for å nå leppa må du over en smal egg, så selv om det bare er 4 høydemetre som skiller de to toppene er det ikke gjort i løpet av et minutt å nå leppa fra haka.

IMG_1559

Nydelig utsikt mot nord idet vi nærmer oss partiet der tauet var lagt ut.

Etter turen opp til Dønnmannen kjørte vi tilbake til Augustbryggo for å spise middag, så det ble tidlig kveld før vi ankom Brygga på Dønna. Brygga ligger helt nede ved sjøen i en beskyttet fjordarm, så her ser man ikke storhavet, men du verden for en idyll det var likevel. I det fantastiske været satt vi ute på terrassen til midnatt og fikk se fjellene og himmelen skifte farge etterhvert som solen sank på himmelen.

IMG_0893

Blikkstille fjord ved Brygga.

IMG_6111

Det går mot kveld på Brygga.

Før vi tok ferge til Sandnessjøen neste dag, dro vi på en liten sightseeing nordover på Dønna og fikk med oss Dønnafallosen, Dønnes Kirke og utsikten fra Dønnesfjellet (som man kan kjøre opp på). Vanvittig flott, så denne MÅ oppleves om man noen gang er på Dønna i godvær.

IMG_1587

Utsikt mot Lovund fra Dønnesfjellet.

Vega

Fra Brønnøysund gikk turen «ut i øyan», nærmere bestemt til Vega i første omgang. Her hadde jeg ikke klart å finne overnatting da det virket som om alt var bortbestilt i lang tid, så da ble det teltovernatting ved sjøen. Vi hadde fått tips om en fin vik hvor vi kunne telte, og fant etter litt bomkjøring vika.

IMG_6065

Flott teltplass på Vega.

Gråværet hadde blitt erstattet med sol fra skyfri himmel, men innen vi hadde kommet oss til Vega og fått opp teltet var det allerede sen ettermiddag. Vi tenkte likevel å prøve oss på en topptur til Gullvågfjellet, men da vi nærmet oss utgangspunktet med bil kjente både jeg og kjæresten at motet og viljen sviktet. Det så styggbratt ut, og så sent på ettermiddagen hadde vi begge litt vondt i viljen. Vi endte derfor med en liten sightseeing pr bil og fikk blant annet se en enormt svær gjeng med ender på et jorde (inkludert noen søte små nøstebarn) og idyllen Nes.

IMG_6067

Nes på Vega.

IMG_1483

Også fra Nes.

Tilbake i vika fyrte vi opp grillen og fikk i oss litt mat før vi dro ut på en liten sykkeltur. På hjemveien stakk vi innom Vegsteinfjellet. Det er en kjapp tur opp til toppen som ikke rager mer enn 72 moh. Til tross for den beskjedne høyden er det en fantastisk utsikt over øyriket Vega. Siden jeg glemte igjen kamerat mitt på toppen ble fjellet besteget to ganger av oss denne kvelden.

IMG_1491

Idyll langs sykkelruten.

IMG_1495

På vei mot Vegsteinfjellet.

Resten av kvelden ble brukt i vika der vi hadde teltet. I en skråning hadde vi sol til ganske lang ut på kvelden. Jeg elsker de lyse sommerkveldene i nord!

IMG_1496

På toppen av Vegsteinfjellet.