Ting tar litt tid, men her er omsider en liten rapport fra sommerferiens siste dager som ble tilbragt på Saltfjellet, et fantastisk stykke Norge.
Etter et flott opphold på Rabothytta kjørte vi videre nordover mot Saltfjellet etter å ha gått ned fra Rabothytta en mandag tidlig i august, Polarsirkelen ble passert og vi fortsatte ned i Saltdalen. De neste døgnene skulle vi tilbringe på en liten hytte ved Hessihompvatnet, men først måtte vi hente nøkkelen til bom og hytte.
På vei til Hessihomphytta. Her nærmer vi oss tregrensa.
Nøkkelen til hytta fikk vi (pluss et par nøkler vi aldri fant ut hva var til), men noen nøkkel til bommen på veien opp dit vi skulle parkere fikk vi ikke til tross for at jeg spesifikt spurte om nøkkelen til bommen var med. Dermed ble det retur til Nordnes Camping, og denne gangen fikk vi nøkkel til bommen (av en annen person riktignok). Heldigvis var det ikke lange biten å kjøre tilbake for å hente den manglende nøkkelen, for det å kunne kjøre helt opp til jernbanelinjen ved Trettnes sparte oss for en kjedelig og drøy tur på grusvei.
Vi har kommet til Hessihompan, og her er det definitivt hompete.
Etter å ha pakket om litt var vi på vei mot Hessihomphytta på merket DNT-sti. Stien går til Bjellåvasshytta, og selv om det ikke er dit vi skal kan vi følge stien til Litlestuvatnet før vi tar av og begynner å gå mot hytta.
Hessihompvatnet og hytta i sikte. Endelig!
Trettneslia er dryg å gå. Stien er relativt bratt, og med tung sekk på ryggen og fint sommervær tar det ikke lange tiden før svetten siler. Jeg synes det tar en liten evighet før vi er over skoggrensen og får litt mer utsikt, men fortsatt går det oppover. Ikke før vi nærmer oss Litlestuvatnet flater det ut litt. Vi tar en kort pause her før vi begir oss ut i hessihompene. Det er et fantastisk flott landskap vi går i, men det er mye opp og ned over «hompene», så det er to relativt slitne vandrere som sent på kvelden kan låse opp hyttedøra og åpne vinduslemmene. Iflg beskrivelsen på inatur.no skulle det være 6 km. til hytta, men gps’n vår viste 8 km, og vi gikk en relativt grei rute etter at vi tok av fra stien, så de ekstra kilometerene skyldtes ikke feilnavigering.
Det var to svært glade vandrere som kunne hive av seg tunge sekker etter en dryg tur opp på fjellet.
Hytta er godt utstyrt og ligger nydelig til ved Hessihompvatnet. I hytteleien følger også båt, men denne brukte vi faktisk ikke. Vi prøvde fiskelykken et par ganger fra land, men ingen av oss er ihuga fiskere, så det fristet i grunnen mer å se seg om i området.
Vi hadde mye fint vær de tre døgnene vi var på Saltfjellet, men også noe regn. Saltfjellet var et lite eventyr som frister til flere besøk. Jeg lar bildene fortelle resten i et lite slideshow, for dette er et stykke Norge som må sees (eller aller helst oppleves).
Norges beste friluftsforum
Midtnorsk friluftsliv 