Vulusjøhytta fra Jervskogen skisenter

Variasjonsbehovet slo til igjen, så dagens tur ble lagt til nye stier; nærmere bestemt Vulusjøhytta fra Jervskogen skisenter. Vulusjøen har jeg besøkt to ganger tidligere: En gang fra Hønstad sommerstid og en gang  fra Abrahallen vinterstid, men jeg har aldri gått fra Jervskogen. Det er enkelt å finne veien langs denne ruta. Finn lysløypa og følg denne. Enklere blir det ikke!

I lysløyetraséen fra Jervskogen.

Turen gikk delvis på tørr mark og delvis i våt og tung myr. Ved Vulusjøhytta ble det en lang pause i det fine sommerværet før vi ruslet tilbake samme veien som vi kom.

Pause ved Vulusjøhytta.

Det er et alternativ å følge grusveien rett sør til bommen ved veien mellom Jervan og Hommevik, men da må man gå ganske langt langs sistnevnte vei for å komme tilbake til Jervskogen. Siden verken jeg eller hælen min er spesielt glad i grusvei, var det bedre følge samme trasé tilbake. Fin og enkel tur i deilig sommervær – til og med uten nevneverdig plagsomme fluer!

Vulusjøen.

Besøk på den «nye» Vulusjøhytta

Dagens skitur ble lagt til Malvikmarka, nærmere bestemt fra Abrahallen (som ikke lenger er der) og inn til Vulusjøhytta. Det er minst et par år siden sist jeg var på ski i dette området, så det var på tide med et gjensyn.

Terrenget er småkupert og byr på massevis av utfordringer for meg som ikke er spesielt glad i nedoverbakker. Denne gangen gikk det overraskende bra i bakkene. Kun ett fall, og det presterte jeg å få til i bunnen av den lengste bakken når jeg trodde jeg var velberget nede. Note to self: Ikke mist konsentrasjonen før farten er nede på gå-nivå. Ikke bare gikk det bedre i bakkene enn før, men jeg synes også at selve skigåingen fløt bedre enn før, og til og med i slake oppoverbakker var teknikken bedre tidligere. Øvelse gjør mester? Jeg er fortsatt milevis unna det som kan betegnes som god teknikk, men det holder for meg at jeg merker fremgang i egne prestasjoner. Så i dag var det faktisk artig å gå på ski! Mindre slit enn tidligere og bedre fart. Fortsatt ikke så mye å skryte av, men igjen: fremgang for meg, og det må belønnes med klapp på egen skulder 🙂

Mildt og grått på dagens tur.

Etter gårsdagens flotte solskinnstur i Nordmarka var det litt nedtur at dagen i dag var helgrå. Heldigvis ingen nedbør, men et solid, grått teppe hadde lagt seg over himmelen og mildværet gjorde sitt til at den lille snøen som var, var våt og tildels isete. Det trengs påfyll av snø i Malvikmarka, for slik det er nå er det knapt snø å kjøre opp løyper i fremover. Innover mot Vulusjøhytta var det lite folk ute. Vi startet fra Abrahallen ti over elleve, og trodde ikke at vi var spesielt tidlig ute, men det må vi ha vært, for på vei tilbake til bilen møtte vi mye folk på vei innover i marka, inkludert en hel pulkgerilja (selvfølgelig i den lengste bakken).

Jeg har aldri vært inne i Vulusjøhytta (kun sett den fra utsiden sommerstid når den er stengt), men vet at den i år er kraftig utvidet i forhold til tidligere størrelse. Da vi ankom hytta rundt tolv var det god plass, men en del folk hadde allerede rukket å skrive seg inn i besøksprotokollen. Den «nye» Vulusjøhytta er riktig så trivelig og et utmerket stad å raste. Eneste lille minus er at de kun hadde kaker og sjokolade som inneholder gluten. Ren melkesjokolade eller Firkløver hadde vært fint å ha i sortimentet på hytta.

Vi tok samme vei tilbake til bilen som vi kom. Stikk i strid med hva jeg hadde trodd på veien innover mot hytta, viste det seg at det var mer unnabakker på returen, så i dag har jeg virkelig fått trent opp «bakke-psyken».

Vulusjøhytta med god plass til flere besøkende.