Tag Archives: Topptur

Kasshøgda (Gammelmannshøgda)

Turdato: 16.06.2018

Sommeren viste seg frem i hytteområdet, og vi bestemte oss for å kjøre østover mot Feragen som skulle være utgangspunkt for toppturen til Kasshøgda (957 moh). Toppen er på lista over topper med PF >100 meter i Røros kommune.

Vi parkerte på vestbredden av Feragen der veien videre er skiltet med «privat vei». I løpet av veldig kort tid ble det klart at både fluer, mygg og knott trivdes i det fine sommerværet ved Feragen, så det var bare å komme seg avgårde. Heldigvis ble insektene igjen der nede ved innsjøen, så vi kunne få gå i fred.

IMG_4531

Feragen har flere nydelige sandstrender. Denne er ved parkeringen på vestbredden.

Et stykke innover grusveien dukker det opp et skilt hvor det står «Fjølburøsta». Det er den veien vi skal så vi tar av på stien. Fin og tørr sti. Umerket, men lett å følge med få unntak det det er litt større myrer. Oppe i lia dukker et nytt skilt opp. Denne gangen står det Gjetsjøen på det. Egentlig er det i den retningen vi skal, men jeg har lyst til å gå i retning Fjølburøsta for kanskje å se igjen plassen hvor vi var for noen år tilbake.

IMG_4536

Utsikt mot Feragen og Viglfjella.

Det var lenger enn jeg hadde tenkt, skulle det vise seg, så vi ga opp tanken om Fjølburøsta og dreide i retning av Kasshøgda etter å ha gått over tregrensen og nytt utsikten mot både Feragen og Femunden.

IMG_4542

Myrullen blomstrer vakkert i fjellet nå.

På Kasshøgda ligger det en middels stor steinhaug som liksom skal være toppvarden. Vi tok lunchen her. Idet vi skulle til å gå sjekker jeg gps’n og ser da at vi slett ikke er på det høyeste punktet. Riktignok er vi på Kasshøgda (eller Gammelmannshøgda som fjellet også heter), men det er to topper på fjellet, og den høyeste ligger ca 500 meter lenger bort.

IMG_4548

Kasshøgda 946 moh.

Noen sekunder vurderer jeg å bare droppe det, men så begynner vi likevel å gå mot toppen. Lettgått og greit terreng, så det tok ikke lange tiden. Den fineste utsikten er dog på den første toppen vi var på.

IMG_4563

Kasshøgda 957 moh.

Ned mot bilen gikk vi i en mer direkte linje enn opp. Vi passerte Klumptjønna og kom ned til veien i ukanten av Middagsmyra. Her måtte vi klatre over et reingjerde før vi kunne fortsette på grusveien helt tilbake til bilen.

IMG_4569

Vi kom oss over!

Virkelig et flott turområde dette. Vi kommer tilbake. Da med fiskestang siden vi har sesongfiskekort som dekker det meste av det området vi gikk i denne dagen.

Reklamer

Osplikammen, Ørland

Siste dag på Fosen for denne gang, og turen var kommet til Osplikammen,  kommunetoppen i Ørland kommune (285 moh). Nå er jo Ørlandet ganske flatt, så kammen er ikke av de høyeste toppene jeg har vært på, men utsikten var fin læll den!

Flott turvær hele veien. Selv om himmelen var dekket av et tynt skydekke var det varmt og godt.

IMG_4362

Høyt hevet over resten av det flate Ørlandet.

Av de turene vi gikk denne helgen er denne turen den som er dårligst merket. et par ganger lurte jeg på om vi hadde mista stien til toppen og var på en annen sti, særlig når stien et stykke var i så dårlig forfatning at det virket som om den var lagt om, men neida… jeg tror faktisk at vi var på rett sti hele tiden, og til topps kom vi. Stien er relativt bratt enkelte partier, og på det brattest er det lagt ut tau som man kan benytte hvis man trenger det.

IMG_4351

Tau er lagt ut i den bratteste kneika.

Utgangspunktet var en liten parkeringsplass ved Vindset mellom Austrått og Brekstad. Vi kjørte av hovedveien litt for tidlig, men oppdaget det ganske snart. «Premien» for den lille bomturen  var synet av en elg og to traner på et jorde rett ved veien vi kjørte på. En flott naturopplevelse på morgenkvisten.

På parkeringsplassen er det slått om skilt som viser hvor stien begynner. Siden er det bare å følge den hele veien til topps. Vi var tidlig ute og møtte ikke mennesker før vi var nesten nede ved bilen igjen.

IMG_4350

Fra starten av turen

En topp helg (bokstavelig talt) på Fosen var straks over, men vi kjørte innom Austrått småbåthavn for lunch før vi kjørte videre til Brekstad for å ta ferga over til Agdenes. Håper ikke det går evigheter før jeg får somla meg til å bestige de to siste toppene jeg har igjen på Fosen som ligger lenger nord.

IMG_4373

Lunch i småbåthavne på Austrått med Osplikammen bakom.

Seksortklumpen, Bjugn

Dag 2 på Fosen og vi var klar for å bestige Seksortklumpen; kommunetoppen i Bjugn kommune.

Utgangspunktet var parkeringsplassen på Høgås der vi betalte parkeringsavgift på 20 kr. med vipps. På parkeringen var det slått opp et skilt om at vi var i nærområdet til Storheia Vindpark som er under bygging. Jeg kikket egentlig ikke så nøye på kartet på skiltet, men det burde jeg kanskje ha gjort…

IMG_4291

Infoskilt på parkeringsplassen.

Denne turen er den lengste av de tre vi gikk på Fosen denne helgen. Ca 12 km t/r og stedvis ganske bratt, men ikke så bratt at man må klyve.

IMG_4303

Idyll rett før Tomasvatna.

Turen starter på grusvei som etterhvert går over til traktorvei som etterhvert går over til sti som delvis er tørr og fin, delsvis gjørmete og delvis går gjennom myr. Stien leder frem til Øvre Tomasvatnet der det er satt opp benk og bord. Vi tok en kort pause her før vi fortsatte rett mot Seksortklumpen.

IMG_4307

Kaffepause ved Øvre Tomasvatnet. Seksortklumpen i bakgrunnen.

Jeg må immrømme at jeg noen øyeblikk lurte på hvordan jeg skulle komme meg opp der, men håpet at det hele ville løse seg opp når vi begynte på stigningen. Det gjør ofte det, så også i dag. Riktignok er det stedvis ganske bratt og for meg som ikke er så lang var det er par steder ikke easy peasy å komme seg ned. Opp kommer jeg alltid, men ned er det litt verre. Dog – siden jeg sitter her og skriver dette klarte jeg meg altså både opp og ned.

IMG_4326

Toppen er nådd. Topp 2 denne helgen er i boks.

Idet vi nærmet oss toppen la jeg merke til noen jordmasser som var tippet utfor en skrent og ganske snart forsvant også stien under disse jordmassene. Da gikk det opp for meg at vi var på vei rett inn i Storheia Vindpark. Etter å ha forsert jordmassene og kommet meg opp på toppen fikk jeg et overblikk over området. Og la det være sagt med én gang – enten du er for eller mot vindkraftutbygging: vindkraftutbygging ødelegger enorme hittil urørte naturområder. Jeg fikk ondt i magen der jeg sto og følte at turen var ødelagt. Nok sagt om det.

IMG_4331

Heldigvis var det pinseaften og lite arbeid som pågikk så det var ingen fare for at vi plutselig kunne befinne oss i et regn av jord og stein som følge av sprengningsarbeider, men jeg kikket en gang til på skiltet på parkeringsplassen da vi kom ned igjen. Det viste seg at skiltet oppfordret til ikke å gå inn i sikkerhetssonen rundt anleggsområdet, og den sonen begynner rett etter at vi hadde forlatt Øvre Tomasvatnet og begynte på stigningen opp selve fjellet. Ja, ja…. bedre sent enn aldri.

Vi tok oss en pause på toppen før vi fulgte samme rute ned igjen. Det er mulig å ta turen om Laugen (oppdemmet vann) på vei tilbake, men vi droppet altså det.

IMG_4339

På vei ned. Laugen sees rett frem.

Ytre Skurvhatten

Fredag 18. mai var dagen jeg endelig kom i gang med å samle kommunetopper på Fosen igjen. Det er lenge siden KE og jeg var på Dåapma i Roan kommune, siden har toppene på Fosen fått ligge i fred for meg, men omsider var vi på vei. Gode værmeldinger og pinsefri er en bra kombinasjon når fjelltopper skal bestiges. Ytre Skurvhatten i tidligere Rissa kommune var første topp på programmet.

IMG_4236

En liten dam som enda ikke var helt isfri, men froskene var igang med parringen der.

Fra fergeleiet på Fosen kjørte vi til utgangspunktet Heitjønna parkering ved Fagerli. Skiltet på den lille parkeringsplassen viste at vi kunne ta turen til topps som en rundtur, men vi valgte minste mostands vei og gikk korteste vei til topps.

img_4260

Flott tur med en mye sol underveis. Trøndelag betyr mye myrvandring, og Rissa er ikke noe unntak i så måte. Det meste av snøen er smeltet, men det ligger fortsatt noe snø i terrenget. Verken myr eller snø var nevneverdige hindringer på turen opp og i løpet av en liten time sto vi på toppen. Da hadde det dessverre rukket å skye over, men med høyt skydekke og ingen nedbør og lite vind var det fortsatt fint turvær.

IMG_4242

På toppen etter en grei tur opp. Lurer på om noen hadde glemt igjen flaggene sine dagen før?

En knapp time ned igjen og pinsas første topp var i boks. Riktig en fin liten tur dette. Lettgått, men selvfølgelig går det oppover. Vi snakker jo topptur! Merket sti som er lett å følge hele veien til topps. Anbefales!

IMG_4237

En overraskende lang snørenne på vei mot toppen. Her kan man jo fortsatt gå på ski 🙂

Knippen og Brekkfjellet

Turdato: 11.08.2017

Listetoppene på Røros-lista som jeg enda ikke har besteget, begynner nå å ligge et godt stykke fra hytta. Da er det greit å kunne ta to topper på en og samme og samme tur.

Kjøreturen gikk forbi Røros og videre østover før bilen ble parkert langs Brekkveien ved Aursundens søndre «arm».  Til fots bega jeg meg så opp gjennom et hyttefelt på grusvei. Der veien endte fulgte jeg en tydelig sti videre.  Jeg bestemt meg for å gå på Knippen (940 moh) først siden den var lengst unna bilen. På vei dit kom jeg over noen modne multer, så jeg stoppet opp for å plukke dem med meg i medbragt plastpose. Så mange ble det ikke, men kanskje var det flere å finne lenger opp på fjellet?

IMG_1688

Tilbakeblikk mot Knippen på vei mot Brekkfjellet.

Stien jeg fulgte endte på en liten topp som ifølge kartet heter Dravlbullen. Derfra var det god utsikt mot Knippen, men i stedet for å gå rasketse vei dit, valgte jeg å gå ned på noen myrer for å se etter multer. Det var heller skralt gitt, så jeg ga opp etter en stund og begynte å gå mot ett av dagens mål. Etterhvert som jeg nærmet meg ble det brattere, men helt greit å gå likevel. Vel oppe var det en fantastisk utsikt over Viglfjella, Tufsingen, Aursunden og mye mer. Dette måtte bli dagens lunchplass! Lenge satt jeg bare og nøt sola og utsikten. Det er nesten alltid fin utsikt fra en fjelltopp, men noen utsikter er finere enn andre, og dette var definitivt en av de finere.

IMG_1675

Panoramabilde av «varden» på Knippen. Vannet er Tufsingen og fjella er Viglfjella.

Men jeg kunne ikke bli sittende resten av dagen. Jeg hadde en fjelltopp til jeg skulle besøke. På vei dit gikk jeg nok en gang innom noen myrer, og denne gangen fant jeg endelig multer. Ikke noen bugnende myr, men nok til at det var bryet verdt å plukke. Dermed ble det å slenge av meg sekken og begynne å plukke. Med en velfylt pose gikk jeg videre mot Brekkfjellet når myra var plukket tom.

IMG_1697

På toppen av Brekkfjellet med utsikt til Aursunden.

Opp mot Brekkfjellet gikk det tungt. Det hadde vært en lang dag i mye myr, men opp skulle jeg. På toppen (som egentlig ikke er noen topp siden topplatået er kjempestort uten noen markert topp) slet jeg litt med å finne hva som egentlig var toppen. Den største varden sto på et punkt som definitivt ikke var det høyeste punktet, og der gps’n min markerte at toppen var, var det ikke stort til varde å snakke om. Jeg tok meg derfor en stor runde på topplatået for å være sikker på at jeg hadde vært innom toppen før jeg bega med nedover i en rett linje mot hyttefeltet og bilen. Litt kronglete var det med steiner skjult under lyng og myr, men omsider befant jeg meg atter en gang på grusveien og kunne slappe av ned mot bilen. En virkelig flott tur i et område jeg har lyst til å gå mer i.

Storhøgda 1073 moh (21. juli)

Noen turer er av en slik art at jeg går og gliser fra start til slutt. Dette var en slik tur. Storhøgda i Røros kommune er på lista over topper med primærfaktor over 100 meter og denne nydelige julidagen håpet jeg å krysse den av lista.

Toppen ligger ganske langt øst i kommunen, og det er derfor et godt stykke å kjøre fra hytta, men klokka er ikke altfor langt på dagen når jeg parkerer nederst i Kromgruveveien og begynner å gå grusveien opp gjennom et hyttefelt.

På veien skremmer jeg opp et kull med skogsfugl av ett eller annet slaget (jerpe?) og etter ca 1/2-1 km. går grusveien over i en gammel setervei. Terrenget er lettgått og vakkert og over meg henger en sol som sender lys og varme ned til meg.

IMG_0839

Innover dalen på setervei.

Ved en gammel setervoll (hvor det også er bygd en hytte av nyere dato på nabotomta) blir seterveien gradvis smalere og går til slutt over i en sti. Stien passerer gjennom en dyp kløft og stiger gradvis oppover. Ute av kløften ser jeg etter en liten stund ned på Djupskardtjønna som jeg skal ned til og passere rundt før jeg tar fatt på stigningen opp til Storhøgda nordfra.

I østenden av tjernet er terrenget fasinerende steinete og jeg går litt lenger  øst enn jeg strengt tatt trenger for å se nærmere på landskapet. Et øyeblikk trodde jeg at det kunne være en gammel gruve oppe på platået øst for tjønna, men det er det altså ikke.

IMG_0904

Djupskardtjønna med Storhøgda bakom.

Jeg begynner på stigningen opp mot toppen, og tar peiling på fortoppen som ligger på 1041 moh. Det er ingen sti opp mot toppen, men det er greit terreng å gå i. På 1041-høyden tar jeg en liten pustepause før jeg beveger med ned i skaret mellom de to toppene for så igjen å begynne å gå oppover. Denne gangen til hovedtoppen på Storhøgda. Et reinsdyr holder meg med selskap en liten stund og «jogger» lett oppover mot toppen. Lenge før jeg når toppen er reinsdyret på vei ned igjen, men det skulle vise seg at det var flere reinsdyr  i området, så jeg blir ikke alene på 1073 moh.

IMG_0884

Ett av reinsdyrene som også liker utsikt.

På toppen er det en liten varde og et stykke før det høyeste punktet står det en mast og en tilhørende bu. Ikke akkurat forskjønnende på en fjelltopp, men utsikten er det ingenting å si på. For meg er det ikke mye som slår følelsen av å stå på en fjelltopp jeg har svettet meg opp til og se så langt øyet rekker.  Det er et vakkert land, Norge, og fjelltoppene trenger ikke være høye og spisse for at utsikten tar pusten fra deg.

IMG_0876

Varden på toppen. Ikke veldig imponerende, men den markerer toppen like fullt.

På fjelltopper blåser det som oftest, så også på denne, og det blir derfor en liten leteaksjon for å finne le for vinden før jeg innfinner meg med at det sannsynligvis er mest le i nærheten av bua selv om det ikke er helt vindstille her heller.

Mat og kaffe nytes mens jeg kikker utover på blå vann og høye fjell. Plutselig hører jeg en lyd bak meg, og der står Rudolf. Det er ikke godt å si hvem som ble mest forfjamset, men Rudolf kommer til seg selv etter et par lange sekunder og forsvinner ned fjellsiden. Han vender imidlertid tilbake flere ganger mens jeg sitter på toppen, og det er også ett reinsdyr til som suller rundt der oppe. Koselig  det!

IMG_0886

Utsikten på vei ned fra toppen.

Ruta ned legges nesten samme vei som jeg kom opp, bare ikke så langt øst. Etter å ha rundet østenden av Djupskardtjønna tar jeg stien ned mot vannet og en hytte/bu som jeg observerte på veien innover. Snakk om å ha hytte med utsikt! Vel er den ikke lett tilgjengelig der den ligger langt fra vei, men du verden så deilig det må være her oppe på en godværsdag som i dag.

IMG_0903

Bålplass ved navnløst tjern rett ved Djupskardtjønna.

Jeg finner etterhvert tilbake til stien og følger den gjennom skaret og ned til setervollen og videre til hyttefeltet. Dagens tur var virkelig en høydare. Ikke bare på grunn av utsikten, men fordi det er en vakker tur fra start til slutt (om jeg ser bort fra den halve kilometeren på grusvei gjennom hyttefeltet da). Anbefales virkelig!

 

 

 

 

Storkletten i gråvær

Etter noen fine soldager måtte det jo komme en gråværsdag med fare for regn. Regnklær ble derfor tatt på for sikkerhets skyld før vi startet turen.

IMG_0682

Mira er fortsatt på fjellferie og var med på turen fra parkeringsplassen ved Kongens Gruve via Christianus Sextus-gruven til toppen av Storkletten. Inn til Sextus er underlaget gammel kjerrevei, opp mot Storkletten umerket sti.

IMG_0689(1)

Jeg har vært på toppen før, men den gangen var jeg ikke helt borte ved masten og hytta som står i nordenden av fjellryggen. Denne gangen la vi først turen dit ved å følge stien som går mellom Sextus og Ratvolden i Rugldalen. Deretter fulgte vi ryggen bort til fjellets høyeste punkt der det står en liten varde (eller egentlig en haug med stein) før vi fant en annen sti ned til Sextus igjen. Fin tur selv om gråvær er litt kjedelig turvær. Litt regn fikk vi, men slettes ikke så ille som det periodevis så ut til at det kunne bli.

IMG_0700

Botnhamran – en liten perle av en topp

Godværet fra i går holder stand også i dag , og med like godt turfølge som i går, beslutter jeg å vise dem Botnhamran (968 moh). Dette er en topp jeg har besøkt kun en gang selv, men som definitivt tåler flere visitter.

Utgangspunktet er Pomphuset ovenfor Flya Fellesseter på østsiden av dalføret, og turen begynner på god sti i retning Rensjøen.

IMG_0609

Enkel kryssing på bro.

Etter en stund tar vi av på en mindre sti nedover til et elveleie og denne leder faktisk frem til en bru over elva. Den fant ikke jeg da jeg sist skulle over elva, men jeg kom meg over via noen store steiner og sva den gangen. Mistanken min om at stien leder til en hytte blir snart bekreftet og i skyggesiden av hytta skremmer vi opp et par sauer som nok ikke hadde ventet å se folk denne dagen.

Vi fortsetter på stien som leder bort fra hytta og vi har ikke gått langt før vi møter på flere sauer. Denne gjengen er ikke like lettskremte som de ved hytta, faktisk kommer de mot oss ved et par anledninger. Jeg innbiller meg av selveste sjefs-sauen sier «you talking to me?» som en mafiaboss der hun står og stirrer intenst på oss. Mira er selvfølgelig nyskjerrig på sine nye «venner», men jeg slipper henne ikke helt bort til sauene selv om jeg er sikker på at både sauer og Mira hadde sluppet uskadd fra et eventuelt nærmøte.

IMG_0611

Disse kan være glad for at jeg ikke er ulv for de sprang ikke unna, snarere tvert imot.

Når vi forlater sauene forlater vi også stien og begir oss ut i myra. Heldigvis er myrene på denne siden av dalen atskillig mer lettgåtte enn de som er på vestsiden (der vi har hytte), så vi har god fremdrift selv om det går oppover.

Idet vi når slettelandet vi må over før vi står ved foten av fjellet og kan begynne oppstigningen, får jeg en følelse av at datteren blir litt motløs. Det ser langt ut over sletta, jeg innrømmer det, men jeg vet også at det går fortere enn det ser ut som og vi gir oss i kast med myra og myrbekker, og vips er vi over og kan begynne på selve fjellet.

IMG_0617

På vei over slettelandet mot Botnhamran.

Vi har ikke gått langt før vi får øye på en reinsdyrflokk som koser seg i sola på snøen som enda ligger i fjellsiden. Planen er å gå godt til venstre for flokken for ikke å forstyrre dem, men de skjønner visst ikke poenget og begynner å løpe mot oss i stedet for å bare holde seg i ro. Makan til teite dyr! De passerer et stykke over oss i fjellsiden og fortsetter innover fjellet etter å ha stoppet og kikket mot oss et par ganger.

Dermed er det fritt leide for oss opp til toppen hvor de blåser noe sinnssykt. Ørene til Mira som til vanlig står rett opp ligger flate mot hodet hennes på toppen. Vi drøyer derfor ikke lenger enn at vi får tatt noen bilder og nytt utsikten før vi går et lite stykke ned og finner litt ly for vinden.

IMG_0628

Det blåser på toppene.

Nå er det tid for kos både for to- og firbeinte. Sol, matpakke, kaffe på termokopp, utsikt, datter med på tur og en kosete hund – det er ikke så mye som slår det, om noe!

IMG_0644

Tid for kos. Mira koser seg sammen med Karoline. Dere ser vel at også Mira smiler?

På returen ønsker jeg å vise datteren Rensjøen. Vi legger derfor kursen ned noe mer rett ned enn vi kom opp. Jeg er usikker på om beslutningen min var en god en, for jeg hadde glemt hvor mye opp og ned vi må før vi omsider kommer til Rensjøen. Fra oppe i fjellet ser det ut som om det bare er å gå rett ned, men den gang ei. Datteren begynner å gå litt lei, så jeg er glad da vi omsider står ved bredden av Rensjøen, om enn litt lenger mot øst enn planlagt. Vi går langs sjøen og krysser et par mindre gjørmesumper og kommer omsider ut på kjerreveien som leder oss ned til Pomphuset og bilen.

IMG_0655

På vei ned mot Rensjøen (som ikke synes på bildet).

En lang, men flott tur i Holtålens fjell. Nye minner å lagre i  minneboka som kan tas frem når datteren har reist tilbake til USA.

 

Ustabilt gitt

Niks, det er ikke jeg som er ustabil, men sommeren. Eller… det er sikkert folk som mener at jeg er ustabil også, men der er jeg ikke helt enig altså!

Første helgen i juli fikk vi en smak av både sommer og mer høstlig vær på hytta. Det er ingen tvil om hva jeg foretrekker, men dessverre har jeg ikke makt til å endre været, så jeg i likhet med alle andre må ta det jeg får.

Lørdagen opprant med nydelig sommervær (slik det faktisk hadde vært i 2-3 dager på det tidspunktet), og årets første morgenkaffe i shorts på terrassen var et faktum. Endelig! Det er lite som slår å drikke morgenkaffen ute i sol mens man lytter til fjellets stillhet og nyter den flotte utsikten vi har.

IMG_0412

Ingenting slår morgener som dette.

Etter en lat start på dagen var det på tide å dra på tur. Favorittdatteren (og den eneste om sant skal sies) var turfølge denne dagen, og jeg hadde tenkt å ta henne med på Skåkåsfjellet fra Småsetran på Røros. Før vi kom så langt hadde jeg imidlertid ombestemt meg, for det er lite som er mer trivelig enn å sitte ved et vann på en godværsdag, og på Skåkåsfjellet finnes intet vann (med mindre man går et stykke lenger til Skåkåstjønna).

IMG_0437

Ikke verdens høyeste topp, men nydelig utsikt likevel.

Dermed ble bilen i stedet parkert ikke langt fra Harborg og vi satte kursen oppover bjørkeskogen retning østover. På vei til Røros hadde jeg nemlig kommet på en tur jeg hadde i området her i fjor. Den gangen var været heller dårlig og jeg skulle til topps på Midthøgda. På vei dit så jeg et stort vann (tjern), og jeg tenkte at  hit måtte jeg en godværsdag, og denne lørdagen  var definitivt en godværsdag.

Bjørkeskogen er i år som i fjor nesten helt oppspist av små grønne larver som skal bli til fjellbjørkemålere, en slags liten grå sommerfugl. Trist for bjørka, men kjøttmeisparet som har alet opp et kull unger i fuglekassa vår har hatt gode dager og null problem med å finne mat til ungene sine verken i år eller i fjor.

IMG_0470

Oppspist bjørk.

Opp til Torbertjønna er det en god (umerket) sti som starter etter at man har fulgt en grusvei opp fra FV 30. På under en time var vi ved tjønna hvor det allerede var en stor gjemg som koste seg i sola. Vi valgte derfor å gå opp på nærmeste lille fjelltopp som er nabotoppen til Midthøgda som jeg besøkte i fjor. Toppen heter Torbertjønnhøgda og er under 1000 moh, men det blåste bra nok uansett. Vi ble derfor ikke værende lenger enn at vi fikk tatt noen bilder før vi gikk ned til nordenden av vannet der vi fikk sitte alene og kunne skue over til gjengen på den andre siden av vannet. Selv om det er juli er det fortsatt flere tykke snøskavler i fjellet, men det er null problem å enten gå utenom eller å gå oppå.

IMG_0425(1)

Favorittdatteren nyter utsikten fra Torbertjønnhøgda.

Vi hadde en lang, lat pause ved vannet før vi returnerte samme veien som vi kom. Før vi satte oss inn i bilen måtte vi plukke av oss en hel del blindpassasjerer i form av små, grønne larver.

 

 

 

 

Bilde

Trøndersommer

Trøndersommeren fortsetter som den har begynt. Dvs. med svært variert vær, men hovedsaklig er himmelen og det drypper fra den rett som det er, og temperaturen… ja, den er ikke mye å skryte av. Som innflyttet østlending sliter jeg litt med været her i Midt-Norge, selv etter 25 år her oppe, men jeg prøver å ikke la det dominere humøret fullstendig. Etter en iskald vår forflyttet jeg meg rett og slett til Mallorca for å tine opp i en uke, og da det begynte å bli veldig varmt der nede mot slutten av oppholdet var det deilig å komme hjem til frisk og relativt kjølig luft her i Trøndelag.

Helgen har vi tilbragt på hytta, og det har vært mye forskjellig vær. Alt fra skyet, oppholdsvær til regn og haglbyger, men også noe sol.

IMG_0318

Fin sandstrand på vannets sørside.

Siden lørdag formiddag var heller begredelig værmessig fikk jeg omsider begynt på hvitbeising av taket på hytta. Veggene har jeg tatt tidligere, men taket har så langt unnsluppet svampen. Ja, jeg bruker små svamper når jeg beiser taket. Jeg er ikke ute etter at taket skal se malt ut. Jeg vil kun ha det lysnet, og med små svamper dyppet i beisen får jeg både lagt på beisen og strøket den godt ut. Genialt! Slikt arbeid tar tid, så ferdig ble jeg på langt nær, men nå har jeg iallefall begynt.

På ettermiddagen sluttet det omsider å regne, og det var på tide å lufte seg litt. En kollega på jobb hadde tipset om en fin badestrand ved Storsandtjønna ikke langt fra hytta, så vi dro og sjekket ut den. Jeg er ikke så glad i å bade, men jeg liker å oppholde meg ved vann, så tjønna måtte sjekkes ut. Vi gikk oss en tur i området, men kom ikke så veldig langt da det var ekstremt vått overalt og stiene var mer som svømmebasseng enn sti. En luftetur ble det uansett, og det var deilig etter en lang innedag. På kvelden kom sola og sørget for en nydelig utsikt fra hytta mot Litj- og Storskarven hvor turen dagen etter ble lagt.

IMG_0320

Storsandtjønna.

Sola fra lørdag kveld var fortsatt å se på søndag morgen, men dessverre forsvant den tidlig. Skyer i alle nyanset fra hvitt til nesten svart lå rundt om fjellene, men vi tok likevel sjansen på å kjøre over til andre siden av dalen til Killingdal Gruve. Idet vi nærmet oss begynte det selvsagt å regne. Typisk! Vi ventet i bilen til det verste regnet hadde gitt seg før vi bega oss på vei mot Litjskarven (1125 moh). Det regnet lett til vi var omtrent halvveis opp, så begynte sola å titte frem. Regnbuksa måtte av og heldigvis fikk vi beholde sola mens vi hadde pause på toppen selv om skyene lå tett rundt oss. Etter en stund registrerer vi at et skikkelig regnvær er på vei mot oss nordfra, så vi pakker sammen og begir oss på vei tilbake.

IMG_0350

Solskinn og kaffe på termos på en fjelltopp. Hva mer trenger man egentlig en søndag i juni?

Det tar ikke lange tiden før den iskald vind sveiper over landskapet og jeg må på med både vanter og hals. Litt lenger ned velger jeg også å ta på meg regnbuksa igjen. I grevens tid skulle det vise seg. Jeg har ikke før fått den på meg, så er regnet over oss igjen. En periode hagler det jammen meg og. Vi går på nedover og i løpet av 45 minutter et vi tilbake ved bilen idet regnet gir seg nok en gang.

IMG_0355

På vei ned fra toppen i mindre enn godt vær.

Fin søndag og fin topptur selv om været ikke var optimalt. Vi var likevel heldige som fikk en god og varm pause i solskinn på toppen. Det er lykke på høyt nivå å sitte ved en toppvarde og skue utover vakre Norge. Endelig er fottursesongen i gang for alvor. Jeg håper kroppen holder, og at tendensene til en hælbetennelse ikke utvikler seg til en «full blown» betennelse,og at de mikrorupturene som leggmusklene mine har begynt å tulle med kan «kureres» med spesifikk styrketrening rettet mot leggmuskulaturen.

IMG_0340

Forsatt noen snøfonner å krysse når man er på topptur, men sommersnøen er fin og hard å gå på, og utgjør ikke noe problem.