Category Archives: Toppturer

Nærturer

Selv om jeg foretrekker fjellturer er det ikke mulig for meg å være på fjellet hele tiden. Derfor må noen turer være bynære. Det i seg selv trenger ikke automatisk bety skogturer for noen «fjell» finnes i nærheten av Trondheim. Jervfjellet er selve nærfjellet mitt og en flott tur som jeg ofte har gått. Baklifjellet (også kalt Vennafjellet) er en times kjøretur unna, og Vassfjellet enda nærmere. Nå er det riktignok ikke mulig å verken kjøre til eller parkere på Skjøla (mitt foretrukne utgangspunkt for turer i Vassfjellet) for tida, men fjellet ligger der og skal vel ingen steder, så jeg håper på muligheter senere.

IMG_4598

Jovatnet.

For en tid tilbake var jeg på nye stier i Malvikmarka. Jeg parkerte der jeg vanligvis pleier å parkere når jeg skal på tur til Jervfjellet, men denne gangen valgte jeg å følge en sti nordover i stedet for sørover. Stien ledet meg til Jovatnet. Jeg fortsatte rundt vannet til en hytte som lå på en høyde ovenfor vannet. Herfra og tilbake til bilen måtte jeg etter kort tid ut i stiløst terreng. Å følge vannet på norsiden er ikke mulig idet berget stuper ned i vannet her. Jeg havnet imidlertid vel langt «inn i landet», men kom meg da tilbake til bilen selv om jeg forlot vannet litt tidligere enn tenkt. En rolig rusletur på en times tid i nytt terreng gjorde godt for psyken. Kroppen fikk vel ikke all verden til trim, men en times rolig tur er uansett mye bedre enn å sitte på ræva i sofaen.

IMG_4610

Jovass-stuggu i vestenden av Jovatnet.

Søndagsturen for en drøy uke siden gikk til høyeste punktet i Malvik kommune. Jeg har krysset av denne kommunetoppen for noen år tilbake, men KE manglet den. Dermed ble det tur dit med utgangspunkt fra bommen rett nedenfor toppen av Baklifjellet. Toppen i Malvik er jo strengt tatt ingen topp, men det er nå engang høyeste punktet i kommunen som ikke er kjent for sine høye fjell.

IMG_4637

Tjern ikke langt fra toppen av Baklifjellet.

Til tross for en «toppløs» tur er det en trivelig tur i fjellterreng ganske nært Trondheim. Siden sist jeg var her har det blitt en sti hele veien til toppunktet. Det var det ikke sist jeg var der. Jeg vil tro det er TT sin lansering av #opp24 som er årsaken til det. Greit nok, men jeg må innrømme at noe av gleden for min del er å finne veien selv vha kart, kompass og/eller gps. Dersom stien er merket eller veldig oppgått som denne er ikke gleden ved å nå målet like stor som om jeg har måttet finne veien selv. Det er noe med mestringsfølelsen som ikke blir like stor når alt er så tilrettelagt. Jeg innser at det i et folkehelseperspektiv antagelig må en del tilrettelegging til, men jeg håper ikke vi kommer dit at absolutt alt må tilrettelegges for at folk skal gidde å lette på ræva.

IMG_4634

På høyeste punkt i Malvik kommune.

Reklamer

Kasshøgda (Gammelmannshøgda)

Turdato: 16.06.2018

Sommeren viste seg frem i hytteområdet, og vi bestemte oss for å kjøre østover mot Feragen som skulle være utgangspunkt for toppturen til Kasshøgda (957 moh). Toppen er på lista over topper med PF >100 meter i Røros kommune.

Vi parkerte på vestbredden av Feragen der veien videre er skiltet med «privat vei». I løpet av veldig kort tid ble det klart at både fluer, mygg og knott trivdes i det fine sommerværet ved Feragen, så det var bare å komme seg avgårde. Heldigvis ble insektene igjen der nede ved innsjøen, så vi kunne få gå i fred.

IMG_4531

Feragen har flere nydelige sandstrender. Denne er ved parkeringen på vestbredden.

Et stykke innover grusveien dukker det opp et skilt hvor det står «Fjølburøsta». Det er den veien vi skal så vi tar av på stien. Fin og tørr sti. Umerket, men lett å følge med få unntak det det er litt større myrer. Oppe i lia dukker et nytt skilt opp. Denne gangen står det Gjetsjøen på det. Egentlig er det i den retningen vi skal, men jeg har lyst til å gå i retning Fjølburøsta for kanskje å se igjen plassen hvor vi var for noen år tilbake.

IMG_4536

Utsikt mot Feragen og Viglfjella.

Det var lenger enn jeg hadde tenkt, skulle det vise seg, så vi ga opp tanken om Fjølburøsta og dreide i retning av Kasshøgda etter å ha gått over tregrensen og nytt utsikten mot både Feragen og Femunden.

IMG_4542

Myrullen blomstrer vakkert i fjellet nå.

På Kasshøgda ligger det en middels stor steinhaug som liksom skal være toppvarden. Vi tok lunchen her. Idet vi skulle til å gå sjekker jeg gps’n og ser da at vi slett ikke er på det høyeste punktet. Riktignok er vi på Kasshøgda (eller Gammelmannshøgda som fjellet også heter), men det er to topper på fjellet, og den høyeste ligger ca 500 meter lenger bort.

IMG_4548

Kasshøgda 946 moh.

Noen sekunder vurderer jeg å bare droppe det, men så begynner vi likevel å gå mot toppen. Lettgått og greit terreng, så det tok ikke lange tiden. Den fineste utsikten er dog på den første toppen vi var på.

IMG_4563

Kasshøgda 957 moh.

Ned mot bilen gikk vi i en mer direkte linje enn opp. Vi passerte Klumptjønna og kom ned til veien i ukanten av Middagsmyra. Her måtte vi klatre over et reingjerde før vi kunne fortsette på grusveien helt tilbake til bilen.

IMG_4569

Vi kom oss over!

Virkelig et flott turområde dette. Vi kommer tilbake. Da med fiskestang siden vi har sesongfiskekort som dekker det meste av det området vi gikk i denne dagen.

Osplikammen, Ørland

Siste dag på Fosen for denne gang, og turen var kommet til Osplikammen,  kommunetoppen i Ørland kommune (285 moh). Nå er jo Ørlandet ganske flatt, så kammen er ikke av de høyeste toppene jeg har vært på, men utsikten var fin læll den!

Flott turvær hele veien. Selv om himmelen var dekket av et tynt skydekke var det varmt og godt.

IMG_4362

Høyt hevet over resten av det flate Ørlandet.

Av de turene vi gikk denne helgen er denne turen den som er dårligst merket. et par ganger lurte jeg på om vi hadde mista stien til toppen og var på en annen sti, særlig når stien et stykke var i så dårlig forfatning at det virket som om den var lagt om, men neida… jeg tror faktisk at vi var på rett sti hele tiden, og til topps kom vi. Stien er relativt bratt enkelte partier, og på det brattest er det lagt ut tau som man kan benytte hvis man trenger det.

IMG_4351

Tau er lagt ut i den bratteste kneika.

Utgangspunktet var en liten parkeringsplass ved Vindset mellom Austrått og Brekstad. Vi kjørte av hovedveien litt for tidlig, men oppdaget det ganske snart. «Premien» for den lille bomturen  var synet av en elg og to traner på et jorde rett ved veien vi kjørte på. En flott naturopplevelse på morgenkvisten.

På parkeringsplassen er det slått om skilt som viser hvor stien begynner. Siden er det bare å følge den hele veien til topps. Vi var tidlig ute og møtte ikke mennesker før vi var nesten nede ved bilen igjen.

IMG_4350

Fra starten av turen

En topp helg (bokstavelig talt) på Fosen var straks over, men vi kjørte innom Austrått småbåthavn for lunch før vi kjørte videre til Brekstad for å ta ferga over til Agdenes. Håper ikke det går evigheter før jeg får somla meg til å bestige de to siste toppene jeg har igjen på Fosen som ligger lenger nord.

IMG_4373

Lunch i småbåthavne på Austrått med Osplikammen bakom.

Seksortklumpen, Bjugn

Dag 2 på Fosen og vi var klar for å bestige Seksortklumpen; kommunetoppen i Bjugn kommune.

Utgangspunktet var parkeringsplassen på Høgås der vi betalte parkeringsavgift på 20 kr. med vipps. På parkeringen var det slått opp et skilt om at vi var i nærområdet til Storheia Vindpark som er under bygging. Jeg kikket egentlig ikke så nøye på kartet på skiltet, men det burde jeg kanskje ha gjort…

IMG_4291

Infoskilt på parkeringsplassen.

Denne turen er den lengste av de tre vi gikk på Fosen denne helgen. Ca 12 km t/r og stedvis ganske bratt, men ikke så bratt at man må klyve.

IMG_4303

Idyll rett før Tomasvatna.

Turen starter på grusvei som etterhvert går over til traktorvei som etterhvert går over til sti som delvis er tørr og fin, delsvis gjørmete og delvis går gjennom myr. Stien leder frem til Øvre Tomasvatnet der det er satt opp benk og bord. Vi tok en kort pause her før vi fortsatte rett mot Seksortklumpen.

IMG_4307

Kaffepause ved Øvre Tomasvatnet. Seksortklumpen i bakgrunnen.

Jeg må immrømme at jeg noen øyeblikk lurte på hvordan jeg skulle komme meg opp der, men håpet at det hele ville løse seg opp når vi begynte på stigningen. Det gjør ofte det, så også i dag. Riktignok er det stedvis ganske bratt og for meg som ikke er så lang var det er par steder ikke easy peasy å komme seg ned. Opp kommer jeg alltid, men ned er det litt verre. Dog – siden jeg sitter her og skriver dette klarte jeg meg altså både opp og ned.

IMG_4326

Toppen er nådd. Topp 2 denne helgen er i boks.

Idet vi nærmet oss toppen la jeg merke til noen jordmasser som var tippet utfor en skrent og ganske snart forsvant også stien under disse jordmassene. Da gikk det opp for meg at vi var på vei rett inn i Storheia Vindpark. Etter å ha forsert jordmassene og kommet meg opp på toppen fikk jeg et overblikk over området. Og la det være sagt med én gang – enten du er for eller mot vindkraftutbygging: vindkraftutbygging ødelegger enorme hittil urørte naturområder. Jeg fikk ondt i magen der jeg sto og følte at turen var ødelagt. Nok sagt om det.

IMG_4331

Heldigvis var det pinseaften og lite arbeid som pågikk så det var ingen fare for at vi plutselig kunne befinne oss i et regn av jord og stein som følge av sprengningsarbeider, men jeg kikket en gang til på skiltet på parkeringsplassen da vi kom ned igjen. Det viste seg at skiltet oppfordret til ikke å gå inn i sikkerhetssonen rundt anleggsområdet, og den sonen begynner rett etter at vi hadde forlatt Øvre Tomasvatnet og begynte på stigningen opp selve fjellet. Ja, ja…. bedre sent enn aldri.

Vi tok oss en pause på toppen før vi fulgte samme rute ned igjen. Det er mulig å ta turen om Laugen (oppdemmet vann) på vei tilbake, men vi droppet altså det.

IMG_4339

På vei ned. Laugen sees rett frem.

Ytre Skurvhatten

Fredag 18. mai var dagen jeg endelig kom i gang med å samle kommunetopper på Fosen igjen. Det er lenge siden KE og jeg var på Dåapma i Roan kommune, siden har toppene på Fosen fått ligge i fred for meg, men omsider var vi på vei. Gode værmeldinger og pinsefri er en bra kombinasjon når fjelltopper skal bestiges. Ytre Skurvhatten i tidligere Rissa kommune var første topp på programmet.

IMG_4236

En liten dam som enda ikke var helt isfri, men froskene var igang med parringen der.

Fra fergeleiet på Fosen kjørte vi til utgangspunktet Heitjønna parkering ved Fagerli. Skiltet på den lille parkeringsplassen viste at vi kunne ta turen til topps som en rundtur, men vi valgte minste mostands vei og gikk korteste vei til topps.

img_4260

Flott tur med en mye sol underveis. Trøndelag betyr mye myrvandring, og Rissa er ikke noe unntak i så måte. Det meste av snøen er smeltet, men det ligger fortsatt noe snø i terrenget. Verken myr eller snø var nevneverdige hindringer på turen opp og i løpet av en liten time sto vi på toppen. Da hadde det dessverre rukket å skye over, men med høyt skydekke og ingen nedbør og lite vind var det fortsatt fint turvær.

IMG_4242

På toppen etter en grei tur opp. Lurer på om noen hadde glemt igjen flaggene sine dagen før?

En knapp time ned igjen og pinsas første topp var i boks. Riktig en fin liten tur dette. Lettgått, men selvfølgelig går det oppover. Vi snakker jo topptur! Merket sti som er lett å følge hele veien til topps. Anbefales!

IMG_4237

En overraskende lang snørenne på vei mot toppen. Her kan man jo fortsatt gå på ski 🙂

Kommunetrippel på Fosen

Det har lenge vært dødt på kommunetopplista for gamle Sør-Trøndelag fylke, men i år har jeg virkelig fått krysset av noen topper. I himmelspretthelgen besteg vi toppene på Hitra og Frøya, og sist helg (pinsa) tok vi tre topper i den sørlige delen av Fosen. Ørland, Bjugn og tidligere Rissa kommune (nå Indre Fosen) ble besteget, og dermed har jeg tatt et skikkelig jafs av toppene på lista. Totalt har jeg nå fullført 83% og kun fire topper gjenstår før lista er komplettert. Vet ikke helt om jeg skal ha ambisjoner om å fullføre lista i sommer, men jeg håper å få tatt iallefall et par topper til.

Fosen bød på fint turvær, men ikke så mye sol i løpet av turene, den sparte værgudene  til kvelds. Uansett – vi hadde en trivelig helg på Fosen og nå som toppene er krysset av lista lurer jeg på hvorfor jeg ikke har sørget for det tidligere… Fosen er jo strengt tatt ikke langt unna. Noen mil i bil + en kort fergetur så er man der.

Vi tok en topp pr. dag fordi jeg var usikker på om hælen min ville takle to topper på en dag. Fasiten er at det ville den med stor sannsynligheten, så vi kunne tatt Rissa og Ørland på én dag. Det er relativt greie og korte turer. Av alle turene tror jeg at Ytre Skurvhatten i Rissa var den fineste turen. Variert terreng, litt sol i løpet av turen og flott utsikt fra toppen gjorde denne toppen til helgens vinner. Tur-rapport for hver enkelt tur kommer senere.

Siden vi hadde god tid ble det også tid til litt sightseeing. Vi kjørte blant annet innom idyllen Råkvåg og kikket oss omkring der. Det samme gjorde vi på Austrått Fort. Der har de ikke startet sesongen enda, men det er mulig å komme seg inn på området selv om det ikke er omvisninger nå.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Besselvassheia 76 moh

Etter å ha tilbragt lørdagen på Hitra gikk turen over til Frøya på søndag. Dagens turmål var kommunetoppen Besselvassheia. Hele 76 moh – wow!

IMG_4137

På toppen, og med dette er 70% av listetoppene krysset av.

Det er uten tvil den laveste toppen på Sør-Trøndelags-lista, men høyden skjemmer ingen. Turen som tok omlag 2 timer t/r var riktig så trivelig.

Utgangspunktet var en liten parkeringsplass i Stutvassdalen. Derfra går det en grusvei innover til noen hytter som ligger idyllisk til ved et vann. Her gikk det også sauer på innmarksbeite sammen med sine relativt nyfødte lam.

IMG_4115

To av mange søte små vi møtte på turen.

Grusveien fortsetter nordover der vi tar av fra den. Veien videre er merket med «Kjærlighetsstien» og den ender visstnok i Krutvika. Vi droppet derimot kjærligheten denne dagen og fulgte heller anvisningen til skiltet som viser vei i retning Besselvassheia.

IMG_4111

Innover Stutvassdalen på grusvei.

Stort sett fin og grei sti, noen steder litt bløtt, men det er lagt ut mange klopper i de bløteste partiene, og flere skal det visst bli om jeg skal dømme ut fra all planken som ligger langs stien. Stien er godt merket – heldigvis, for i dette landskapet hvor alt ser likt ut kunne jeg fort ha gått meg bort.

IMG_4127

Halvveis-toppen. Ca 30 minutter etter avmarsj kommer vi opp på denne lille fine toppen.

Det går litt opp og ned på vei mot Frøyas tak, men ingen uhorvelig kjipe bakker, og i løpet av en times tid står vi altså på toppen. Vid utsikt i alle retninger til tross for den beskjedne høyden.

IMG_4176

Titran sett fra Stabben Fort.

Returen går samme vei som vi kom. Før vi setter kursen hjemover avlegger vi Titran, ytterst i havgapet, et besøk. Det blåser kald vind her og skyene dekker mye av himmelen, men til tross for det er det lett å se sjarmen ved stedet. Det er altså ikke den helt store varmen, men inne i caféen på Gaustadbrygga er det godt og varmt. Caféen ligger i lokalene til en nedlagt butikk og rommer ikke mange sjelene, men den har sjel!

IMG_4168

Caféen i Gaustadbrygga.

 

Mørkdalstuva (345 moh) på Hitra

Denne helgen har jeg og min kjære droppet hyttelivet til fordel for en helg på Hitra og Frøya. I hytteområdet er det nå verken skiføre eller helt klart for fotturer enda, så vi benyttet godværet til å plukke kommunetoppene på Hitra og Frøya. Det er lenge siden siste kommunetopp, så godt å få krysset av et par til på lista.

IMG_4099

Forbi små vann i myrlendt terreng på traktorvei. Det er hva som venter deg om du vil opp på Mørkdalstuva.

Siden siste kommunetopp har Sør- og Nord-Trøndelag slått seg sammen til ett fylke, så den lista jeg opprinnelig samlet finnes strengt tatt ikke lenger. Jeg har imidlertid pr nå ingen ambisjoner om å samle alle kommunetoppene i Nord-Trøndelag også, så jeg fortsetter å samle etter den lista som var for Sør-Trøndelag inntil  i år. Det betyr at jeg etter helgens turer har fullført 70% av toppene. Nå gjenstår Storskrymten i Oppdal, Svarthetta i Rennebu samt alle topper på Fosen med unntak av Dåapma. Aner jeg et lite Fosen-raid i sommer?

IMG_4066

KE skuer mot Mørkdalstuva; toppen midt i bildet.

Uansett  – tilbake til Hitra og Frøya. Vi begynte med kommunetoppen på Hitra, Mørkdalstuva fordi det er den lengste turen. Det skulle også vise seg at det var den kjedeligste turen. Utgangspunktet var Kvammen på sørsiden av Hitra. Ved utgangspunktet er det merket med skilt til toppen og kilometer er angitt (8,5 km). Det er plass til noen få biler her, men når en stabel tømmer tar opp minst halvparten av plassene er det ikke mange biler det er plass til. Det var dog ikke noe problem for oss. Ingen biler å se når vi kom, og på hele turen møtte vi kun to personer. Ingen kø-gåing opp til Hitras høyeste punkt altså.

IMG_4102

Noen små idyller fantes selv om traktorveien var relativt kjedelig.

Turen begynner på en traktorvei, og denne følges i en times tid. Tror denne potensielt kan bli veldig gjørmete i våte perioder, men på lørdag var den helt grei å gå på. Kunne faktisk brukt joggesko. Litt kjedelig er det å gå på en slik traktorvei, men man sparer krefter når man slipper å gå i myr, for Mørkdalstuva ligger rett vest for et enormt myrområde som kalles Havmyran, og det er dette området stien går gjennom på vei til fjellet.

Oppover mot toppen er det pinner med kilometerangivelse som viser hvor langt man har gått, men vi så aldri noe til 7- og 8- kilometers pinnene. Der man skal ta av fra traktorveien er det godt merket med skilt og stien videre opp i myr og lyng er også godt merket med røde T’er og plastrør. Det er når man tar av fra traktorveien nesten alle høydemeterene må gås. På traktorveien vinner man litt høyde, men ikke mye.  Da vi kom over på sti (dvs myrsti for det meste) kom fjellskoene virkelig til sin rett for myra var søkkvåt.

IMG_4070

Ved dette skiltet forlater vi traktorveien og begir oss ut på myrsti.

Jeg hadde en tung dag oppover fjellsiden, muligens pga  et glass eller to for mye hos et vennepar kvelden før, men omsider kunne vi se varden på toppen. Det er en postkasse med bok på toppen. Dvs jeg antar det er en bok i postkassn. Vi kikket aldri etter.

Nydelig utsikt, spesielt mot fjellene på sørsiden av fjorden, men vinden sørget for at det var småkjølig der oppe på toppen. Vi trakk derfor litt ned før vi spiste dagens lunch.

IMG_4090

Toppen er rett bakom meg, men det er rett under toppen av skiltet og postkassen befinner seg.

Tilbake var det å gå i fotsporene sine. Lange kilometere tilbake syntes jeg, særlig når både hælbetennelse og en betennelse i et senefeste på siden av låret begynte å murre. Gps’n min viste knappe 16 km. tilbake ved parkeringen, drøyt fire timers effektiv gange.

Natten tilbragte vi på Dolmsundet Hotell ikke langt fra Hopsjøbrygga. Flott rom og god buffetmiddag avrundet en fin dag på Hitra. Neste dag ventet Frøya, en øy jeg aldri tidligere har besøkt, så jammen var det på tide!

IMG_4105

Brua over til Dolmøya like ved hotellet.

 

Gardåhøgda – listetopp i Holtålen

Gardåhøgda (1241 moh) er en topp som krever litt gåing. Ikke så å forstå at det er snakk om flere dagsmarsjer, men i forhold til de toppene jeg/vi har gått de foregående dagene, så krever Gardåhøgda litt mer, både i form av antall kilometer, høydemetere og terreng.

IMG_2041

Utgangspunktet.

Vårt utgangspunkt er broa like før Elgsjømoen seter innerst i Hessdalen. Vi følger en tydelig sti opp gjennom skogen og hilser på kyrne som går på beite her. Stien følger elven Gardåa og når vi kommer ut av skogen og landskapet åpner seg ser vi tydelig hvor vakkert det er.  Stien blir ettervert mer og mer utydelig og vi må ut i terrenget som definitivt kan klassifiseres som tung-gått. Lyng og mose som vi synker godt nedi krever krefter for hver meter.

IMG_2005

Elvemøte.

Heldigvis er det nydelig vær denne dagen. Elva slynger seg vakkert gjennom landskapet og tidvis graver den seg ned i en dyp kløft, så selv om det er tungt terreng er det likevel flott å gå her. Det føles som skikkelig villmark for vi ser ikke annet enn fjelltopper, lyng, myr og elva.

IMG_2028

Liten mann i mektig landskap på vei ned.

På et tidspunkt må vi krysse elva, men på dette stedet er elva bred og grunn, så det byr ikke på nevneverdige problemer å kommer seg over, selv ikke for en pingle som meg. Det begynner nå å bli brattere stigning ettersom vi nærmer oss foten av Gardåhøgda, og vi velger å gå langs en dyp kløft oppover. Det er  ikke raskeste veien til topps, men min kjære har en teori om at det er mer lettgått her enn midt ute i lyng og myr. Muligens har han rett, men det krever uansett krefter å komme seg oppover, og vi må etterjvert skrå bort fra kløften for å gå mot toppen. Selv om stigningen er noe slakere her, er det tungt å gå og jeg begynner å lure på om jeg noen gang kommer opp. Selv da vi er nesten oppe er det tungt å gå. Føttene synker langt med i mose og lyng og toppvarden virker langt unna på det enorme topp-platået, men endelig kan vi ta på varden.

IMG_2020

Endelig på toppen.

Utsikten er ikke av de beste gitt at toppen av Gardåhøgda er på størrelse med x antall fotballbaner, men vi ser da daler og topper rundt oss, og jeg er glad for endelig å kunne krysse av en av de mer krevende toppene på Holtålen-lista.

IMG_2025

Utsikt mot Øyungen.

Vi innvilger oss en god pause på toppen før vi begir oss nedover i en mer direkte linje enn vi kom opp. Landskapet er mektig og jeg kjenner meg liten der jeg tusler i utkanten av Forollhogna Nasjonalpark. Vi har ikke møtt et eneste menneske på tur denne dagen, og det bidrar til å øke følelsen av å være i villmarka. Etter å ha krysset Gardåa på samme sted som sist finner vi igjen stien og følger den tilbake til bilen. Ingen kyr å se nå, så de hadde vel funnet veien tilbake til setra for melking.

IMG_2035

På vei ned langs Gardåa.

Vi avsluttet turen med seterkost på Elgsjømoen som i sommersesongen serverer middag i helgene. Om jeg skal være helt ærlig var ikke det noen høydare, så jeg kommer neppe til å spise her igjen.

 

Klasberget – listetopp i Røros

Turdato: 26.08.2017

Klasberget ligger nordøst for Røros, og om vinteren går det skiløype hit. Sist i august er det imidlertid apostlenes hester som gjelder, og vi skal bestige toppen fra Aursund-siden; altså fra nord.

IMG_1964

Fra starten av turen. Veien vi er på vei opp vises såvidt til høyre i bildet.

Vi parkerte i veikanten ved Vestre Sandneset og begynte å gå oppover en grusvei. Ved grusveiens ende fortsatte en sti som vi fulgte. Stien ble etterhvert utydelig, men terrenget var greit å gå i så det var bare å ta sikte på fjellet.

Grei tur opp uten spesielle vanskeligheter. Det blåste friskt på toppen, så etter å ha tatt de obligatoriske toppbildene og kikket oss litt rundt fant vi le ved slagghaugen like ved toppen.

IMG_1957

På toppen av Klasberget. Ingen imponerende varde, men topp er topp 🙂

Dunjakka er god å ha i pauser som denne. Overskyet og relatvit kjølig vær kan fort bli til en hustrig lunch om man ikke har med seg nok klær. Etter å ha spist kom også votter på for min del.

IMG_1944

Slagghaug like ved toppen vitner om gruvedrift i tidligere tider.

Dunjakka ble beholdt på et godt stykke på tilbakeveien som mer eller mindre fulgte samme rute som opp. Grei liten topp med spor etter tidligere tiders gruvedrift og flott utsikt i alle retninger selv om fjellet ikke er imponerende høyt (900 moh).

IMG_1960

Utsikt over Aursunden på vei ned.