Monthly Archives: januar 2013

Snørr og høy puls på Ladestien

Jeg har på ny gått ned for telling og har i flere dager hatt nesa godt planta i den ene Kleenex’n etter den andre og nesespray + Fishermans Friend innen rekkevidde. I går var imidlertid formen bittelitt bedre, så jeg måtte bare ut og lufte meg litt. Jeg er overbevist om at jeg blir sykere uten å få trukket litt frisk pust ned i lungene  innimellom. Siden pulsen stiger til uante høyder bare ved å gå opp trappa hjemme, var det uaktuelt med tur i Estenstadmarka, så valget falt på Ladestien og en kort tur fra Leangbukta til Sponhuset. Her er terrenget relativt flatt og det er en kort tur. Perfekt for den syke med andre ord.

Sponhuset.

Sponhuset.

Grå og overskyet himmel og «bare» 2-3 minus er fint turvær, og vi var ikke de eneste som syntes det. Likevel var vi så heldige at vi fikk et bord i glasskarnappet på Sponhuset; husets mest populære bord. Her ble det en god pause med kaffe og vaffel til kjæresten og kaffe og sjokolade til meg. Innimellom er det kjipt å ha glutenintoleranse!

Hjemturen gikk like sakte som turen til Sponhuset, men jeg fikk iallefall en dose frisk luft. Om det var lurt å ta denne lille turen vet jeg ikke, for i dag er formen dårligere enn i går. Det er lenge siden jeg har vært på tur uten å bli svett når pulsen var så høy som i går, men men… Det kommer nye, friske dager og DA skal det bli skikkelig tur igjen – med normal puls 😀

Vinter ved Trondheimsfjorden.

Vinter ved Trondheimsfjorden.

Advertisements

1 cm nysnø på blankis

Almenntilstanden har vært svært svingende den siste tiden med mye murrende hodepine, lett feber som kommer og går, mye ledd- og muskelsmerter og ikke minst skikkelig ondt i venstre foten siden betennelsen der har blusset opp igjen. Det i tillegg til at det fortsatt er mørkt når man kommer fra jobb på ettermiddagen betyr lite turliv (og desto mer spinning på 3T). Imidlertid prøver jeg å få til et par turer i løpet av helgene, men gårsdagen «forsvant» i dårlig form og lang dørstokkmil pga føret jeg vet er i marka. Dog var ikke gårsdagen bare latmannsliv for til tross for at jeg følte meg syk tvang jeg kroppen gjennom en pulsspinntime. Tror ikke det gjorde vondt verre for å si det sånn, men i dag måtte det bli en tur ut – betennelse eller ikke.

1 cm. nysnø oppå isen som siden tidlig i januar har ligget i marka er førestatus akkurat nå. Enda mer livsfarlig enn «bare» stål-is med andre ord siden man nå ikke ser isen under snøen. 

Jeg startet startet fra Tjønnlia halv tolv. Da hadde sola dukket frem fra bakom skyene og det var et nydelig vintervær. Litt nysnø, åtte kalde minusgrader, sol og vindstille; det er turværet sitt det 🙂 Jeg hadde på meg Yaktrax-broddene mine, som er stripset for 3. gang! Til tross for at de langt fra er optimale på stålis. er de bedre enn ingenting, men jeg er nødt til å finne meg noen brodder som funker på slikt føre som vi har hatt den siste tiden.

Utsikt mot Vikarauntjønna fra slalombakken i Tjønnlia.

Utsikt mot Vikarauntjønna fra slalombakken i Tjønnlia.

For å slippe unna det jeg trodde ville være superglatte bakker innover i marka, gikk jeg rett opp slalombakken før jeg traff på sommerstien og fulgte denne i retning hovedtraséen mot Estenstadhytta. Opp slalombakken gikk det fint, men på stien var det guffent glatt under snøen, men jeg kom meg da ut på hovedstien uten å ramle. Turen gikk i retning Estenstadhytta. På veien dit møtte jeg bare en håndfull mennesker, så jeg øynet et håp om at det ville være mulig å få seg en kopp kaffe på hytta i fred og ro. Feil! På hytta var det stappfullt så jeg snudde i døra og satte kursen nedover mot dammene på veien som kommer opp fra Bekken. Det var som å gå på Nordre en lørdag formiddag i finvær. Rene skjære folkevandringen oppover mot hytta. At folk ikke blir lei?! «Alle» skal til Estenstadhytta via korteste vei og de går i kø. 100 meter unna veien har man marka så godt som for seg selv. Ja, ja.. folk får gjøre som de vil. Jeg er i grunnen glad for at ikke «alle» velger å farte rundt overalt i marka, for da får jeg all den deilige naturen nesten for meg selv 🙂

Estenstadhytta.

Estenstadhytta.

Dammene har sikker is (om man holder seg unna demningene), men det ligger snø på isen, så det var ingen glade skøytegåere å se i dag. Etter en rundtur om dammene gikk jeg atter ut på veien mot Estenstadhytta og begynte på motbakkene. I siste stikryss før hytta tok jeg av mot Tjønnlia og vips var jeg igjen alene og borte fra folkevandringen. Denne gangen valgte jeg ikke slalombakken ned mot Vikarauntjønna, men fulgte hovedløypa. Det var lurt, for her var det såpass med snø som hadde festet seg at broddene fikk godt tak. Vel tilbake ved bilen var jeg like hel – denne gangen også.

Tømmerholtdammen.

Tømmerholtdammen.

Det er snart en måned siden «solsnu» og nå begynner det endelig å merkes. For første gang på tur i vinter, opplebde jeg at sola klarte å krabbe opp over åskammene i marka og sørget for litt sollys her og der. Herlig 😀 Nå går det fort mot lange, lyse dager og jeg kjenner at det ikke er feil!

Is og mere is

Hvor bliver snøen av?? Føret i marka for tiden er mildest talt elendig, Å gå tur i disse dager er et sjansespill, men heldigvis kom vi oss hjem fra tur like hele som da vi gikk ut. Jeg på stripsede Yaktrax-brodder som på ingen måte er optimale på stålis, og kjæresten uten brodder i de hele tatt.

Festlig føre!

Festlig føre!

Kulda fortsetter å regjere og det var minus 10 da vi la ivei oppover Havdalstien  og videre på Legdveien i dag. Mye blå himmel, men også noen skyer var å se. Strålende vintervær altså, men jeg må jo innrømme at verken føre eller dagens turterreng hører med til mine favoritter.

På tur opp mot Trøåsen.

På tur opp mot Trøåsen.

Siden jeg er hos kjæresten i helga, labbet vi ivei fra leiligheten hans og oppover mot Hallsetdammen på Legdveien. Det er stort sett motbakke hele veien og i dag brukte vi lenger tid enn vanlig opp til dammen. Hele 70 min. tok det oss opp (inkludert noen fotostopp). Høyest opp i marka fikk vi endelig kjenne sol i ansiktet igjen, og hvis vi la godviljen til, kunne vi kjenne at den varmet bittelitt. Det går mot lysere og varmere dager 🙂

Hallsetdammen.

Hallsetdammen.

Da vi kom til dammen var det å snu og sette kursen nedover bakkene igjen. Et godt stykke ned tok vi av mot Brattåsen i stedet for å ta Legdveien. Det skulle vise seg at det faktisk var mindre is her enn på Legdveien, stikk i strid med hva vi hadde trodd, men innimellom måtte vi balansere på kanten av stien når stien var helt dekket av is. På grunn av kulda er trærne i skogen dekket av iskrystaller og hele skogen fremstår som en glitrende, hvit eventyrskog. Fantastisk vakkert, og enda vakrere der sola slipper til så iskrystallene funkler som diamanter.

Utsikt mot Vassfjellet på vei opp mot Hallsetdammen.

Utsikt mot Vassfjellet på vei opp mot Hallsetdammen.

Med rett til å skli

Etter mange dager med grått og kjipt mildvær, har endelig kulda og klarværet kommet tilbake til Trondheim. Dessverre er all snøen vi hadde i desember forsvunnet og tilbake ligger stålis, i allefall i marka. I byen finnes det verken is eller snø, så noen cm. med snø hadde ikke vært feil akkurat nå.

Isete vei mellom Skjøla og Vassfjellkapellet.

Isete vei mellom Skjøla og Vassfjellkapellet.

Dagens tur gikk til Damtjønna i Vassfjellet. Minus 10 grader og sol fra skyfri himmel = tur selv om hælbetennelsen jeg har slitt med lenge har blusset opp igjen. Vi startet fra Skjøla og gikk veien opp mot Vassfjellkapellet. Veien var atskillig mer isete enn forventet, men heldigvis gikk det stort sett an å gå i veikanten på gammel snø. Yaktrax-brodden mine var stripset sammen igjen etter forrige tur i Estenstadmarka, men på stålis er de ikke bra.

"Januar-snø"

«Januar-snø»

På hardpakket snø og myk is er de geniale, men når det er minus 10 ute og knallhard is, så er det ikke mye til nytte. Vi kom oss dog opp bakkene til kapellet og kunne fortsette på hard skaresnø innover mot Damtjønna langs stien som går til Vassfjell-toppen.

Ikke akkurat skiføre.

Ikke akkurat skiføre.

Stien som i sommersesongen delvis er ekstremt myrete og gjørmete, var i dag dypfrossen og det var null problem å gå – om man unngikk de mest isete partiene. Da vi tok av fra hovedstien og skrådde over mot Damtjønna var det helt snø- og isfritt på stien. En deilig påminnelse om hvordan det er i sommerhalvåret 🙂

Helt snøfritt :-)

Helt snøfritt 🙂

Jeg hadde håpet (men ikke trodd) at vi skulle få sol ved Damtjønna. Det fikk vi ikke. Sola står enda ikke høyt nok til at den kommer over åsene rundt dammen. Sist vi var ved Damtjønna fyrte vi bål og kokte kaffe og grilla pølser. I dag var det så kaldt at vi bare stoppet en kort stund før vi skrådde over myrene mot kapellet – en annen vei enn den vi kom. Jeg har bare gått der en gang før, og da med kart, men jeg satset på at min indre gps ville lede oss rett mot kapellet. Og det gjorde den 🙂 Heldigvis kom vi oss helskinnet ned til Skjøla på den isete veien.

Ved Damtjønna.

Ved Damtjønna.

Nitrist

6 dager ut i januar kan året så langt oppsummeres i ett ord: Nitrist. Rett og slett nistrist, med 1. januar som et hederlige unntak. Mildvær og regn har forvandlet den fine snøen til guffen, glatt is, og grå skyer har nesten daglig tatt nedi bakken. Dagslys blir det fint lite av i slikt vær, så det synes som om vi lever i et evig mørke. Selv om sola har snudd, er vi fortsatt midt i den mørkeste tiden i løpet av året, så når mørkegrå skyer dominerer himmelen, ja så blir det ikke ordentlig dagslys.

Gårsdagen sulla jeg bort innendørs, og det samme holdt på å skje i dag, men heldigvis… rett før sola gikk ned, fikk jeg på meg sko med brodder og regntette klær, og kom meg ut. Ikke slik å forstå at det var noen sol på himmelen, men vi vet jo at den er der bak skyene og går ned under horisonten rundt klokka tre. Det var overraskende mange biler på parkeringsplassen på Bekken – tidspunktet og været tatt i betraktning, så jeg er tydeligvis ikke den eneste som synes at man  ha frisk luft i løpet av en helg – uansett vær.

Stedvis bart i marka.

Stedvis bart i marka.

Jeg labbet avgårde fra Bekken på små stier og kom meg etterhvert opp i lysløypa. På småstiene var det vekselvis is og og bar skogbunn, men i lysløypa hvor de tidligere i vinter har kjørt med tråkkemaskin var det stålis.

Dårlig føre for absolutt alt.

Dårlig føre for absolutt alt.

Uten brodder har man ingenting her å gjøre  med mindre man liker å risikere liv og lemmer. Til tross for at jeg hadde brodder, synes jeg det var lite trivelig med all isen, så jeg la om ruta slik at jeg i stedet for å følge lysløypa rundt om Stokkan og ned til Bekken igjen, heller kom opp på baksiden av Estenstadhytta og kunne følge veien ned.

Estenstadhytta i regn og tåke.

Estenstadhytta i regn og tåke.

Veien brøytes og strøs, så jeg regnet med mindre is her, og det stemte. Veien er stort sett bar inntil man nærmer seg Bekken. Da overtar isen igjen, men det er godt strødd, så jeg tror man skal klare seg uten brodder om man holder seg til veien. Like greit at jeg la om ruta og valgte en mindre isete vei enn tenkt, for rett etter kursendring, røyk den ene viren på broddene mine. De varte ikke lenge gitt, men heldigvis var den ikke totalt ubrukelig selv om den ene viren hang og slang.

Nye brodder må kjøpes.

Nye brodder må kjøpes.

Nydelig start på turåret 2013 :-)

Vi våknet til tåke tjukk som grøt rundt husveggene på denne årets første dag. Kjempeskuffelse siden yr.no hadde lovet sol og finvær. Det skulle imidlertid vise seg at tåken etterhvert lettet i høyden og blå himmel kom til syne. Kanskje en tur ut likevel ikke ville fortone seg så grå som først antatt?

Tjukk tåke rundt heimen på morgenen i dag, men blå himmel begynner å komme til syne.

Tjukk tåke rundt heimen på morgenen i dag, men blå himmel begynner å komme til syne.

Egentlig skulle vi bare gå oss en liten runde i lysløpetraséen fra Lohove, men når vi kom ut i marka, var det mye mindre glatt en fryktet og været var helt fantastisk, så jeg overtalte lett kjæresten til å bli med på en litt lengre runde.

Vi forlot derfor lysløypetraséen og gikk inn på en mindre sti som førte oss i retning Steinan og trafostasjonen på Risvollan. Det er stort sett tett skog på denne strekningen, så utsikt er det lite av – med ett unntak der skogen er ryddet og en nydelig utsikt åpenbarer seg.  Spesielt på dager som dette hvor tåka ligger som et teppe over byen, mens Gråkallen og Bymarka bader i sol, er utsikten helt spesiell.

Tåke over byen mens høyereliggende åser har strålende sol.

Tåke over byen mens høyereliggende åser har strålende sol.

Vi fortsatte videre på små stier og kom snart opp på en liten topp hvor det også er fin utsikt over Trondheim, men kraftlinjer midt i synsfeltet trekker noe ned. På denne toppen fikk vi endelig kjenne sol i ansiktet igjen. Sola hadde såvidt klart å krabbe seg opp og over åsene i sør. En deilig påminnelse om at det går mot lysere dager 🙂

Sol :-) Det går mot lange, lyse dager!

Sol 🙂 Det går mot lange, lyse dager!

Turen videre gikk i retning»trollskogen» vest for Tomset og deretter ned igjen til lysløpetraséen og tilbake til bilen. På skøyteisen på Lohove, like ved parkeringen, var det fullt av barn og voksne som koste seg i finværet. Vi var tydeligvis ikke de eneste som syntes av frisk luft var en god idé på årets første dag.

Midt i "trollskogen".

Midt i «trollskogen».