Monthly Archives: april 2012

Søndagsturen 29.04.12: Nydelig tur-o dag på Vikåsen

En ny «batch» med poster skulle være satt ut til lørdag 21. april, så når søndagen opprant med et fantastisk deilig vårvær var det bare å pakke sekken og komme seg ut i skogen med kart og kompass klart.

Vikåsen er et relativt nytt bekjentskap for meg. Før jeg begynte med turorientering ante jeg ikke at det var stier og et flott turområde der. Er det som er noe av det herlige med turorientering; man oppdager nye områder nesten rett utenfor stuedøra si.

Gikk kjempefint å finne postene og i løpet av noen korte formiddagstimer var

Åssen kunne jeg vite at dagens poster så slik ut?

alle 9 poster i havn. Rota en del på den første posten, men hvordan skulle jeg vite at postene denne dagen ikke var de sedvanlige hvite skiltene med rød logo på, men et rødt og orange plastbånd med koden påskrevet? Det er ganske ofte jeg går på plastbånd av ymse slag som er hengt opp i trærne, så jeg reflekterer ikke så mye over det. Jeg gikk derfor rett forbi den første posten fordi jeg lette etter et tur-o-skilt. Hadde det ikke vært for at jeg møtte en person fra Wing OK (med plastrullen i hånda) som kunne fortelle at de ordinære postene ikke hadde kommet opp enda pga misforståelser i klubben, så hadde jeg sikkert leita enda. Merker at jeg har blitt myyye flinkere til å lese kartet etter to tidligere år med tur-o. Stier og slikt har jeg alltid hatt kontroll på, men det å lese terrenget var jeg ikke spesielt flink til når jeg begynte å turorientere. At denne kunnskapen er betraktelig bedre nå medfører langt mindre tid brukt på å rote rundt på feil plass etter poster. Evnen til å lese terrenget kombinert meg en ganske god steds- og retningssans gjorde at jeg relativt kjapt skjønte når jeg hadde havna litt på villspor og jeg korrigerte meg greit inn. Er ikke så lett å gå på kompasskurs i Estenstadmarka pga trær og skrenter/stup overalt, men når man klarer å lese terrenget og vet at man ikke er helt på bærtur, så finner man som regel frem.

Lite folk å treffe i skogen på søndag til tross for at det var sol fra skyfri himmel og såvidt et tosifret antall grader, men traff da noen få som var ute i samme ærend som meg.  Er i grunnen ganske deilig å få gå i fred i skogen.  Matpakke og kaffe på termos ble nytt under et stort furutre med utsikt over Frosta og Tautra.

Dagens rute

Jeg er ikke alene om å synes at altfor mange hundeeiere er i overkant late

Elendig fargegjengivelse, men årets aller første blåveis ble observert på søndagens tur

Til slutt et hjertesukk: Stadig oftere kommer jeg over søppel og annet drit som ikke har noe i naturen å gjøre. Det er flott at folk i større og større grad oppsøker og bruker naturen, men ikke når de ikke evner å etterlate naturen i samme stand som da de kom. Merkelig hvor mye folk kan bære med seg ut på tur, men når de samme flaskene, boksene og eskene er tomme og det er tid for å gå hjem, så har visst tomgodset blitt så tungt at det er umulig å ta det med seg hjem. Det finnes i grunnen bare ett uttrykk for denne typen tanketomme mennesker: natursvin! No respect!

Hvorfor kan ikke folk ta med seg UT av skogen det de klarer å bære inn??

Reklamer

Sur på tur

Er det mulig???

Ja! Det skal sies at det er svæææært sjeldent at jeg er sur på tur, men i dag må jeg innrømme at jeg ikke akkurat var i topphumør på tur i Klæbu.

Kjæresten hadde invitert på tur i sitt nærområde med beskjed om at det var «bært» der (les: snøfritt). Så jeg dro avgårde fra byen i regn; godt kledd for regnvær og vind. Det første som streika var pulsklokka mi (som jeg av flere

Zoom mot toppen av Vassfjellet

grunner alltid har på meg under fysisk aktivitet for tiden). Iflg pulsklokka var jeg steindau, men beviselig nok var jeg ikke det.

Det tok ikke lange tiden fra vi la i vei oppover mot Brattåsen før regnet gikk over i snø. Snø!!! 28. april. Snakk om nedtur når våren hittil har vært helt rævva og vi knapt har sett sola eller tosifret antall grader på gradestokken i hele 2012.

Oppover bar det… opp og opp. Det heter ikke Brattåsen uten grunn! Og som sjærsten hadde lovet så var det «bært»  – ihvertfall til å begynne med. Men snøfritt på denne tiden av året i Trøndelag betyr ikke tørt. Så langt derifra. Stien var mer eller mindre enn bekk og skoene mine har visst ingen tett goretex-membran lenger. Dermed var det snakk om kun kort tid før jeg var søkkvåt på føttene. Heldigvis har jeg vett nok til å bruke ullsokker på tur, men det er uansett ikke spesielt ønskelig å være våt på beina på tur. Men, men… litt fukt skulle da ikke stoppe denne damen.

Så videre opp bar det. Og selvfølgelig møtte vi på snø. Mye snø. Snø er i grunnen greit nok det. Hvis man kan gå oppå. Men det kunne vi ikke. For hvert tredje skritt sank vi nedi snøen og jeg hadde slett ikke skotøy for slikt føre. Tross alt hadde sjærsten lovet meg at det var «bært» i Brattåsen. En ting er at det er tungt å gå på slikt føre, men når skoene i tillegg blir fylt av snø og man er våt fra før av å vasse i bekk-stier, ja da assa…. ! Glemte jeg å nevne at denne reservedelskroppen hadde funnet et nytt sted å gjøre vondt på? Juppsda… på siden av venstre kne hogg det til med smerter både titt og ofte, og det satte ikke akkurat noen spiss på opplevelsen.

Her fra en relativt snøfri del av turen

Så til slutt sa jeg stopp og nektet å gå lenger. Jeg var dritlei av å synke ned i snø uten passende skotøy eller gamasjer, så vi fant oss en tue å spise matpakken vår på. Snakk om koldtbord! Selv om jeg skiftet til tørr ullskjorte og dro på meg min nyinnkjøpte «sommerdunjakke» holdt jeg på å fryse ihjel etter kort tid. Lunchen ble dermed ikke av det lange, late slaget. Veien ned gikk omtrent samme vei som opp – med et lite avvik. Heldigvis steg humøret etterhvert som snømengden minket, nedbøren ga seg og kneet begynte å funke. Så nesten nede tok vi en ny kafferast ved en merkelig «demning» og glemt var snøvær, vondt kne og snø som ikke bar.

Dagens rute

Konklusjon: Det er mulig å være sur på tur, men det er fort glemt og frisk luft og mosjon er aldri feil!

Blid igjen!

Tur-O på Fuglmyra – del 2

Torsdag var jeg i skogen igjen. Planen var å finne de siste postene på kartet over Fuglmyra, og det gikk som planlagt. Disse postene lå i et område jeg aldri hadde satt mine ben før jeg begynte med tur-o for 2 år siden. Dette er min tredje sesong som turorienterer, og det geniale med konseptet er at man opplever markaområdene på en helt annen måte. Jeg trodde jeg kjente Estenstadmarka ganske godt etter å ha travet rundt der i nærmere ti år, men nei… turorienteringen viste meg nye sider og nye områder av en kjent og kjær «nærmark». Jeg ble hekta fra første post våren 2010, og for meg er sesongstart i turorienteringen vårens vakreste eventyr. For de interesserte: Sjekk  http://turorientering.no/. Kanskje finnes det et slikt opplegg i ditt nærområdet også!

Dagens runde

Værmessig var ikke kvelden det helt store, men greit nok. Skyet, oppholdsvær og litt vind må vel sies å nesten vær finvær i denne delen av landet. Lite folk i skogen, men masse fugler som kvitret i vei. Deilig!

Ingen store problemer med å finne noen av postene. Trodde kanskje jeg ville måtte komme til å lete litt etter et par av dem, men det gikk lettere enn forventet å finne dem. Ingen tvil om at jeg har lært mye mht. hvordan lese kartdetaljer de to foregående årene-

Utsikt mot Rosten/Heimdal

Kalenderen sier vår. Været sier "ta med en lett dunjakke til bruk i pauser"

Rotekte kunst! Råstilig å se på 🙂

Det var til og med kunst på kunsten. Naturen gir mange opplevelser for den som har øyne og ører med seg.

Utsikt mot Bymarka og Gråkallen

Snakk om å ikke se skogen for bare trær da!

Årets Tur-O sesong i gang!

Endelig er jeg i gang med årets jakt på orienteringsposter. 6 poster ble funnet i Fuglmyra-området i kveld, og det var i grunnen det som var planlagt også. 88 poster igjen =  mange herlige timer på tur gjennom sommeren. Skyet, vindstille oppholdsvær over Trondheim i kveld var fint turvær; spesielt når gradestokken var nærmere 10 enn 0. Likevel… en lett dunjakke var med for å ikke fryse i kaffepausene. Vindstille vær… praktisk talt et lite mirakel her på snau-Strinda som ikke heter det uten grunn. Håper på mange mirakler i sommer!

Ingen snø!! Vanvittig herlig å endelig slippe å traske i snø. Ikke like snøfritt overalt i marka, men det begynner å hjelpe på nå. Lykke 😀

Dagens løype

Fant nok en post som jeg strengt tatt ikke lette etter i dag. Denne kom faktisk opp mens jeg satt og drakk kaffe oppå skrenten! NTNUI som skulle ha nybegynnerkurs i orientering.

Rockheim

Innimellom må man gjøre noe annet enn å fly rundt i marka eller svette på 3T, og i kveld sto et besøk på Rockheim på programmet sammen med gode kollegaer. Omvisning og testing av «fasilitetene» først, deretter middag i form av mange gode tapaslignende retter.  Et besøk her kan så absolutt anbefales!

Snart solnedgang over Trondheimsfjorden sett fra restauranten på Rockheim

Trening gjør søtsuget mindre

Trening gjør søtsuget mindre – adressa.no.

Riktignok beskriver artikkelen forskning som er gjort på mus, men jeg er ikke i tvil om at svært mye er overførbart på oss mennesker hva gjelder avhengighet av fete og søte matvarer. Også det som skrives om røykekutt og mindre sjans for tilbakefall hos de som trener kan jeg skrive under på. Til sommeren er det 8 eller 9 år siden jeg stumpet røyken. Samtidig begynte jeg å trene.  Jeg er fortsatt røykfri og jeg trener fortsatt, og vektøkningen som er en opplest og vedtatt sannhet ved røykekutt kom ikke. I stedet gikk jeg ned en masse kg. nettopp fordi jeg begynte å trene samtidig med at røykpakken ble lagt bort.

Fra mitt ståsted skjønner jeg ikke at folk sitter på ræva og lever et inaktivt liv. Trening er gøy, og det har så mange gode effekter både på den fysiske og psykiske helsen at det burde vært obligatorisk med minimum 30 min. trim hver dag for alle. Men det gjelder å finne noe som man liker å holde på med. Jeg hadde f.eks aldri klart å trene regelmessig om treningen måtte være jogging. Jeg avskyr jogging og ville gitt opp etter kun kort tid. Hvis jeg derimot får sykle, spinne, gå tur i skogen eller på fjellet, danse zumba eller swing, ja så er det ikke noe problem å trene for alt dette synes jeg er knallgøy. Jeg har aldri angret på en gjennomført treningsøkt. Har du?

«Sykkelnybegynner» – på en måte

Værmessig har helgen vært bob-bob. Forsatt svinkaldt, men snøen har iallefall atter en gang forsvunnet fra veranda og hage. Forhåpentligvis for siste gang denne våren.  Gårsdagen var relativt trasig værmessig. Iskaldt, overskyet og duskregn/lett snø i lufta. Ut på tur måtte vi likevel, så vi kjørte til Lohove og gikk derfra og opp til Estenstadhytta hvor det vanket kaffe og kanelbolle ved peisen. Retur til Lohove via Kleivavegen. Ikke den mest spennende og innholdsrike turen, men tur er tur og bedre enn ingen tur!

Dagen i dag (søndag) startet ganske overskyet, men ble gradvis bedre utover dagen med en god del sol faktisk. Ingen temperatur å snakke om, men herlig med sol uansett. Halv elleve startet vi på en kjapp gåtur inn til Rønningen Gård fra Smistad anført av Gøril og Per som ikke er kjent for saktegåing. Ny runde med kaffe og kanelbolle. Herrrrrlig! Når barnefamiliene begynte å bli vel mange evakuerte vi hytta.

Vel hjemme igjen var planen å ta oss en sykkeltur. Hadde vært innom Klæbu for å hente KE sin sykkel bare for å oppdage at min pumpe ikke hadde rett ventil til hans dekk. Dermed ble sykkeltur utsatt til han dro hjem. Da satte jeg meg på sykkelen for første gang her hjemme på 5-6 år. Julas sykkeltur på Cuba ga lyst på mer utesykling, så endelig er min blå hybrid hentet frem fra bua og klar for bruk etter en kjapp runde innom Birk Sport for vårservice i går. Skuffende at de ikke har byttet slange i forhjulet som de sa de hadde gjort, for når sykkelen ble tatt frem etter turen til Rønningen var forhjulet flatt igjen. Hadde heldigvis en reserveslange liggende så vi fikk byttet.

Dagens sykkeltur gikk opp Fortunalia mot Jonsvatnet og videre til Bratsberg og Risvollan før retur hjem. Usikker på hvor langt det er for sykkelcomputeren virka ikke. Pleide å sykle denne «litjrunden» om Jonsvatnet før når jeg sykla mye, så det er en kjent rute. Møtte masse syklister på turen, men samtlige syklet motsatt vei av meg. Med unntak av to stykker som jeg sykla forbi opp Fortunalia så jeg ingen andre som syklet samme vei som meg. Kjente det godt i beina at jeg har vært i aktivitet hver eneste dag denne uka, så bør vel snart legge inn en hviledag, men ikke i morra. Da har jeg avtalt spinning med Gøril.

Alt i alt en relativt aktiv helg til tross for at været ikke har vært strålende.

Min blå hybrid

Mer snø :-(

Dette er visst våren som ikke vil seg. For å holde motet oppe legger jeg ut noen bilder fra onsdagens tur i Leinstrandmarka og og gårsdagens tur til Rønningen når det var sol og håp om vår.

Kaffepause ved Skjelbreia

Tusenårssteinen ved Storfurua (Skjelbreia) til minne om Trondheims tusenårsjubileum i 1997.

Dunjakka er med selv om sola skinner og kalenderen sier at det er vår

Rønningen Gård i Leinstrandmarka. TT-hytte med supergode kanelsnurrer, men denne kvelden var det stengt.

Enda er det skiføre mellom Granåsen og Rønningen

Men i skogen er det håp om vår

Sølvskakkeltjønna med Gråkallen i bakgrunnen.

Tydelige vårtegn i nærheten av Granåsen

Onsdagens rundtur

Fredagens kjapptur som innledning til helga

Dagens lille glede

Endelig! I dag kom konvolutten fra Wing Orienteringsklubb med årets turorienteringskart. Sesongstart er til helgen. Foran meg er maaaange herlige timer i skogen på jakt etter poster.

Turorientering er virkelig å anbefale for de som ikke har prøvd det enda. Snakk om kinderegg: frisk luft, mosjon og spenning – for nesten ingen kroner. Anbefales!

Sjekk her om det finnes et turorienteringsopplegg i din nærhet: http://turorientering.no/

Kjapp kveldsrunde på Fuglmyra

Siden beina måtte få hvile litt etter to lange turer i helga + spinning mandag, ble det bare en knapp times runde i marka i kveld. Lohove – Bekken – Lohove (via Kleivavegen). Merker at det minsker på snøen for hver dag, og er absolutt ikke lei meg for det. Ser virkelig frem til å kunne gå på skogstier igjen 🙂 Tungt å gå oppå snøen når det ikke er skikkelig skareføre.  Får liksom ikke skikkelig feste for skoa oppi «snøslush’en» og må bruke mye krefter på å komme meg fremover.  Fortsatt kaldt med bare 3-4 grader +, men det var i allefall vindstille og oppholdsvær med gløtt av blå himmel helt til de siste 5 minuttene da det begynte å snø noen lette fjoner.  Det er vel det vi kaller finvær her oppe i Trøndelagen?