Bitihorn (1607 moh) kalles porten til Jotunheimen, og det er en mastodont av et fjell som er umulig å overse uansett hvilken vei man ser det fra. Dog er det nok fra Beitostølen-siden fjellet ser mest imponerende ut.
Det er to ruter opp til toppen, og grunnet min høydeskrekk valgte vi å gå fra nordvest da denne ruten ikke har noen luftige partier.
Før vi dro til Beitostølen ble det meldt sol og greie temperaturer i området, men vi våknet til en grå himmel. Dog så det ut til å bli ok turvær, så vi la avgårde fra parkeringen ved lapp-campen før halv ti på morgenen. Det sto allerede noen biler på parkeringen da vi kom, men på vei opp til toppen verken så eller møtte vi et eneste menneske før vi nådde toppen.
Turen starter flatt og fint på tydelig rødmerket sti, og etter ca 1 km. gange viser et skilt stien videre mot toppen av Bitihorn mens den rødmerkede DNT-stien fortsetter rett frem. Det er forøvrig mulig (og sett fra mitt ståsted; anbefalt) å fortsette litt lenger frem på tydelig sti før man skrår oppover. Da unngår man et parti med svært steinete sti.
Videre opp mot Bitihorn er det også merking, men frem til man kommer til steinura er det umulig å gå feil da stien er svært tydelig. Den er også veldig lettgått, men det er klart; det går oppover og for meg som ikke har superkondis merkes det på pulsen. Vi får litt sol på denne delen av turen, og utsikten over Bygdin og innover Jotunheimen er helt nydelig.
Jeg husker ikke helt på hvilken høyde steinura begynner, men den lettgåtte jord/leirestien går etterhvert over i mer steinete sti og steinur. Ikke noen vanskelig ur, men likevel ikke like lettgått som lenger ned, og her er jeg glad det er merking oppover siden stien naturlig nok ikke er like tydelig her.
Etter halvannen times jevn gange når vi toppen, og vi blir litt overrasket over at det er såpass mange her når vi ikke har sett noen på tur opp foran oss. Det er også et stort telekommunikasjonsanlegg på toppen, så selve toppen er ikke særlig billedskjønn.
Det blåser noe infernalsk her oppe, og skydekket har tettet seg til og fått en mørkere grå farge. Blir det regn mon tro? Vi tar noen bilder av en grå utsikt og toppvarden før vi søker ly bak bygningen på toppen for en matbit.
Det blir en kortere pause enn tenkt for til tross for tørr ullgenser og dunjakke er det kaldt, og vottene må på når brødskivene er spist. Dessuten ser det ut til at det er regn på gang, og jeg vil helst ned steinura før regnet treffer oss.
Det rekker vi ikke. Vi har ikke kommet langt nedover før vi kjenner de første regndråpene, og ut fra himmelen å dømme er det like greit å få på seg regnklær først som sist.
Utsikten som var høvelig grei på tur oppover blir nå ikke så mye å skryte av. Vi møter masse folk på tur opp, men de kan ikke regne med noen utsikt på toppen, for skyene har senket seg over både Bitihorn og øvrige topper i Jotunheimen.
Turen ned går greit, og en liten stund slutter det å regne. Lenge nok til en liten pause og den siste brødskiva. På parkeringen er det fullt av biler. Ikke overraskende ut fra antall mennesker vi møtte som var på vei opp da vi gikk ned.
Turdato: 18.07.2022
Norges beste friluftsforum
Midtnorsk friluftsliv 