Måloppnåelse før fristen

Fornøyd både med dagens spinningøkt og året sett under ett hittil.

Da var siste treningsøkt i oktober kjørt. I dag ble det 60 minutter spinning med intervaller på mellom 3 og 7,5 minutter. Knallfornøyd med hvordan beina funka etter tung styrketrening på dem i går 🙂 Det går rette veien med kondisen også!

Også har jeg hatt opptelling. Treningsloggen viser at jeg hittil i år har trent og vært på tur i tilsammen 350 timer. Det er med andre ord bare 10 timer med tur og trening igjen til jeg har nådd målet jeg satte meg ved årets begynnelse om en time med daglig aktivitet i snitt. Jeg må jo nesten brekke både bein og armer for ikke å klare det (og det har jeg ingen planer om å gjøre)!

 

SÅ… jeg må vel sette et nytt og høyere mål for 2016 da. Det er to måneder igjen av året, så hvor mange timer med tur og trening skal jeg satse på at jeg har lyst til å gjennomføre og ikke minst har tid til å gjennomføre? Mørketiden er som kjent over oss, og den første snøen har kommet i fjellet. Det betyr at tiden for de lange fjellturene er over og at det blir mye innetrening på ukedagene. 2 ukers ferie skal jeg også ha i begynnelsen av desember, og selv om jeg liker aktive ferier, er det ikke noen treningsleir jeg skal på. 

 

Jeg er særs fornøyd med egen innsats hittil i år, men å hvile på laurbladene er ingen oppskrift på suksess, så et nytt mål må det bli, men hvor tøff i trynet skal jeg være? Et mål skal jo være utfordrende, men samtidig realistisk. Tør jeg gå for 400 timer? Altså 50 timer trening resten av året? Etter er det for pinglete?  

Ikke på grunn av, men på tross av.

Det er lite aktivitet her på bloggen for tiden. Det skyldes i hovedsak at jeg er lite på tur. Som alltid i den mørkeste tida får turlivet seg en liten knekk. Dette forsterkes av at det  omtrent ikke finnes snø verken hjemme eller på hytta, og at  isen har ligget som et teppe i marka. Helt i ro har jeg imidlertid ikke vært. Noen få (korte) turer ut har det blitt, mens treningsøktene på 3T har vært mange og hyppige. Såfremt jeg er frisk (hvilket jeg p.t. ikke er), må jeg ha bevegelse. Helst hver dag. Siden kneet «havarerte» har mange turer blitt byttet ut med styrketrening (og litt spinning/ellipse) på 3T. Jeg er nødt til å sørge for at jeg er sterk i beinmuskulaturen for å hjelpe kneet mest mulig på vei i forhold til turlivet.

Ladestien rett før jul. Kaldt og null snø, men vakkert desemberlys.

Kneet kommer nemlig aldri til å bli bra. Det beste jeg kan håpe på er at atrosen ikke forverrer seg  (hvertfall ikke hurtig), og styrketrening er her alfa og omega.  Ifølge fysioterapeuten jeg har gått til, er alle timene jeg bruker på styrketrening forskjellen på å kunne gå fjellturer i det hele tatt kontra å sitte i sofaen med smerter. Så da så… da trener jeg. Jeg har aldri tidligere klart å trene styrke over tid. Har rett og slett syntes at det har vært kjedelig, men nå har jeg begynt å like også denne typen trening og savner det når jeg ikke får trent på noen dager. Motivasjon! Det er det som gjelder for å gidde noe som helst her i livet. Motivasjon, en dose stahet og en dose viljestyrke. Med denne komboen kommer man langt. Også hjelper det helt klart om man, som meg, faktisk LIKER å trene. Treningsglede er viktig. Jeg pleier å si det slik: Hvis du tror at du ikke liker å trene, har du bare ikke funnet den rette treningsformen for deg.

Gråkallen 1. juledag like før uværet traff toppen med kraftig vind og snø.

Jeg begynte også å trene styrke på overkroppen når jeg først måtte trene beina. Det er ikke til å komme forbi at jeg er i en alder hvor muskulaturen sakte svinner hen om jeg ikke aktivt gjør noe for å forhindre det, så like greit å trene hele kroppen liksom. Dessuten har styrketrening veldig god effekt mot beinskjørhet, og her ligger norske kvinner på europatoppen, så nok en grunn til å trene styrke.

 

En av mange økter på 3T i jula.

Dessverre er min kropp laget slik at den lager betennelser så ofte den kan. Og det har den da også gjort de siste årene. Jeg nevner i fleng: hælbetennelse, «tennisalbue», skulderbetennelse og lyskebetennelse. I tillegg til artrosen. Og nei, det skyldes ikke overtrening, manglende restitusjon eller for hurtig progresjon på belastningen. Jeg har tatt hensyn til alt det der (klok av skade!). Noen bare har en kropp som lett lager betennelser, og jeg har en slik kropp. Blir litt motløs innimellom, men nekter å gi opp. Jeg har to mottoer her i livet. Det ene er at «det er ingenting som blir bedre av å sitte i sofaen». Det andre har jeg rappa fra Tare (fra Ingen Grenser første sesong): Hvorfor sitte inne når alt håp er ute.

Jeg forsøker derfor så godt jeg kan å trene «rundt» betennelsene. Det er ikke fordi jeg har en så treningsvillig kropp av jeg beveger meg mye, snarere er det på tross av denne kroppen at jeg gjør det. Jeg nekter å innfinne meg med et stillesittende liv selv om kroppen legger kjepper i veien.  Hadde jeg ønsket kunne jeg funnet ganske mange grunner til å sitte i sofaen fremfor å trene, men hvorfor skulle jeg nå det? Kroppen er skapt for å være i bevegelse, og med en stillesittende jobb bør jeg definitivt sørge for litt bevegelse på fritida. Jeg tror ærlig talt at jeg ikke ville vært stort bedre om jeg hadde unnlatt å bevege meg. For ikke å snakke om hvor elendig psyken ville vært…

Nyttårsdagene på hytta var preget av mye vind og lite snø.

Å måtte trene rundt betennelser og skader betyr selvsagt at jeg ikke får den progresjonen jeg ellers kunne hatt på styrketreningen, men det er bedre å trene med lavere belastning og utelukke enkelte øvelser enn ikke å trene i det hele tatt. I løpet av 2015 har jeg logget totalt 333 timer tur/trening. Med et ubrukelig kne som ble operert i slutten februar og en øyeoperajon i mai som begge deler medførte redusert mulighet for trening og tur er jeg fornøyd med det. Målet for 2016 er 365 timer trening og tur. Altså en time i snitt pr dag. Det bør ikke være uoppnåelig om kroppen oppfører seg sånn noenlunde.

Noen flere bilder fra slutten av 2015 under. Godt nytt tur- og treningsår! Just do it! (og der kom jeg på et tredje motto).

 

Mørketidslys i Estenstadmarka

Padling er helårsaktivitet for noen.

Kanefart på Røros.

Tur/treningstimer oppsummert for 2015. Januar og februar tydelig preget av knetrøbbel og årsoppgjør.

Frisk helg

Her i Trondheim har vi hatt en helg med nydelig vintervær – om man ser bort fra en ufyselig kald vind. Knallblå himmel, og en sol som stadig står høyere på himmelen skule borge for en fin turhelg, men akk… vinden var såpass lei at jeg i går nøyde meg med en tur t/r Estenstadhytta der jeg sørget for å få varmet meg litt på en kaffekopp. Som kompensasjon for den korte turen (3,2 km) avsluttet jeg dagens fysiske utskeielser med en pulsspinntime på 3T.

Sol ved Estenstadhytta. Snauhogsten etter stormen Ivar sørger for at sola allerede nå skinner på hytta.

Dammene er islagt, men ingen skøytegåere var å se.

I dag gikk jeg hjemmefra og opp til Lohove og sveipet videre ned mot Risvollan og Utleira før retur hjemover. Halvannen time i minus 5 grader og iskald vind var mer enn nok for rompa mi. Ikke så mye folk å møte på i dag, men flere enn normalt faktisk  – i denne delen av marka.

Sol og blå himmel også over Fosen i dag.

Snøen som kom for en ukes tid siden har festet seg til isen i marka og det er nå lett og fint å ferdes til fots. Nedover mot Risvollan og Utleira er det mange steder helt bart igjen.

Tur-tørke, smerter og trening

Jeg er usedvanlig lite på tur for tiden. Årsaken er enkel: Hælbetennelse. Skiten har plaget meg i ett år nå, og etter jul har det virkelig tatt av – i negativ retning. Sterkere smerter og mer kroniske smerter. Før hadde jeg stort sett bare vondt etter en viss tid på tur og en stund etterpå. Nå er smertene der mer eller mindre hele tiden og innimellom med en intensitet som kan drive meg til vanvidd. Resultatet blir da enda færre turer enn normalt om vinteren og et skyhøyt frustrasjonsnivå. Turlivet er mine lykkepiller og jevnlig dosering er nødvendig for en stabil og god psyke, så akkurat nå er jeg smådeppa og megafrustert.

Føler at jeg gjør det man «skal» når man har slike betennelser. Tar det med ro og tar hensyn til smertene og tyner ikke kroppen langt utover alle smertegrenser. Siden nyttår har jeg også økt inntaket av mat som har betennelsesdempende effekt (bl.a. fet fisk og annen mat med mye omega 3, samt enda mere grønnsaker og frukt enn vanlig for å få mer vitaminer, mineraler og antioksidanter). Det siste er at jeg også har redusert kaffedrikkingen fra et uanstendig antall kopper om dagen til bare en til to kopper og erstattet de øvrige med grønn te. Kaffe er syredannende og man mener at revmatikere og andre med betennelsestilstander i kroppen bør unngå syredannende matvarer. Til og med helgekosen i form av vin er kraftig redusert, på grensen til ingenting. Alt i et forsøk på å gi kroppen det den trenger for å heles. Foreløbig uten særlig hell, men jeg gir meg ikke. Hælbetennelsen og ledd/muskelsmerter SKAL forsvinne helt eller kraftig reduseres. Noe annet er ikke et alternativ for jeg MÅ kunne være på tur.

Siden sofan ikke er noe alternativ selv om turer i friluft utgår, må jeg ty til andre former for bevegelse. Jeg har spinnet i 8 (eller 9?) år nå og synes det er en form for trening som gir meg et herlig endorfinkick. I dag var første spinningtime etter siste runde med sykdom, så jeg var spent. Slimhinnene i nesa hovner fortsatt opp, så alt grums er ikke ute av kroppen, men jeg blir iallefall ikke andpusten av å gå opp trappa her hjemme lenger, så en pulsspinntime burde være gjennomførbart. Og det var det, men pulsen viste tydelig at jeg ikke er 100% frisk enda. Til tross for ganske lett tråkk i dragene skjøt pulsen opp til 90% av makspuls i løpet av kort tid, og videre opp mot 95% i løpet av draget. Det er jo helt etter oppskriften, men normalt kan jeg skru til litt mer før jeg kommer opp i så høy puls. Dog… det var deilig å få rørt på «liket» i dag, og en pulsspinntime er tross alt ikke mer enn 16 min. skikkelig hard jobbing. Resten er helt overkommelig, moderat trening.

Nå i kveld har jeg i tillegg kjørt en kort styrkeøkt etterfulgt av pust- og avspenningsyoga via Livegym. Livegym er et nytt konsept som sender treningstimer direkte inn i stua via pc’n. For kun 50 kr. i måneden fant jeg ut at det kunne være et greit supplement til 3T. Kanskje jeg omsider klarer å komme igang med yoga og styrketrening? Det trengs kjente jeg under kveldens styrkeøkt!!

I morgen håper jeg at kropp, hæl og kjæreste vil være med på skitur. Sesongens første og gjenopptagelse av «Prosjekt Skiglede» (nå inne i sitt 3. år).

Det er lov å håpe på slike forhold i morgen?!

Sukk

Tredje runde med akupunktur i dag, og klar beskjed fra posturologen om å ta det med ro siden lydbølgebehandlingen forrige uke har medført at betennelsen har blusset opp. Ikke uvanlig ifølge han, så jeg måtte roe ned, så ville betennelsen dempes igjen. Ta det med ro??? Jeg driver ikke med sånne ta-det-med-ro-greier!   Sukk… og dobbeltsukk. Men denne gangen må jeg vel?

Heldigvis ser det ut som om været har tenkt å hjelpe meg med å ta det med ro fremover. Rester av en tropisk storm er ventet innover landsdelen de kommende dagene og vil ta med seg vind og regn, så kanskje er det ikke så fristende med uteliv da.

Uansett… spinning må vel være greit? Belaster ikke hælen da, så i kveld tråkka jeg til med en drøy times spinning. Ikke helt det samme som en tur i friluft, men langt bedre enn å sitte i sofan hvertfall.

Så jeg hviler. På min måte. En liten stund!