Skitur i eventyrskogen

Det er ikke bare på hytta det har kommet mye snø. Også i og omkring Trondheim ligger det masse, herlig snø nå. Det, kombinert med en fridag etter altfor mye jobbing den siste halvannen måneden, betydde en skitur. Turen ble lagt til Nordmarka i Klæbu, et område jeg synes er fantastisk flott. Under snøen ligger myrer og opp av disse stikker gamle, krokete furuer. Legg til sol bak et tynt slør av skyer og null mennesker; da har du oppskriften på en relativt grei dag ute.

Skiløyper som slynger seg over vakkert myrlandskap.

Dagen begynte ikke så bra, og jeg trodde fridagen måtte kastes bort på sofaen pga utmattelsessymptomer. Heldigvis «lettet» hjernetåken litt på formiddagen, og jeg bestemte meg kjapt for å gjøre et forsøk på tur. Det gikk bedre enn fryktet, og turen gikk relativt greit. Jeg skriver relativt fordi jeg strengt tatt suger på ski. Annet er vel heller ikke å forvente siden jeg har hatet ski fra jeg var liten og inntil for noen år siden da jeg bestemte meg for å snu tankemønsteret mitt på dette området. Man blir liksom ikke spesielt god til å gå på ski av ikke å gå på ski. Likevel… jeg prøver å ta igjen litt av det tapte og drite i om teknikken er dårlig og at jeg er håpløs kjerring i nedoverbakker. Gleden over å være ute i vakker natur og få trimmet kroppen litt kan ingen ta fra meg.

Utsikt mot Jervfjellet.

Og snakk om vakker natur; i dag var det virkelig eventyrvakkert i Nordmarka. Kritthvit snø, blå himmel (hvertfall delvis), fine spor og trær tunge av nysnø. Det var som å gå i et maleri. Og alt dette hadde jeg heeeeeeelt for meg selv. Snakk om å være rik!

Eventyrskog.

Snørik vinterhelg på hytta

Endelig har snøen kommet i mengder, store mengder. Jeg synes det er så herlig! Nesten så det begynner å minne om mine barndoms vintre.

Plenty snø på hytta.

Helgen er tilbragt på hytta, og for første gang siden vi kjøpte hytta måtte vi vasse i knehøy snø for å komme oss inn (og det til tross for at grunneier brøyter gårdsplassen).

Lørdag ble det derfor en runde med snøskuffe både på tak, terrasse og gårdsplass etter at vi først hadde tatt oss en «bytur» til Røros og ruslet rundt der. En halvtimes tid skinte sola fra blå himmel, men resten av helgen var det stort sett skyet og det snødde en god del. Røros er alltid fin, men aller finest er den i solskinn.

Røros i februarsol.

I dag har vi vært ute på en liten skitur. Det var kjørt noen løyper på morgenen, men de hadde mer eller mindre snødd igjen da vi gikk ut rundt klokken elleve.  Såvidt vi kunne se var det ikke kjørt løype helt opp på fjellet så det ble en kort runde på under 5 km.i dag. All snøen som har kommet har null hold, så man ramler rett gjennom om man forsøker seg utenom løypene. Det blir vel fastere snø litt senere på vinteren. Jeg gleder meg!

Skitur i nedsnødde løyper.

Forsmak på påsken

Etter en usedvanlig travel og slitsom arbeidsuke med arbeidsdager på mellom 12 og 14 timer var det endelig tid for litt fri på hytta.

Planen var enkel: Glemme alt som heter jobb og slappe av. Den planen inkluderte å sove mye og få meg et par skiturer. Sovingen ble det så som så med av forskjellige grunner, men skitur ble det; både lørdag og søndag.

Gråvær, men deilig å få rørt på kroppen etter en uke med stygglange arbeidsdager.

Det er fortsatt ikke store mengder snø på hytta, spesielt ikke oppe på snaufjellet hvor snøen har en lei tendens til å blåse bort, men det er nok snø til å få seg en skitur, hvertfall om man har ski man ikke er veldig redd for. Natt til søndag kom det et lite snødryss, og det resulterte i at det ble kjørt scooterløyper oppe på fjellet, hvilket det ikke ble på lørdag. Under tregrensen er det greit med snø og løypemaskina kjører der.

Lørdag startet grått, men med oppholds og så godt som vindstille vær er det ingen tvil om at vi skulle ut på ski. Etter nesten tre år uten skiturer har jeg litt å ta igjen, både på skigleden og ikke minst teknikken.

Bua ved Storhøgdgruva i nydelig vinterlys idet sola prøver å trenge gjennom skylaget.

Lørdagsturen gikk delvis i preparerte spor og delvis på mark som muligens har vært tråkket en gang for lenge siden. Uansett underlag var det greit å gå siden det ikke var spesielt mye løssnø som vi kunne ramle gjennom slik  vi gjorde for 14 dager siden. Turen gikk opp til Bergsveinbua og videre til Storhøgdgruva. Innen vi kom dit prøvde sola desperat å trenge gjennom skylaget, og dette skapte et fantastisk lys. Turen til Storhøgdgruva er en tung tur sommerstid på grunn av myr og lyng, men på ski er det en grei og flott tur.

Søndag våknet vi til skyfri himmel  og strålende sol, og det var jammen godt, for gradestokken viste 13 kalde minusgrader. Da vi kom oss ut kjentes det heldigvis ikke så kaldt ut siden sola begynner å varme litt nå.

På vei mot snaufjellet i fineste vinterværet.

Turen startet som dagen før, men i stedet for å gå fra Bergsveinbua til Storhøgdgruva tok vi av mot Hessdalen da vi så at det var kjørt scooterløype den veien. Vi hadde ingen aning om hvor løypa gikk, men et stykke etter løypedelet kunne vi se to hytter. Et par vi møtte mente at den ene var Benndalsbua, og da demret det for kjæresten og meg at vi nok var på en rundløype vi hadde sett på et kart.

Vi satte kurs mot bua og der møtte vi nok et par som hadde fyrt opp og kunne fortelle at Benndalsbua var åpen til fri benyttelse. Til og med ved blir kjørt opp til bua.

Benndalsbua.

Siden vi var litt i tvil om rundløypa, valgte vi å returnere samme veien som vi kom. Uten verken mat eller drikke med ble turen lang nok for min del. Totalt 16 km. ifølge appen jeg brukte.

Fantastisk vær og nydelige fjellområder nesten helt for oss selv. Spor etter rype, hare og rev. Det er søndagens fasit. Jeg håper på mange flere slike fine helger utover vinteren og at det hele toppes med en knallfin påske.

Bergsveinbua med Kjølifjellmassivet i bakgrunnen.