Etter fine dager på Beitostølen befant vi oss igjen på hytta i velkjent kjipt trøndervær. Denne sommeren altså… den ble aldri til noen sommer. Kaldt og vått, det er trøndersommeren oppsummert (med unntak av en svært varm og deilig solrik uke i slutten av juni).
Denne onsdagen, noen dager etter ankomst hytta, tok vi derfor turen litt sørover til Tolga kommune i håp om å finne mer sol enn det var på hytta. Sol fant vi, men vi fikk mye kald vind på kjøpet over tregrensa. Så mye at jeg begynte å lure på om det allerede var tid for å finne frem longsen. Votter og pannebånd kom iallefall frem på toppen der det virket å blåse fra alle kanter.
Vi startet turen fra Grunntjønna (bomvei inn hit), og fulgte en tydelig og godt merket sti oppover i bjørkeskogen. Stien var «krydret» med infoskilt her og der, og vi passerte en gammel løe (på avstand oppover) og senere også en åpen bu med tilhørende utedo som befant seg i et nyere bygg med en avlåst del.
Herfra skulle det iflg. turbeskrivelsen på ut.no ikke være noen merking, men de røde treflisene som hittil hadde vist vei fortsatte videre i retning toppen, og noen falmete rødmalte steiner fant vi også. Merkingen var imidlertid ikke helt på topp videre, så vi rota litt mellom merket og umerket terreng. Det hjalp ikke akkurat at det var små stier som gikk på kryss og tvers oppe i fjellsiden heller, men vi kom oss da til topps på halvannen time.
På toppen er det flott utsikt, men dessverre blåste det noe så infernalsk at vi kjapt satte oss ned ved den store varden i håp om å finne litt ly. Litt er vel stikkordet her, for til tross for en ganske stor varde blåste det godt rundt oss. Såpass kaldt ble det at til tross for både dunjakke, votter og pannebånd ble visitten på toppen relativt kort.
Vi bestemte oss for å prøve å finne en annen vei ned fra toppen. Kartet viste at det skulle være en sti som gikk nordøstover før den svingte sørvest i retning Grunntjønna.
For å gjøre det kort: Vi fant aldri stien, men trodde vi hadde funnet den på et tidspunkt. Tabben var å ikke sjekke kartet da, for etter å ha gått på denne stien en god stund begynte jeg å ane ugler i mosen, og ganske riktig… vi var på feil sti. Stien vi gikk på endte ved Milenget og ikke ved Grunntjønna.
Dermed ble det å bushe ca 1 km. gjennom overgrodd bjørkeskog for å komme oss over på den stien vi skulle ha vært på. Vi tok sikte på løa vi hadde passert på veien oss, og under over alle undre; vi gikk rett på den. Her tok vi lunch del 2 siden lunchen på toppen hadde vært av det korte slaget pga vinden. Tre menn med motorsag kom forbi mens vi satt der. De skulle visst rydde litt krattskog som forberedelse til elgjakta.
Siste del av turen gikk på samme sti som vi gikk opp. En knapp mil ble det, inkludert litt over en km. ekstra pga feilnavigering.
Turdato: 27.07.2022. Synnerhogna heter forøvrig Langsfjellhogna på offisielle norske kart.
Norges beste friluftsforum
Midtnorsk friluftsliv 