Category Archives: Andre turer

Sol, trening, avslapning og turer

Sol, trening, avslapning og turer; det er juleferien sin det!

Etter en litt dårlig start på ferien (fly som måtte returnere til Oslo, venting på nye piloter, mistet bagasje og en parkeringsbillett på Las Palmas flyplass som ikke virket og dermed medførte ekstra lang tid for å få ut leiebilen), kom vi oss omsider til leiligheten vi pleier å være i. Koffertene våre kom på ettermiddagen neste dag, heldigvis, for det å måtte shoppe alt av klær og sko til ferien står for meg som et mareritt. Shopping er ikke ferie ifølge meg.

IMG_2933

Bystranden i Arguineguin.

Ferien har i stedet inneholdt alt en ferie skal inneholde etter min heeeeelt objektive mening. Det vil si turliv, soling, god mat og vin, styrketrening og avslapning. Vi har hatt mye sol i ferien, men det har ikke vært voldsomt varmt. Dog – alt er relativt og 16-20 grader er iallefall mye mer enn det som har vært i Trondheim i jula.

IMG_2913

På det høyeste punktet mellom Mogán og Veneguera.

Noe av det jeg setter aller mest pris på når vi reiser sørover i desember er dagslyset. Jeg har lært meg til å like vinteren som sådan, men at det er mørkt det meste av døgnet er ikke noe jeg helt klarer å bli venn med. Jeg er mye bedre enn jeg pleide å være, det skal sies, men mørke og lys gjør noe med hormonene våre. Det er ikke til å komme fra, men jeg prøver etter beste evne å ikke fokusere på mørket, men heller på det lille lyset vi har. Og når jeg da er så heldig at jeg kan reise bort i 14 dager i desember er jeg ekstra nøye med å virkelig nyte dagslyset, sola og varmen der vi er og ikke bare ta det for gitt slik jeg har hatt en tendens til før. Vi venner oss jo fort til det meste vi mennesker, så innimellom er det greit å stoppe opp og nyte og være takknemlig for det vi har og ikke ta det som en selvfølge.

IMG_2890

Solnedgang på terrassen der vi bor.

Turene vi har gått har vært i nærheten av der vi bor. Noen har vi gått rett fra leligheten, men et par av turene har vi måttet kjøre til utgangspunktet for å kunne gå. Jeg merker at jeg ikke liker å kjøre like mye og langt som før, og dermed ble det ikke noen tur nord på øya som jeg egentlig hadde lyst til før vi dro. Det er vel nordenden av Gran Canaria jeg har sett minst av, selv om jeg har vært også der.

IMG_2982

På vei ned fra Cortadores til La Solana etter topptur til Ivars Plass (El Cabezote).

Til tross for alle gangene jeg har vært på Gran Canaria har jeg enda ikke fått rotet meg til å se Las Palmas. Det hadde jeg virkelig tenkt at vi skulle gjøre noe med denne gangen, men når hælbetennelsen slo ut i full blomst kort tid etter ankomst, droppet jeg det. Å traske rundt på betong- og flisfortauer i en storby en hel dag er neppe det beste for en vond hæl.

IMG_2964

Stedvis et fjellhyllen mellom La Solana og Cortadores ganske smal.

Av turene vi gikk denne gangen har vi gått alle før. Turen over fjellet  mellom Mogán og Veneguera, samt turen langs en fjellhylle til Ivars Plass er som klassikere å regne for meg etterhvert. Det samme er turen til Våres Plass som ender i et spektakulært stup hvor man ser rett ned i Arguineguindalen. Litt kjedelig tur faktisk (på grusvei) når man har gått den såpass mange ganger som vi har gjort, men det er noe med å komme til Våres Plass og se utsikten som drar meg tilbake gang etter gang.

Fire styrkeøkter på det lokale treningssenteret ble det også i løpet av ferien. Kjempedeilig å ikke være stokk støl nå etter en økt på 3T nyttårsaften.

Alt i alt en deilig ferie. Nå håper jeg på en stabil, passe kald vinter med mange fine skiturer i hytteområdet.

 

Reklamer

Stikkilldalsvollan

Turdato: 01.09.2017

Det er ikke alle turer jeg går hvor det er så mye å berette, men som tur kan det likevel absolutt være en fin tur som kan inspirere andre til å ta samme turen. En slik tur gikk jeg denne første dagen i september da jeg gikk fra Røros til Stikkilldalsvollan.

IMG_2068

Sjarmerende Småsetran rett utenfor Røros sentrum.

Kroppen var ikke helt i form denne dagen, men å sitte inne hele dagen var ikke aktuelt. Derfor måtte det bli en relativt lett tur, og det er denne turen. Det er lite stigning og det er grusvei hele veien inn til vollene.

Turen starter opp gjennom Småsetran, og fortsetter så videre østover i retning Stikkillen og vollene som ligger ovenfor vannet. Noen av disse er ordentlig gamle og oser av sjarm.

I alt knappe 10 km. tur/retur og en helt grei dag på tur når kroppen ikke var helt samarbeidsvillig.

IMG_2057

Stikkillen sett fra veien jeg gikk på.

Treningsmål 2017, nytt mål for 2018 og hælbetennelse

Det er i nå 11 dager igjen av 2017, og jeg tror jeg allerede nå må innse at målet om 425 timer med tur og trening i løpet av året ikke kommer til å bli nådd. Pr nu har jeg loggført 402 timer tur/trening. Det vil si at det gjenstår kun 23 timer for å nå målet mitt, eller ca 2 timer i snitt pr. dag.

Normalt burde jeg glatt ha klart å nå målet, men når halve november gikk bort i sykdom ble det bare halvparten så mye tur og trening som normalt. Jeg trodde likevel at jeg skulle klare å hente meg inn igjen her nede på Gran Canaria med masse fritid, men den gang ei. Jeg har hatt en murring i hælen i flere måneder, og her nede har betennelsen slått ut i full blomst. Så til de grader at jeg hinker rundt på morgenen fordi det er for smertefullt å trå på hælen. Det blir litt bedre utover dagen, og jeg har ingen planer om å sitte på ræva hele ferien, dog tror jeg ikke det er lurt å tyne hælen for mye ved å gå lange turer hver dag.

IMG_2902

På tur i åsene bakom leilkigheten.

Så sånn gikk nå det. Nesten i mål, men ikke helt. Det stopper meg likevel ikke fra å sette nye mål for 2018. Før hælbetennelsen slo ut hadde jeg tenkt på 450 timer, nå er jeg usikker, for fra tidligere erfaring vet jeg at slike betennelser kan være skikkelig gjenstridige saker. Forrige runde med hælbetennelse varte i nesten 3 år og medførte mye mindre turliv enn ønsket. Jeg håper imidlertid på at denne betennelsen blir mer kortvarig og satser derfor på 425 timer også i 2018. Nå blir det forhåpentligvis skisesong der hjemme i noen måneder fremover, og det er en snill aktivitet for vonde hæler, så hvis jeg er heldig roer betennelsen seg til det blir sommerføre i skog og fjell.

IMG_2899

Utsikt over Arguineguin.

Jul i varmen

I år blir det juleferie på Gran Canaria. Vanligvis pleier vi å reise i begynnelsen av desember, men i år blir det altså å feire selveste julekvelden her nede.

Ferien fikk en litt dårlig start hvor den ene tingen etter den andre ikke helt gikk etter planen. Tidlig morgen i Trondheim går flyet til Oslo 07.15. Der har vi  2,5 timers venting for flyet går videre til Las Palmas. Så langt alt vel. Nesten tre kvarter forsinket kommer vi oss avgårde fra Oslo, men kun en times flytur fra Oslo må vi snu. Sidepassasjeren min har fått et illebefinnende (hjerteanfall av noe slag) og var livløs en stund. Kapteinen tar dermed avgjørelsen om å returnere til Oslo, hvilket sannsynligvis var en helt korrekt avgjørelse, for sidemannen virket alt annet enn frisk selv om han livnet til etterhvert. Dermed ble det en times flytur tilbake til Oslo igjen og venting i 2 1/2 timer før nye piloter var på plass.

IMG_2863

Har fly, mangler piloter. Det var situasjonen til at vi ble sittende på Gardermoen i nesten 2,5 timer etter retur dit.

Vi ankommerLas Palmas 5 timer senere enn rutetid, og når ingen bagasje dukker opp kjenner jeg at jeg begynner å bli litt motløs og stressa. Vi har nemlig en leiebil som skal hentes ut og dette er en lørdag og klokken er 20.30 på kvelden. Jeg begynner å frykte for at vi ikke får hentet den ut pga stengt leiebilfirma. Jeg løper dermed avgårde for å hente ut bilen før jeg returnerer for å melde bagasjen vår savnet. Det tar tid og jeg begynner å bli sliten og trøtt. Uten bagasje, men med leiebilnøkkel får vi startet bilen, men ut fra parkeringsplassen kommer vi ikke. Parkeringsbilletten jeg fikk fra han som overleverte bilen er ugyldig får jeg beskjed om og da åpner ikke bommen seg. Ytterligere tid går for å få tak i noen som kan hjelpe og klokka er langt på kveld før vi omsider er på vei sørover mot leiligheten. Det har nå blitt så sent at selv kveldsåpne butikker er i ferd med å stenge, så vi må ta en kjapp stopp i Vecindario, ikke langt fra flyplassen, for å få kjøpt litt mat,  vann og nødvendighetsartikler siden koffertene våre er bortevekk.

IMG_2873

Utsikt over Patalavaca fra Korset. Leiligheten vi låner er midt i bildet sånn omtrent.

Ingen optimal start på ferien, men vi kom oss iallefall til Gran Canaria og vi er begge friske. Det er langt bedre enn sidepassasjerens skjebne, og når koffertene blir levert på døra 24 timer senere kan ferien endelig begynne på ordentlig. Tanken på shopping etter nye klær og sko var ikke veldig forlokkende, så jeg var sjeleglad når kofferten min med alt jeg trenger for 14 dager her nede ble levert. Takke meg til mine brukte klær fremfor nye som må kjøpes (selv om vi var en liten runde etter truser og sokker på søndagen siden vi ikke har hørt noe om koffertenes skjebne).

I dag kom vi oss omsider ut på en tur i nærområdet. Uten joggesko, sports-bh, t-skjorter og shorts var ikke tur noe alternativ i går. Som vanlig gikk ferien første tur opp til korset i Patalavaca, bortetter ryggen på åssiden og ned den svingete veien til leiligheten. 70 deilige minutter i sol og akkurat passe turvarme. Jeg føler meg heldig som kan forlate Norge i den aller mørkeste tiden og nyte dagslys og varme på solskinnsøya Gran Canaria. Og snart har vi passer årets mørkeste dag og kan se frem mot lysere tider 🙂

Roadtrip dag 3; Innerdalen

Dag 3 av vår lille roadtrip våknet vi til en litt skyet værtype, men det var fortsatt godt og varmt, og skydekket var av den lette typen. I dag skulle jeg endelig få oppfylt ønsket om å se Innerdalen som mange kaller Norges vakreste seterdal.

IMG_1253

Innerdalstårnet.

Da vi kom til parkeringsplassen rundt klokken 10 på morgenen ble det fort klart at vi ikke var de eneste som ville innover Innerdalen denne dagen, men til tross for det opplevde jeg ikke at vi gikk i kø.

IMG_1265

Det må være godt å være ku på sommerbeite i Innerdalen.

Til tross for et lett skydekke var det mer enn varmt nok, og på grunn av stigningen (som overrasket meg!) tok det ikke lang tid før svetten begynte å piple ut. Kroppen min var ikke helt i godform denne dagen og dette kombinert med varmen og uventet mye stigningen gjorde at jeg opplevde turen inn til Renndølsetra som tyngre enn forventet.

Siden vi var relativt tidlig ute hadde ikke Renndølsetra åpnet serveringen enda, så vi tuslet videre mot Innerdalshytta (DNT-hytte et steinkast unna) og kikket litt rundt og inni den. Innerdalstårnet tronet innerst i dalen. Min tro om jeg noen gang finner mot til å bestige den toppen? Jeg hadde egentlig bestemt meg for at Innerdalstårnet ikke er noe for meg, men så er det det at noe i meg likevel ønsker å utfordre høydeskrekken. Vi får se hva tiden bringer, men jeg tror nok at jeg iallefall kommer til å prøve meg på toppen en vakker dag. Om jeg kommer opp er en annen sak.

IMG_1258

Innerdalshytta.

Da Renndølsetra åpnet serveringen fant vi oss et lite bord i «hagen» og kjøpte rømmevafler og kaffe. Du hildrande du så gode de vaflene var! Og så mye vi fikk! Min kjære ble sendt inn for å kjøpe kaffe og vafler til to og kom ut med en haug vafler. Lykke på et fat 🙂

Vi satt lenge og vel og koste oss med vafler og seterstemningen før vi begynte å rusle ut av dalen. Mot oss kom en strøm med mennesker til tross for at det da begynte å bli godt utpå dagen. Innerdalen er åpenbart et svært populært turmål. For oss gikk turen nå videre i bil til hytta der vi tilbragte resten av sommerferien. Midt-Norge har jammen mye flott å by på er konklusjonen etter 3 dager på veien midt i Norge.

IMG_1271

Vaffelhimmelen; det er mulig at den er i Innerdalen.

Roadtrip dag 2 – Eikesdalen og Aursjøvegen

Etter en deilig hotellfrokost på Seilet var vi på vei igjen, men før vi forlot Molde kjørte vi opp til Varden som  har en helt utrolig flott utsikt over Molde og omkringliggende fjell. Visstnok skal man kunne se mer enn 200 fjelltopper herfra. En annen gang vil jeg legge inn mer tid i akkurat Molde for å kunne gå meg en tur i dette bynære fjellområdet.

IMG_1065

Turen vår gikk via Eresfjorden  inn i Eikesdalen, og mamma mia… her føler man seg liten. Stupbratte fjell på begge sider av veien og Eikesdalsvatnet midt i dalen. Du og du så vakkert det var her inne denne sommerdagen, men med min høydeskrekk kunne jeg ikke annet enn å lure på hvor lokalbefolkningen går søndagsturen sin.

IMG_1095

Eikesdalen. Bratt på alle kanter.

Før vi forlot Eikesdalen gikk vi oppom Mardalsfossen. Denne fossen går i rør 10 av årets 12 måneder fordi vannet benyttes i kraftproduksjon. Kun om sommeren slippes den løs og turister og fastboende kan se Nord.Europas høyeste fossefall.

IMG_1125

Ved Mardalsfossen.

Fra parkeringsplassen er det en fottur på 20-30 minutter opp til fossefallet. God, gruslagt sti og når du kommer opp til fossen kjenner du vanndråpene fra fossen. Ganske kaldt er det det oppe, selv på en varm sommerdag som dette. På parkeringsplassen der gåturen begynner finnes en liten kiosk som selger kioskvarer, kaffe og vafler.

IMG_1134

Eikesdalen. En mektig opplevelse i sommersol.

Vi skulle videre opp på Aursjøvegen. Denne veien ble bygget i forbindelse med kraftutbyggingen, men i dag er det vel flest turister som benytter seg av veien selv om sporene av kraftproduksjon er tydelige.

IMG_1139

På vei opp Aursjøveien. Eikesdalen virker stadig mindre.

Dessverre skyet det over idet vi tok fatt på denne flotte fjellveien som går mellom Eikesdalen og Sunndalsøra. Veien går gjennom et fantastisk fjellområdet og her finner du blant Aursjøen som har gitt veien navn og Aursjøhytta (betjent DNT-hytte i sesong). Vi stoppet ved DNT-hytta for å spise medbragt lunch, men kikket innom hytta når vi først var der. Her kunne vi definitivt tenke oss å komme tilbake for å gå i fjellet.

IMG_1168

Picnic-lunch ved Aursjøhytta.

Det dryppet litt fra oven mens vi spiste, men ikke verre enn at lunchen fint kunne inntas utendørs. Heldigvis klarnet det opp etterhvert, og før vi begynte på veien ned fra fjellet stoppet vi på en liten parkeringsplass etter Larstjønna og tok oss en fottur oppover i fjellet. Stien vi gikk på er DNT-merket og leder til Raubergshytta om man går langt nok. Vi skulle ikke så langt i dag, men jeg var lykkelig over endelig igjen å få gå i Dovrefjell- og Sunndalsfjella nasjonalpark som vi var inne i. Stien gikk opp langs en elv med masse små fossefall og etter en times tid med jevn stigning var vi oppe ved Håkodalsvatnet.

IMG_1194

Dovrefjell og Sunndalsfjella Nasjonapark.

Hvis du noen gang har mulighet for å gå i denne nasjonalparken: GJØR DET! Helt siden jeg gikk en rundtur der i 2009 har jeg drømt om dette fjellområdet. En helg i 2010 og et par timer nå i sommer er alt jeg har fått til hittil, så jeg tror jeg må prioritere dette området høyere opp på lista over turer, for det er vanvittig flott der! Vi måtte imidlertid ned igjen. Sola begynte å stå lavere på himmelen og mørke skyer var igjen å se, så vi håpet vi skulle rekke ned til bilen før regnet kom. Det gikk akkurat! På Sunndalsøra innlosjerte vi oss på Trædal Hotell før vi kjørte ned til sentrum for en matbit. Deretter var det tidlig til seng for å være klar til siste dag av roadtrip’en vår.

IMG_1229

Utsikten fra hotellet vi bodde på i Sunndalsøra.

Roadtrip dag 1 – Atlanterhavsveien

I år startet vi sommerferien med en 3-dagers roadtrip i Midt-Norge. Jeg har lenge hatt lyst til å kjøre Atlanterhavsveien og Aursjøveien, og på denne turen fikk vi med oss begge deler. Turen ble lagt opp som følger:

Dag 1: Trondheim – Kristiansund – Molde via Atlanterhavsveien.

Dag 2: Molde – Eikesdalen – Sunndalsøra om Aursjøveien med en fottur i Dovrefjell og Sunndalsfjella Nasjonalpark fra Aursjøveien.

Dag 3:  Sunndalsøra – hytta, men før vi startet på den turen kjørte vi inn i Innerdalen og gikk til Renndølsetra og Innerdalshytta.

Vi var kjempeheldige med været det meste av turen. Bare på Aursjøvegen skyet det til slik at vi ikke fikk nytt utsikten til fulle, men det var iallefall oppholdsvær og etterhvert klarnet det opp og ettermiddagen ble fin.

IMG_0966

Sol, sommer og opplevelser i eget hjemland. Digger det!

La det være sagt med en gang, denne turen er et fantastisk stykke Norge. Det snakkes og skrives mye om Lofoten og vestlandet, men Midt-Norge har også sine perler som er vel verdt et besøk.

Turen mellom Trondheim og starten på Atlanterhavsveien gjorde vi unna uten stopp av noe slag (foruten en nødvendig fergeoverfart).  Det var strålende vær helt fra morgenen av, men da vi nærmet oss Kårvåg, hvor Atlanterhavsveien starter om man kommer nordfra, så vi at havtåken var på vei inn. I løpet av kort tid så vi nesten ingenting. What?? Skulle jeg endelig få oppfylt drømmen om Atlanterhavsveien og ikke se annet enn 20 meter fremfor nesa mi?? Jeg er sikkert på at skuffelsen sto å lese i både ansikt og kroppsspråk, men det er ikke så mye å gjøre med havtåke, så vi kjørte til Eldhusøya og stoppet på en stor parkeringsplass hvor det allerede var parkert en hel del biler. Vi var definitivt ikke de eneste som ville kjøre Atlanterhavsvegen denne dagen.

IMG_0948

Svevestien på Eldhusøya mens havtåka enda lå rundt oss.

På Eldhusøya er det anlagt en svevesti som går rundt en odde. Det er ikke lange turen, men det er en litt spesiell opplevelse å rusle rundt på en gangbane som er montert over grunnen og «svever» oppå berg og hav. Mens vi gikk der synes vi å ane en liten lysning i havtåka og vi håpet den skulle lette. Ventetiden ble brukt til å innta en picninclunch i en skråning med utsikt mot Atlanterhavsveiens kanskje mest fotograferte bru; Storseisundbrua. Og jammen lettet ikke havtåka! Det var et fantastisk syn å se bru og landskap komme mer og mer til syne før området igjen lå badet i deilig sommersol. Snakk om å ha flaks! Nå kunne vi nyte resten av Atlanterhavsveien ned til Bud i all sin storlagenhet, for det er virkelig et nydelig stykke Norge der veien slynger seg mellom og over holmer og øyer helt ute i havgapet.

IMG_0955

Kanskje den mest fotograferte delen av Atlanterhavsveien idet havtåka er i ferd ,med å forsvinne.

Vi tok ytterligere et par stopp på veien, nemlig i Hågå og i Hustadvika. I Hågå er det et kunstverk bestående av en rekke søylelignende marmorbiter som ligger spredt rundt i terrenget. Det har fått navnet Columna Transatlantica.  For å se kunstverket må det en rusletur til fra parkeringsplassen. Vi ble litt i stuss da stien etter en stund delte deg i et t-kryss, men valgte å gå til høyre og fikk etter kort tid bekreftet at vi valgte rett. Jeg er ikke spesielt kunstinteressert, og kan definitivt ikke tolke kunst, så helt ærlig skjønte jeg ikke poenget med disse marmorbitene som lå strødd rundt, men spesielt, ja det var det.

IMG_0991

Deler av «marmor-ormen» Columna Transatlantica.

Videre på vår vei til Molde, hvor vi skulle overnatte, kjørte vi innom Hustadvika (som visstnok er Norges tøffeste kyststrekning når været slår vrangsiden til) og Bud. Det begynte å dra seg mot ettermiddag, så det ble ingen tur opp på noe fjell denne dagen, men mye vakker natur fikk vi uansett sett.

IMG_1010

Fiskeværet Bud, eller deler av det hvertfall.

I Molde stekte sola og når den ene veggen i hotellrommet består av glass uten persienner å trekke ned blir det hett! Vi åpnet derfor det vi kunne av vinduer og stakk ut for å finne et sted å spise middag. En rusletur i byen etter middag tok vi oss tid til før vi installerte oss på hotellrommet.

IMG_1021

Scandic Seilet i Molde. Litt utenfor bykjernen, men nydelig utsikt fra de fleste rom vil jeg tro.

 

På fiske- og bærtur

Da jeg var liten pleide vi å feriere i Finnmark for å besøke slekta som bodde og fortsatt bor der oppe. Feriene inneholdt alltid en dose multebærplukking og fisking. Jeg husker ikke helt hva jeg syntes om fisketurene (foruten at det var koselig å være sammen med tanter, onkler og søskenbarn), men multeturene; de hatet jeg.  Da hjalp det ikke engang at slekta var med. Jeg var rett og slett redd myra, og en gang satt jeg da også så godt fast at pappa måtte redde meg og den ene støvelen som satt igjen etter at han hadde dratt meg opp.

Det har gått +/- 40 år siden den gangen, og redselen for myra er borte. Skal man drive med friluftsliv i Trøndelag nytter det ikke å være redd for myr, for er det noe det er mye av i denne regionen, så er det nettopp myr. Når det er sagt, hadde jeg en utrivelig opplevelse på vei ned fra Rensfjellet i 2011. En myr jeg vurderte som trygg å gå på var slett ikke det, og før jeg visste ordet av det satt jeg godt fast i myra. Alene som jeg var, var det ikke annet å gjøre enn å bruke armene og  krabbe seg i trygghet. Det gikk bra, og dette er den eneste uhyggelige opplevelsen jeg har hatt med myr i voksen alder.

IMG_1618

Så mye myr, så lite multer….

Nå som vi har fått oss hytte på fjellet har lysten til å plukke multer kommet tilbake, men det er ikke alltid like lett å finne disse multene. Dessuten er det store variasjoner fra år til år. I fjor fantes det ikke multer i området her, i år er det noe, men slett ikke store mengder. Det er ikke få utfordringer multa skal gjennom for å bli til et modent og saftig bær. I år har utfordringene stått i kø i form av sen snøsmelting, stedvis nattefrost og haglbyger midtsommers. Heldigvis er det lokale variasjoner slik at det er multer å finne. Der hvor jeg jeg har vært er det fortsatt mye som ikke er modent, og jeg frykter at nattefrosten kommer til å «ta» en del bær før de er modne.

IMG_1735

Litt av årets bærfangst. Ekte fjellbær.

Fiske, ja… Jeg vet at jeg fisket som barn i Finnmark, men siden har jeg ikke rørt en fiskestang. Lysten til å prøve igjen har modnet gjennom et stadig mer utstrakt friluftsliv, og i fjor ønsket jeg meg fiskestang i bursdagsgave av KE. Det fikk jeg, men siden jeg er født sent i september, ble ikke stanga prøvd før nå i sommerferien. Det er ørreten jeg er på jakt etter, men har jeg lyktes? Overhodet ikke! Vi har fisket i ulike vann her i Holtålen, og jeg har prøvd med mark, sluk og spinnere av ymse slag, men nei… ørreten vil ikke ha det jeg serverer. Eneste unntak er en mikroørret på 50 gram, men den fikk leve videre.  KE har hatt litt mere fiskelykke enn meg og har dratt i land en halvkilos ørret (som ble middagsmat) og en 200 grams ørret som ikke ble noe som helst.

IMG_1558

Fisketur i Holtålsfjella med sønnen min (avbildet) og KE. Null fangst på alle tre.

Ikke den helt store fiskelykken altså, men jeg gir meg ikke. Stanga er ikke parkert, og kanskje blir den tatt frem igjen allerede denne helgen? Mer multer håper jeg også å finne før nattefrosten kommer, men skulle det ikke bli noe mer har jeg omtrent 4,5 kg i fyseren, så det rekker til mer enn multekrem på nyttårsaften.

IMG_1368

Kveldsfisketur hvor vi fisket oss nedover elva fra Nersjøen på vei tilbake til bilen. En 200-grams ørret som KE tok på mark er ikke akkurat noe å skryte av.

Sommerferie i desember

Jeg liker å reise, men sommeren vil jeg helst ha i Norge. I november eller desember derimot; DA reiser jeg mer enn gjerne til sydligere strøk for en dose dagslys og varme. Hadde jeg kunnet, ville jeg ha bosatt meg mye lenger sør i hele november, desember og januar. En gang uti februar hadde det passet å komme hjem – når skiføret er på plass og dagslyset vender tilbake med stormskritt. Men akk… enn så lenge må jeg bidra med min yrkesdeltagelse, så drømmen om sol og dagslys i mørketida får være nettopp det; en drøm, enn så lenge.

Ferie derimot – det kan jeg jo nyte nettopp fordi jeg jobber, og også denne gangen gikk turen til mine foreldres leilighet sør på Gran Canaria. Ferien ble en lett blanding av soling, turliv, trening, mat og drikke. En perfekt ferie i mine øyne.

9712A789-1A46-4076-A867-BCEE123CF7AF-COLLAGE

Solslikking, styrketrening og tur. DET er ferien sin det 🙂

Jeg kommer ikke til å skrive detaljert om turene vi gikk denne gangen. Alle sammen er gått tidligere (minst en gang), og er utførlig beskrevet, så dersom du ønsker å gå noen av turene jeg viser bilder av i denne bloggposten, kan du bruke søkefunksjonen, så vil du få opp flere detaljer.

IMG_7101

Som vanlig gikk feriens første tur til Korset ovenfor Patalavaca. Hvem er det som kan mislike dette i desember?? Jeg bare spør!

IMG_7110

Ettermiddagsvandring langs kysten melllom Arguineguin og Patalavaca.

IMG_7130

Fra Våres Plass hvor fjellet stuper rett ned i Barranco de Arguineguin.

IMG_2355

På vei mot karpedammen fra Våres Plass. Dammen var en gedigen skuffelse og det finnes visstnok ikke karper i dammen lenger ifølge noen vi møtte der. Styr unna!

IMG_2366

Frodig landskap på vei til Veneguera fra Mogán. Her en bananplantasje.

IMG_2371

Mogan – Veneguera T/R er en tur som anbefales. Koselig landsbytorg i Veneguera hvor man kan få både mat og drikke. Her er vi på vei ned mot Mogán og turens ende.

IMG_2374

Lunch i Puerto de Mogán hører med til sydenferien vår, synes vi.

IMG_2363

Vestsiden av Gran Canaria byr på ville, vakre fjell.

IMG_7187

Turene vi går rett fra leiligheten passerer ofte gjennom en geitefarm. Hvor mange geiter bonden har, vet jeg ikke, men det er ikke få!

IMG_7201

Sangria ved sjøen mens sola synker ned bak horisonten er en helt ok feriesyssel.

IMG_2396

Utsikt mot La Aldea de San Nicholás fra Montaña Altavista. EN tur jeg stadig vender tilbake til.

IMG_7230

Vi blir bortskjemte med vakre solnedganger på Gran Canaria.

IMG_2399

Gran Canarias ville indre fjellverden sett fra stien mot Altavista.

25973A61-451E-4CA7-9EA7-8CD3B1F543BC-COLLAGE

Arguineguin. Ikke veldig vakker, men enda ganske autentisk.

14 dager går fort og før vi visste ordet av det, var det tid for hjemreise og julefeiring i Norge. Vi fikk gjort mye av det vi hadde tenkt, men som vanlig, slett ikke alt. Enda godt at Gran Canaria ikke går noen vei!

Den mindre brukte delen av Ladestien

I slutten av september gikk jeg søndagsturen på Ladestien, men ikke mellom Korsvika og Leangen Gård som er det vanlige for meg og ganske mange andre. I stedet la jeg turen i retning Grilstadfjæra via Sjøvegen. Sjøvegen har hatt bebyggelse lenge, men Grilstadfjæra er en helt ny bydel som er i ferd med å reise seg ved sjøen.

img_6642

Jeg nærmer meg Grilstadfjæra og marinaen.

Strekningen mellom Sjøvegen og Grilstadfjæra har jeg faktisk aldri gått før, og den var overraskende sjarmerende med en blanding av ærverdige gamle hus og nyere seniorboliger i en utradisjonell stil før man til slutt havner i den nye bydelen som delvis allerede er bebodd, og delvis er under bygging.

Jeg gikk hele veien bort til marinaen før jeg snudde nesen i retning Leangen Gård hvor bilen sto parkert. Det var vakkert høstvær denne søndagen, men ganske kaldt i lufta, så sommervarmen virket å være en saga blott.

img_6644

På vei mot marinaen langs sjøen i Grilstadfjæra.

Tilsammen ble det nesten 10 km. på tur denne dagen, og mange nye synsinntrykk. Denne delen av Ladestien er virkelig å anbefale som en variasjon til den vanligere delen av stien. Den er forøvrig atskillig mindre kupert enn delen mellom Korsvika og Leangen Gård, så den passer perfekt på dager hvor kroppen ikke er helt samarbeidsvillig (slik min ikke var denne dagen).

img_6640

En av flere rasteplasser langs stien. Nydelig utsikt er det på dem alle.