Pinsetur med sekk på ryggen

Jeg tilbringer pinsa alene på hytta, og koser meg glugg ihjæl. Fikk en litt dårlig start på helgen da jeg kom oppover sent fredag kveld og fant at bare halve hytta hadde strøm. Fant ingen feil i sikringsskapet, så lørdag kom det en montør, og etterhvert enda en montør, fra Gauldal Nett for å feilsøke strømforsyningen til hytta. Heldigvis fant de feilen, så utpå ettermiddagen i går var det igjen strøm i hele hytta. Hurra 🙂

Snøfritt enn så lenge.

I dag våknet jeg til nydelig blå himmel og sol. Vi har ikke akkurat vært bortskjemte med sol i Trøndelag i vinter og vår, så slike dager som dette må utnyttes – selv om det blåser en litt lei vind.

Med sekk på ryggen (for første gang siden kneet røyk!) gikk jeg rett opp lia i retning Novola for aller første gang siden vi kjøpte hytta. Fulgte stien fra hyttefeltet, men den mistet jeg når det etterhvert begynte å bli ganske mye snø i terrenget. Våt gjennomslagssnø er ikke min favoritt, men i dag var alt greit. Det viktige var at jeg var på tur igjen  med sekk på ryggen, og at skiføret er bortevekk og at det tross alt våres i fjellet.

Mer snø etterhvert som jeg kom opp i høyden.

Kneet taklet strabasene usedvanlig bra så både styrke og stabilitet begynner å bli mer enn godkjent. Til tross for et fungerende kne, droppet jeg å gå på toppen av Novola. Det var fristende, men fornuften vant. Litt mindre snø og litt mer styrketrening, så er jeg der. Plutselig! I dag nøyde jeg meg med å sitte i solveggen ved bua som står ved foten av fjellet. Ned mot hytta valgte jeg en litt annen rute enn jeg kom opp for variasjonens skyld. Nå gleder jeg meg bare til all snøen forsvinner. Da skal nærområdet til hytta utforskes grundig!

Novola i bakgrunnen.

Storbyferie i Berlin

Kjæresten og jeg har nylig tilbragt en langhelg i Berlin. Byen ble valgt av tre grunner:

• Det er enkelt å komme seg dit direkte fra Værnes
• Jeg har aldri vært der
• Har hørt mye pent om byen fra venner og kollegaer

Brandenburger Tor i Berlin.

Jeg må imidlertid si at Berlin ikke overbeviste meg. Vet ikke helt hvorfor, men jeg ble liksom ikke helt venn med byen, og det er ikke fordi jeg ikke trives i storbyer. Elsker London og Paris f,eks, men Berlin… nei. Den byen kom ikke innunder huden på meg. Ekstremt mye folk, stappfulle restauranter  mer eller mindre fra 12.00 og utover + at jeg også synes det var få restauranter der i forhold til andre storbyer jeg har besøkt. Været var for det meste fint. Mye sol, men kaldt. Kan dog ikke klage på været.

Rester av muren i Berlin.

Som turist i Berlin for første gang er det visse «obligatoriske» ting som må sees, og vi bodde slik til at det var gangavstand til det meste. Vi så blant annet Brandenburger Tor, Checkpoint Charlie, Gendarmenmarkt (veldig koselig!) og restene av muren. Kjæresten og jeg kan krysse av på alt dette + en båttur på Spree (elven som renner gjennom Berlin).

Checkpoint Charlie.

Vi tenkte også å komme opp i tv-tårnet for å se Berlin fra oven, men 4 timers ventetid på å komme opp etter at man hadde kjøpt billett fristet ikke, så det droppet vi. Riksdagsbygningen ble heller ikke besøkt, så glasskuppelen der får vi gå opp i dersom vi noen gang kommer tilbake til Berlin. Berlin har utrolig mange flotte bygninger, både gamle og nye, det skal byen ha. For en arkitekturinteressert må byen være et eldorado.

Fra Gendarmenmarkt.

Et besøk på KaDeWe hører med til et Berlinbesøk har jeg latt meg fortelle, så vi dro også dit. Jeg angret nesten før jeg hadde gått inn dørene der. Himmel og hav så mye folk!! Jeg ble helt svimmel i hue og ville bare ut, men når vi først var der, måtte vi se den verdensberømte gourmetavdelingen i 6. etasje. Jeg er litt usikker på hvorfor den er så berømt, for jeg synes jeg så kun sjokoladedisker (lekre sådanne riktignok, men dog…) og folk. MYE folk. Overalt. Bedre var det ikke i 7. etasje hvor det er mulig å spise. Hvis man klarer å finne et sted å sitte da. Vi klarte ikke det, dermed bar det rett ut av kjøpehuset. Hit skal jeg ikke flere ganger.

Elven Spree. Riksdagen bak til venstre (med glasskuppel).

Potsdam derimot! DET var en trivelig by. 30-40 minutters reisetid fra Berlin (avhengig av hvilket tog du velger), ligger denne lille sjarmerende byen som også huser slottet Sans Soucis med sin enorme park og flere slottsbygninger. Sans Soucis står forøvrig på Unescos Verdensarvliste.

Storslagent er vel det rette ordet for Sans Soucis.

Kjæresten og jeg brukte apostlenes hester og gikk til Sans Soucis fra togstasjonen, men vi skjønte fort at vi burde ha leid oss sykler på jernbanen. Parkområdet til slottet et enormt, og det nytter ikke å se hele til fots. Hit kommer jeg derfor gjerne tilbake for å se mer.

Slottsparken i Sans Soucis.

Selve byen Postdam er også trivelig. En lang gågate huser både restauranter og butikker, og den dagen vi var der, var det også et marked like ved det hollandske kvarter. Stemningen i denne byen var en helt annen enn i Berlin, og det manglet ikke på storslagne bygninger her heller. Anbefaler virkelig et besøk her hvis man er i Berlin på storbyferie.

Mandarinand. Denne svømte sammen med flere andre i en kanal i slottshagen i Sans Soucis. Nydelige ender!

Selv om Berlin ikke helt overbeviste, hadde kjæresten og jeg en trivelig tur. Vi fikk oppleve noe nytt sammen og et avbrekk fra den daglige tralten kan aldri bli feil.

Kaffe og is på gang i gågata i Potsdam. Brandenburger Tor i bakgrunnen. (Ja, de har en i Potsdam også).

Tålmodighet er en dyd

Ja, de sier så. Jeg er usikker på om det er sant, men det som er helt sikkert er at jeg er ekstremt dårlig på å være tålmodig. I høst og i vinter har jeg likevel vært tvunget til det pga smerter. Høyst ufrivillig tålmodig selvsagt, men med et kne som ble ødelagt medio september og operert i slutten av februar har det ikke vært mulig å utøve noe turliv i særlig grad. I stedet har jeg vandret inn og ut av 3T og tålmodig trent styrke etter program fra fysioterapeuten og spinnet i ny og ne. Det er ikke få timer jeg har tilbragt på 3T i høst og vinter. Når sant skal sies synes jeg styrketrening er dritkjedelig, men det er utrolig hva jeg gidder når motivasjonen er nye fjellturer og forhåpentligvis også nye fjelltopper.

Det går mot vår i fjellet også.

De snart 11 ukene som har gått siden operasjonen har vært preget av mye smerte og hevelse i kneet, og lenge tvilte jeg på at jeg noen sinne kom til å bli bra. Men så.. endelig! Etter 10 laaaaange uker merket jeg at jeg plutselig gikk normalt igjen, og at det ikke gjorde vondt å gå. En annen dag så jeg at hevelsen jeg har hatt på utsiden av kneet siden september nesten var borte, og i helgen har jeg endelig vært på fottur i fjellet igjen. Hvilken lykke! Og det beste av alt: Det var omtrent ingen smerter eller hevelse etter turen heller, til tross for at turen gikk i løssnø hvor jeg plumpet gjennom snøen en del ganger. Kneet taklet det kjempefint, så all styrke- og stabiliseringstrening har omsider begynt å gi resultater. I dag er kneet litt hovent igjen, men fortsatt er det fint lite smerter, så jeg er superfornøyd med at jeg har vært på fjelltur igjen. Riktignok bare 6 km. og uten tung sekk, men et STORT fremskritt er det likevel.

Lørdagens turmål. Her fyrte vi bål, stekte pølser og slappet av i solveggen. Herlig!

Nå håper jeg bare at kneet fortsetter å «oppføre seg» så jeg kan få mange fine turer i fjellet fremover. Jeg har tross alt ikke kjøpt hytte for å sitte inne og se på utsikten heller 🙂 Neste gang jeg er på hytta (om 2 uker mest sannsynlig), håper jeg at snøen er så godt som borte så jeg kan gå fritt i terrenget. Det hadde iallefall smeltet utrolig mye siden sist vi var der for 14 dager siden, så dersom det fortsetter i samme tempo er det håp.

Rester av vinterens skiløype lever farlig i vårsola.