På det høyeste punktet på Valdresflye er det en café som driftes av DNT hvor man kan få kjøpt drikke, småretter og vafler. Arkitekturen på bygget er råflott, synes jeg, og på vår vei hjemover stoppet vi her siden det så ut til at det enda ikke var stappfullt (som det har vært de andre gangene vi har passert senere på dagen).
Egentlig var det litt for tidlig på dagen for vaffel, men av og til er det greit å gjøre et unntak. Hadde jeg visst at vi fikk en stor vaffelplate hver, tror jeg vi hadde nøyd oss med en på deling, og skal jeg være ærlig, syntes vi heller ikke at vaffelen var noen høydare, så du er herved advart!
Utsikten og bygget i seg selv er det imidlertid ingenting å si på, og hvis man først kjører over Valdresflye, er det absolutt verdt å stoppe her. Mens vi satt der og gomlet vafler fant vi ut at vi like gjerne kunne ta dagens tur der vi var. Jeg hadde egentlig planlagt en tur fra Lemonsjøen, men den får vi ta en annen gang.
Så etter at vaflene var oppspist og kaffen drukket, ruslet vi opp til Fisketjernnuten (1527 moh). Det er ingen sti opp til toppen iflg. Norgeskart, men i virkeligheten er det en tydelig sti, antagelig oppgått av vaffelspisere som oss. Lett stigning hele veien etter et lite flatt parti i starten.
Topplatået er vidt og brett, så utsikten er noe begrenset, men det er likevel en fin rusletur om man ønsker å røre litt på seg etter å ha satt til livs vafler eller ostesmørbrød på Flye 1389.
Vi var ikke alene på toppen, så vi drøyde ikke lenge før vi ruslet nordover på topplatået mot et par andre høyder med varder på før vi returnerte i retning caféen.
Denne dagen stoppet vi også ved Ridderspranget. Det er jo strengt tatt ikke så mye å se annet enn en flott elv hvor erosjonen over tid har laget et gjel som man visstnok kan hoppe over. Sagnet sier iallefall at ridder Sigvat reddet en kvinne fra å bli ufrivillig gift ved å befri henne fra fangenskap og hoppe over Ridderspranget med henne.
Norges beste friluftsforum
Midtnorsk friluftsliv 