Latmannsliv (sort of…)

Denne bloggen ligger mer eller mindre brakk for tiden. Årsaken er, som jeg tidligere har nevnt,  en kneskade som gjør at jeg ikke klarer å gå noe særlig på tur; verken til fots eller på ski. Helgens trim har bestått av en runde rundt hyttefeltet (2 km) både i går og i dag.

Jeg har siden slutten av oktober trent styrke ca tre ganger i uka i samråd med fysioterapeut i håp om å lege skaden, men i stedet for å bli bedre, har kneet bare blitt verre. Sist torsdag var jeg derfor til en spesialist, og jeg står nå på venteliste for en kikkhullsoperasjon. Legen var usikker på hva en operasjon egentlig kunne utrette, men siden jeg har så store plager, mente han at det var greit å iallefall gå inn i kneet og kikke. Så om en måneds tid vet jeg forhåpentligvis mer om hva som feiler kneet og om det er håp om å bli bra til sommersesongen.

Utsikt fra stuevinduet. Morgensola har nettopp kommet opp.

I mellomtiden koser jeg meg på hytta og nyter å være i fjellet selv om jeg lengter opp og ut i terrenget. Hyttedrømmen er omsider realisert, og selv om hytta verken er stor eller luksuriøs, har den alt vi trenger, fantastisk utsikt og sjarm i bøtter og spann. Jeg er så utrolig lykkelig for at vi endelig har en fjellhytte som er bare vår og som ligger så fint til. Jeg gleder meg til å utforske terrenget rundt hytta når kneet blir bedre, for det SKAL det bli. Noe annet er ikke et tema.

Utsikt mot Storskarven i øst. Den toppen skal jeg opp på til sommeren!

 

Hytteliv

I midten av desember overtok vi hytta vi fikk tilslaget på en måned tidligere. Først nå har vi rukket å «innvie» hytta ordentlig. 3 dager på hytta inkl. nyttårsaften ble det i denne omgang.

Hyttedrømmen 🙂

Det er svært lite snø i Holtålen, så det at jeg ikke kan gå på ski pga. knedskaden gjorde ikke så mye. Tror uansett at truger er mer egnet enn ski p.t.

Siden kneet mitt er verre enn noen gang, ble det latmannsliv på hytta denne gangen. Kun en spasertur rundt hyttefeltet tok jeg sjansen på, og selv det protesterte kneet heftig på.

Utsikt i hyttefeltet mot øst.

Må innrømme at jeg begynner å bli motløs nå. 3 1/2 måned etter skaden viser ikke kneet tegn til bedring selv om jeg siden slutten av oktober har trent styrke flere ganger i uka etter anvisning fra fysioterapeut. Sommeren er rett rundt hjørnet (nesten hvertfall!), og jeg orker ikke tanken på en sommer uten fjellturer. Særlig ikke nå som jeg har store fjellområder rundt hytta som jeg ønsker å utforske. Er det lov å håpe på et mirakel?

Vintersola viste seg frem noen øyeblikk på nyttårsdagen.