Nærturer

Selv om jeg foretrekker fjellturer er det ikke mulig for meg å være på fjellet hele tiden. Derfor må noen turer være bynære. Det i seg selv trenger ikke automatisk bety skogturer for noen «fjell» finnes i nærheten av Trondheim. Jervfjellet er selve nærfjellet mitt og en flott tur som jeg ofte har gått. Baklifjellet (også kalt Vennafjellet) er en times kjøretur unna, og Vassfjellet enda nærmere. Nå er det riktignok ikke mulig å verken kjøre til eller parkere på Skjøla (mitt foretrukne utgangspunkt for turer i Vassfjellet) for tida, men fjellet ligger der og skal vel ingen steder, så jeg håper på muligheter senere.

Jovatnet.

For en tid tilbake var jeg på nye stier i Malvikmarka. Jeg parkerte der jeg vanligvis pleier å parkere når jeg skal på tur til Jervfjellet, men denne gangen valgte jeg å følge en sti nordover i stedet for sørover. Stien ledet meg til Jovatnet. Jeg fortsatte rundt vannet til en hytte som lå på en høyde ovenfor vannet. Herfra og tilbake til bilen måtte jeg etter kort tid ut i stiløst terreng. Å følge vannet på norsiden er ikke mulig idet berget stuper ned i vannet her. Jeg havnet imidlertid vel langt «inn i landet», men kom meg da tilbake til bilen selv om jeg forlot vannet litt tidligere enn tenkt. En rolig rusletur på en times tid i nytt terreng gjorde godt for psyken. Kroppen fikk vel ikke all verden til trim, men en times rolig tur er uansett mye bedre enn å sitte på ræva i sofaen.

Jovass-stuggu i vestenden av Jovatnet.

Søndagsturen for en drøy uke siden gikk til høyeste punktet i Malvik kommune. Jeg har krysset av denne kommunetoppen for noen år tilbake, men KE manglet den. Dermed ble det tur dit med utgangspunkt fra bommen rett nedenfor toppen av Baklifjellet. Toppen i Malvik er jo strengt tatt ingen topp, men det er nå engang høyeste punktet i kommunen som ikke er kjent for sine høye fjell.

Tjern ikke langt fra toppen av Baklifjellet.

Til tross for en «toppløs» tur er det en trivelig tur i fjellterreng ganske nært Trondheim. Siden sist jeg var her har det blitt en sti hele veien til toppunktet. Det var det ikke sist jeg var der. Jeg vil tro det er TT sin lansering av #opp24 som er årsaken til det. Greit nok, men jeg må innrømme at noe av gleden for min del er å finne veien selv vha kart, kompass og/eller gps. Dersom stien er merket eller veldig oppgått som denne er ikke gleden ved å nå målet like stor som om jeg har måttet finne veien selv. Det er noe med mestringsfølelsen som ikke blir like stor når alt er så tilrettelagt. Jeg innser at det i et folkehelseperspektiv antagelig må en del tilrettelegging til, men jeg håper ikke vi kommer dit at absolutt alt må tilrettelegges for at folk skal gidde å lette på ræva.

På høyeste punkt i Malvik kommune.