Korte dager

Vi skriver medio november og dagene er korte. Turlivet preges av dette og består nå stort sett av turer i nærheten av hytta. Alternativet er å stå opp før dagen gryr og kjøre av sted i mørket for å være klar til å starte turen når lyset kommer. Det har vi ikke funnet motivasjon til enda, så forrige helg ble det altså bare turer i hyttas nærområde.

Det hadde kommet et lite dryss med snø, og bekker og myrer har begynt å fryse til. Jeg håper på mer snø, for skal det først være vinter kan det godt være skikkelig vinter. Om ikke annet lyser snøen opp i mørket!

Under er noen bilder fra forrige helg.

Begsveinbua har blitt litt skeiv med åra, men gir fortsatt ly for vinden

Novemberlys over myrene.

Tåkelandskap ved Orvsjøen.

Tåka skapte en spesiell atmosfære ved Christianus Sextus-gruva.

Bynære turer i Trondheim

Hjemmehelg og friluftsopplevelser i bynære strøk er ikke så verst det heller. Jeg elsker fjellet, men jeg tror jammen jeg elsker skogen like mye. To forskjellige friluftsopplevelser, men begge gir mye; på hver sin måte.

Trolsk stemning i Estenstadmarka en november-ettermiddag.

Allerede fredag etter jobb var jeg på tur i nærmarka mi. Etter noen pyton dager på jobb trengte jeg å få luftet vettet litt. Nydelig vær ga meg  flotte fargeopplevelser idet sola gikk ned, og det var godt å kjenne den kjølige høstluften mot ansiktet mens ukas gruff ble tonet litt ned.

Lørdag var det tid for husmortimen på formiddagen. Deretter ble det en liten runde på Ladestien i finværet før styrketrening for overkroppen sto på programmet. Halv seks på en lørdag kveld trodde jeg at jeg skulle få ha treningssenteret for meg selv. Den gang ei. Det var stappfullt! Har ikke ungdommen en fest å være på i disse dager??

Solnedgang på Ladestien.

Søndag opprant også med fantastisk høstvær. Dere som har fulgt bloggen min en stund, vet at jeg ikke liker å gå i kø, og jeg antok at det var folksomt rundt markahyttene. Jeg kjørte derfor til Trolla og gikk en rundtur derfra med innlagt kaffepause ved Svarttjønna. Lite folk å møte på, og Svarttjønna fikk jeg ha helt for meg selv. Lav novembersol varmet enda, så det var rett og slett herlig å sitte der ved tjernet og bare være til.

Deilig søndag ved Svarttjønna.

På veien tilbake til Trolla passerte jeg Damhaugen. Hvis ikke jeg har vært helt blind når jeg har vært der før, så har de satt opp en ny grillhytte der. Såvidt jeg kunne se var den åpen og riktig så flott.

Etter en forfriskende tur i Trollamarka var det igjen klart for en runde på 3T. Denne gangen var det bein og rumpe som skulle få kjørt seg. Selv om kneet mitt er relativt bra nå, er det viktig å opprettholde både styrke og stabilitet  siden kneet aldri blir 100%. Ifølge fysioterapeuten min er styrketreningen jeg legger ned forskjellen på å kunne gå i fjellet  og å sitte i sofaen med smerter. Valget er lett! Tanken på fremtidige fjellturer er min motivasjon for å gidde å trene styrke.

Novembersol på tur

Kalenderen viser 1. november og sola står stadig lavere på himmelen – om man er så heldig å få se den. Det fikk vi i dag – juhuuuuu! Værvarselet som NRK hadde servert for dagen på lørdagskvelden ga intet håp om sol. Desto herligere når vi slo opp øynene og kunne nyte morgenkaffen med sol, blå himmel og utsikt til Storskarven på andre siden av dalen utenfor vinduet.

Utsikt mot Kjølifjellmassivet.

For ikke å kaste bort verdifulle solstråler på bilkjøring gikk dagens tur fra hytta. Jeg hadde en følelse av at solskinnet ikke ville vare ved, værvarselet tatt i betraktning, så finværet måtte utnyttes max.

Turen gikk i det jeg synes er tung-gått terreng. Myke tuer og lyng som man synker så langt nedi at fjellskoene ikke er synlige, vierkratt, myrer og morenerygger som må gås opp og ned. Bra trening er det iallefall!

Skyggene begynner å bli lange selv midt på dagen.

Dagens mål var hytta ved Storhøgdgruva. En fin plass å raste. Bare fjell, myr, tjern og lyng så langt øyet kan se. Ja også inngjerdingen rundt den gamle gruveinngangen da.

Hytta ved Storgruvhøgda.

Vi hadde fortsatt sol, men i nord så vi truende skyer, så vi drøyde ikke altfor lenge før vi begynte på returen over lyng og hei. To timer og 6 km. er dagens «harde fakta».  Sol, vindstille og god temperatur; det er november slik jeg kan like den. (Men i desember må vi gjerne få snø altså!).

Gullkantet tjern ved Storgruvhøgda.