En ny «batch» med poster skulle være satt ut til lørdag 21. april, så når søndagen opprant med et fantastisk deilig vårvær var det bare å pakke sekken og komme seg ut i skogen med kart og kompass klart.
Vikåsen er et relativt nytt bekjentskap for meg. Før jeg begynte med turorientering ante jeg ikke at det var stier og et flott turområde der. Er det som er noe av det herlige med turorientering; man oppdager nye områder nesten rett utenfor stuedøra si.
Gikk kjempefint å finne postene og i løpet av noen korte formiddagstimer var
Åssen kunne jeg vite at dagens poster så slik ut?
alle 9 poster i havn. Rota en del på den første posten, men hvordan skulle jeg vite at postene denne dagen ikke var de sedvanlige hvite skiltene med rød logo på, men et rødt og orange plastbånd med koden påskrevet? Det er ganske ofte jeg går på plastbånd av ymse slag som er hengt opp i trærne, så jeg reflekterer ikke så mye over det. Jeg gikk derfor rett forbi den første posten fordi jeg lette etter et tur-o-skilt. Hadde det ikke vært for at jeg møtte en person fra Wing OK (med plastrullen i hånda) som kunne fortelle at de ordinære postene ikke hadde kommet opp enda pga misforståelser i klubben, så hadde jeg sikkert leita enda. Merker at jeg har blitt myyye flinkere til å lese kartet etter to tidligere år med tur-o. Stier og slikt har jeg alltid hatt kontroll på, men det å lese terrenget var jeg ikke spesielt flink til når jeg begynte å turorientere. At denne kunnskapen er betraktelig bedre nå medfører langt mindre tid brukt på å rote rundt på feil plass etter poster. Evnen til å lese terrenget kombinert meg en ganske god steds- og retningssans gjorde at jeg relativt kjapt skjønte når jeg hadde havna litt på villspor og jeg korrigerte meg greit inn. Er ikke så lett å gå på kompasskurs i Estenstadmarka pga trær og skrenter/stup overalt, men når man klarer å lese terrenget og vet at man ikke er helt på bærtur, så finner man som regel frem.
Lite folk å treffe i skogen på søndag til tross for at det var sol fra skyfri himmel og såvidt et tosifret antall grader, men traff da noen få som var ute i samme ærend som meg. Er i grunnen ganske deilig å få gå i fred i skogen. Matpakke og kaffe på termos ble nytt under et stort furutre med utsikt over Frosta og Tautra.
Dagens rute
Jeg er ikke alene om å synes at altfor mange hundeeiere er i overkant late
Elendig fargegjengivelse, men årets aller første blåveis ble observert på søndagens tur
Til slutt et hjertesukk: Stadig oftere kommer jeg over søppel og annet drit som ikke har noe i naturen å gjøre. Det er flott at folk i større og større grad oppsøker og bruker naturen, men ikke når de ikke evner å etterlate naturen i samme stand som da de kom. Merkelig hvor mye folk kan bære med seg ut på tur, men når de samme flaskene, boksene og eskene er tomme og det er tid for å gå hjem, så har visst tomgodset blitt så tungt at det er umulig å ta det med seg hjem. Det finnes i grunnen bare ett uttrykk for denne typen tanketomme mennesker: natursvin! No respect!
Hvorfor kan ikke folk ta med seg UT av skogen det de klarer å bære inn??
Norges beste friluftsforum
Midtnorsk friluftsliv 