Sulis juli 2020

Sommerferiens roadtrip i 2020 gikk til Sulitjelma. Nord-Norge nok en sommer altså, og «som vanlig» var landsdelen snill med oss og ga oss vakkert sommervær. En del vind de første dagene, og det var like greit, fant vi ut når vinden løyet og myggen overfalt oss i solsteiken.

Utsikt fra dørstokken på hytta. Fjellet heter Nordre Saulo og er på hele 1756 moh. og er grensefjell mot Sverige.

Vi hadde leid Dorrohytta i 4 netter (via inatur.no), og herfra tok vi dagsturer i Sulisfjella. Hytta anbefales så absolutt. Den ligger vakkert til ved Dorrovatnet, og det er ca en times lett gange fra parkeringen til hytta. Brua som skulle være over elva i starten av turen, var forsvunnet (i flom?) så den måtte vi vade.

Kveldsstemning ved Dorrohytta.

Turens eneste regndråper fikk vi idet vi ankom hytta, men det varte ikke så lenge, så vi kunne rusle oss en tur utpå kvelden.

Dorrobrua.

Vi tok som sagt dagsturer fra hytta, og det var omtrent ikke folk å se. Turens høyeste punkt var Gårro, en fjelltopp på 1011 moh med fantastisk utsikt. Den dagen vi tok turen dit var det vindstille, og vi fikk til fulle oppleve at det er mygg nordpå. Vi har egentlig vært lite plaget av det de gangene vi har feriert nordpå.

Før vi kjørte sørover igjen tok vi turen innom Jakobsbakken. Et sjarmerende lite samfunn anlagt pga gruvedrift. Nå for tiden er det turister som holder til der. Vi tok turen innom caféen og spiste den lokale spesialiteten sellkake. En merkelig blanding av søtt og salt som smakte greit nok, men det ble ingen ny favoritt akkurat.

Jakobsbakken
Fra Gårro mot Nordre Saulo.
Bru ikke langt fra hytta. Vi tok ikke sjansen på å krysse denne på vår lille kveldstur.
Det var ikke midnattssol når vi var i Sulis, men spesielt mørkt ble det aldri.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..