Bokstavelig talt på bånn. Deretter på kanten.

Kjæresten kom nedover i går, og da presterte jeg å rote til blogginnlegget mitt. Les: slette store deler av det når det var så godt som ferdig. Dermed ble det ikke noen turrapport i går, men her er den omsider.

Bokstavelig talt på bånn. Deretter på kanten. 

Ja, det er hva jeg har vært i dag. Først var jeg helt på bånn, deretter på kanten. I og på Bandamakrateret 🙂

Som de fleste vet, er Gran Canaria i likhet med de andre kanariøyene en vulkansk øy, og Bandama er en fantastisk flott og stor vulkan hvor man kan komme helt ned i kraterbunnen og vandre på kraterkanten.

Kraterbunnen med mektige fjellsider. I fjellsiden går også stien man må gå for å komme ned og opp.

Jeg begynner min tur ved å kjøre opp på Pico de Bandama. Skiltet sier at toppen er 569 moh, men nyere målinger viser visst at den er 574 moh.

Skilt rett under selve toppen på Pico de Bandama.

Her oppe er det en fantastisk utsikt både mot Las Palmas, sørover langs kysten og ikke minst innover mot den kanariske fjellverdenen. Etter å ha beundret utsikten en liten stund (sammen med en busslast japanere), kjører jeg ned til det bittelille tettstedet og parkerer  bilen før jeg begynner nedstigningen mot kraterbunnen.

Utsikt fra toppen mot Las Palmas.

Til å begynne med er det en flott steinsatt sti, deretter sand. Ca 5 min. ned mot bunnen er det murt opp en liten utsiktsplattform med flott utsikt over kraterbunnen.

Starten på stien ned til kraterbunnen.

Utsiktsplattformen på vei ned i krateret.

Bandamakrateret er enormt; hele 1000 meter i diameter, og det er frodig og grønt i bunnen. I deler av bunnen dyrkes jorda fortsatt og det er også noen sitrontrær som bærer bra med frukt.

Det er ganske imponerende å rusle rundt nede i det svære krateret og skue opp over stupbratte kratervegger og se tegn etter bosetting fra tidligere tider. Noen huler passerer jeg også på min vandring. Et par av dem er åpne, mens andre er avlåst.

Utsikt ned i kraterbunnen.

Etter en runde rundt kraterbunnen begynner jeg på den bratte oppstigningen. Det er hett i dag, men heldigvis er det litt vind som avkjøler en svett dame på vei opp. Knappe 25 minutter senere står jeg ved bilen igjen.

Pico de Bandama sett fra slutten av stien rundt kraterkanten.

Turen videre går opp mot golfbanen og hotellet som bokstavelig talt ligger på kraterkanten. I den ene enden av golfbanen går stien ned via noen oppbygde trapper i tre og ut på kraterkanten.

Bandama Golf Club med utsikt til den indre fjellheimen på Gran Canaria

Rundt kanten er det løs vulkansand å gå i, og det går litt opp og ned. Kraterkanten er for det meste bred og fin å gå på. Kun et lite parti føles det smalt, og her går det ganske rett ned i løssanda.

Stien langs kraterkanten der den er på det smaleste.

Idet jeg begynner å nærme meg den siste oppstigningen til veien og slutten på turen rundt kraterkanten, finner jeg noen steiner langs stien og tar dagens lunch her. Mat med utsikt er det beste som finnes!

Det blåser en del i dag, men det kjennes bare godt; ellers ville det vært ekstremt hett å tusle rundt i sanda. Det er varmere i dag enn før under oppholdet, og gradestokken i bilen viser 29 grader i skyggen når jeg returnerer etter en fin tur nede i og langs krateret.

Returen hjem går via flyplassen for å plukke opp kjæresten som endelig kommer nedover 🙂

Pico de Bandama og rette kratervegger som stuper mot bunnen.