Tag Archives: Skitur

Skiturer i mai

En gang i tiden pleide jeg å synes at folk som oppsøkte snøen på fjellet når våren endelig hadde kommet til byen var hakke gale. Nå har jeg blitt en av disse raringene selv.

Og snøen lå lenge i år….

Helgen 13-14. mai hadde vi sesongens flotteste skiturer, på usannsynlig bra føre. Lørdag 13. mai gikk vi på ski fra hytta UTEN at det var gjennomslag. Faktisk var føret helt utrolig bra. Så sent på året er det sjeldent når hytta ikke ligger høyere enn 700 moh. Søndagen var det litt gjennomslag inntil vi kom over tregrensen, men til tross for det var føret slett ikke ille.

IMG_2563

Tilbakeblikk mot Muggholskampan. Mye snø i fjellet enda!

Lørdagens superføre og supervær (SOOOOL fra skyfri himmel til en forandring), medførte en skitur på 2 mil hvor vi var oppom ikke mindre enn 3 topper i området ovenfor Rugldalen. Vi hadde ingen planer om noen topptur da vi gikk fra hytta, men toppene lå liksom der og ropte på meg idet vi nærmet oss, og jeg kan dermed notere meg at jeg har vært på Muggholskampan, Ratvollhøgda og «Krokodillen» på ski. Samtlige er på +/- 1000 moh.

Søndag ble det en kortere tur til bua ved Storhøgdgruva. På myrene her var det som forventet lite snø. Selv om det snør bra gjennom vinteren, blåser det såpass mye her at snøen blåser bort. Dermed er det ikke noe tjukt snølag å tære på når våren melder sin ankomst. Det gikk likevel helt fint å gå på ski.

IMG_2573

Årets siste skitur til denne bua. Gleder meg allerede til neste år.

Denne skisesongen har vært snodig på flere måter. For det første begynte den ekstremt tidlig. Allerede 5. november var vi på ski, og snøen holdt seg slik at vi fikk flere fine skiturer før jul. Dernest har det knapt vært skareføre i år. Jeg husker kun én skitur med mye skare, og det var i januar etter en mildværsperiode når det frøs på igjen. Kan ikke si at jeg har savnet skaren! Også har det vært ekstremt lite sol (iallefall i helgene når vi har hatt mulighet til å være på hytta). Jeg husker i grunnen de fleste skiturene i vinter som en orgie i flatt lys. Til sist er det jo at sesongen varte utrolig lenge. Hadde vi vært på hytta helgen etter 13-14. mai hadde vi sikkert fått til en skitur eller to da og, dog på dårligere føre, men likevel! Alt det ovenstående sier vel i grunnen én ting: Det har vært mye nedbør og det har vært gjennomgående kaldt i skisesongen 2016/2017. Fint for skiføret, men jeg tror nok at jeg gjerne hadde ønsket meg mer sol uansett. Flatt lys på nesten hver eneste skitur er kjipt i lengden, men jeg rår ikke med været, og må ta det jeg får, og det er iallefall bedre å være ute i dårlig vær enn å sitte inne hele tiden.

IMG_2560

En navnløs topp ifølge det offisielle Norge, men lokalbefolkningen har gitt toppen navnet Krokodillen. Jeg skjønner hvorfor.

Påskeferie – del 2

Etter halvannet døgn hjemme befant jeg meg atter på hytta om kvelden påskeaften. Været hadde omsider tatt seg opp i Ålen også selv om det temperaturmessig var lite å rope halleluja for. Dog – jeg er ikke kresen. Etter så mye drittvær som vi har hatt i vinter og vår, er jeg storfornøyd med blå himmel og sol (selv om jeg ikke akkurat blir sur om gradestokken skulle slumpe til å passere 0-punktet!)

Første påskedag var det en del skyer på himmelen, men sett i forhold til tidligere skiturer denne vinteren var det likevel flott turvær. Kaldt, javel, men iallefall en god del sol og ikke minst var det superdeilig å slippe flatt lys. Det er faktisk ganske slitsomt å gå i.

IMG_2467

På hovedtoppen av Storhøgda.

Turen gikk til Storhøgda der vi passerte over dens tre småtopper som ligger ganske samlet før vi gikk mot bua ved gruven og tok oss en pause der. Det er fortsatt så kaldt ute at jeg hadde med «ekspedisjonsdudnjakka» mi. Pga den sure vinden måtte vi også sitte på skyggesiden av bua for å få ly, så den dunjakka er jeg glad i!

IMG_2473

På vei mot bua ved Storhøgdgruva.

Andre påskedag gikk turen i den andre retningen. Dvs mot Storvollhøgda. Nesten ikke en sky på himmelen,  puddersnø og nesten ikke folk ute. Merkelig! Det var ikke mange sjelene vi møtte i fjellet denne dagen til tross for glitrende føre og deilig vær. Fortsatt en lei vind, men det er vel mer regelen enn unntaket i dette fjellområdet, så det må jeg bare leve med.

IMG_2478

Pudder, blå himmel og minusgrader i skyyggen sent i april er ikke hverdagskost.

IMG_7852

Storvollhøgda.

 

Etter at vi hadde hatt en kafferast på toppen rant vi ned skaret til Bendtjønna. Håpet var å kunne spise lunch i solveggen til hytta som ligger der, men det var folk på hytta, så da snudde vi om og gikk i retning Novola i stedet. Lengre enn jeg trodde faktisk og med iskald motvind ble det en småkald tur. Stoppen på toppen av Novola ble derfor kort før vi rant ned til hytta igjen. På vei ned kom jeg på hvor mye jeg hater denne nedkjøringen på skareføre. Heldigvis var det puddersnø denne gangen, så jeg kom meg helskinnet ned.

Med dette var påskeferien slutt for min kjære, men jeg som hadde jobbet i palmehelgen for å kunne ta fri 3. påskedag, kunne sette meg ned i solveggen på hytta og nyte et glass vin og boka mi mens han måtte kjøre hjem til hverdagen.

IMG_2492

Tilbakeblikk mot FInnlandsvollen på vei mot Holdsjøen.

«Tredje påskedag» ble påskas absolutt flotteste dag. Sol fra skyfri himmel og vindstille og litt varmere enn de foregående dagene. Slå den! Jeg kjørte til andre siden av dalen og begynte skituren fra Målåsetre. Jeg visste at det var kjørt spor inn til Holdsjøen, og her hadde jeg aldri vært før, så det måtte selvsagt sjekkes ut på en så fin dag.

Mange spor og litt slitne løyper var det etter fellesarrangement 2. påskedag, men flott å gå likevel. Møtte flere enn jeg hadde trodd på denne turen, men totalt sett var det under 10 stykker jeg møtte, så direkte folksomt var det jo ikke.

IMG_2496

Hytta ved Holdsjøen sett bakfra med Holdsjøen foran seg.

Nydelig fjellterreng å gå i. Lettkupert terreng med hvite fjell og vidder så langt øyet kunne se når jeg hadde kommet opp stigningene fra Finnlandsvollen. Det føltes som å gå i en uendelighet av hvitt, og på en så vakker dag som dette, kunne jeg bare forestille meg hvor tøft det kan være her oppe om været slår vrangsida til. Denne dagen viste imidlertid været seg fra sin beste side, og for første gang denne vinteren/våren kunne jeg spise lunch uten å ikle meg dunjakke. Herlig!! Skisesongen er på hell, men dagene etter påske har ikke akkurat vært varme og påfyll av snø har også kommet, så jeg regner med noen fine skiturer kommende helg, og om bare 4 dager skriver vi 1. mai.

IMG_2498

På tide å forlate hytta ved Holdsjøen. Håper jeg kommer tilbake hit om ikke altfor lenge.

Påskeferie – del 1

Hyttepåsken 2017 ble en iskald affære med mange minusgrader og mye vind. I begynnelsen var det også skikkelig grått og mye nedbør før det klarnet opp i løpet av langfredag.

Jeg skulle egentlig ha dratt på hytta allerede i palmehelgen sammen med min kjære og hans to voksne barn, men værmeldingen tilsa at jeg jeg like gjerne kunne bli i byen og jobbe og heller ta fri en dag i etterkant av påsken. Det skulle vise seg å være en meget bra beslutning!

Etter en regnfull jobbehelg i byen reiste jeg på hytta mandag ettermiddag. Fant ut at det ikke var noe å stresse med siden været var såpass dårlig, så jeg var en tur innom 3T før jeg kjørte oppover.

IMG_7774(1)

Eggavollen i kjedelig, flatt lys.

Tirsdag var det samme elendigheten og humøret mitt sank som en stein. Påskeferien er kanskje den ferien i løpet av året som jeg har aller mest bruk for. Da er mørketiden omsider over og det samme er årsoppgjøret (mer eller mindre i allefall), og energireserven er på et minimum. Da gjør det ingenting om været er såpass at jeg i det minste kan oppholde meg utendørs mer enn kun én time pr. dag. Det ble en skitur på onsdag, men spesielt lang ble den ikke. Mine nye felleski imponerer ikke, og er bakglatte som bare juling, så humøret ble ikke akkurat bedre av det.

Onsdag skulle min voksne sønn, Kristian, komme på besøk. Han skulle komme tidlig, sa han, men da jeg snappet han et bilde av værforholdene ble han i byen siden det hadde blitt godvær der, så han kom først oppover på kvelden. Ny skitur på meg og min kjære mens vi ventet. Jeg prøvde meg fortsatt med mine nye felleski, og denne gangen var bindingene justert så mye frem som mulig. Dette skal gi mindre glid og bedre feste, men det hjalp i grunnen ikke mye. Spennet er helt ok i forhold til min vekt, så da konkluderer jeg med at jeg overhodet ikke vil anbefale Madshus felleski til noen. Og for å si det sånn: humøret mitt ble definitivt ikke bedre av å vite at det var knallvær under to timer fra hytta mens jeg bakset i iskald vind i så flatt lys at man nesten ikke så hvor man gikk. Hadde det ikke vært for at sønnen min skulle komme, hadde jeg reist hjem denne dagen.

IMG_7779

Vind, snødrev og så flatt lys at man knapt ser hvor man går. Her har vi kommet til bua ved Storhøgdgruva.

Torsdag ga oss mer av samme møkkaværet som hittil i påska. Jeg hadde ikke engang lyst til å gå på tur, men siden jeg ikke ville slippe Kristian ut alene i ukjent område i så dårlig vær, ble det til at vi tok en skitur til bua ved Storhøgdgruva. Verken langt eller lenge, men været innbød ikke til de store utendørs-utskeielsene.

Fredag morgen dro Kristian videre til Oppdal, og jeg kjørte hjem. Tålmodigheten var oppbrukt for lengst, og jeg ville heller gå på beina i sol enn på skitur i snødrev, vind og flatt lys.

IMG_7776

Ikke mye utsikt å skryte av på vei mot Storhøgdbua.

Jeg fikk meg en lang runde i Estenstadmarka denne fredagen, og hadde årets første tur til Liaåsen. Det var kaldt i lufta også her, men det var i det minste sol så jeg hadde to kaffepauser på denne turen. Den første ved Lomtjønna og den andre ved Estenstaddammen. Ved Lomtjønna hadde noen gått fra et bål som fortsatt brant lystig. Greit nok at det fortsatt ligger en del snø i området, men man går da ikke bare fra et brennende bål hvor det fortsatt var mye kvist og greiner som skulle brenne??!! Før jeg forlot stedet sørget jeg for å pakke bålet fullt av snø slik at det sloknet. På kvelden var jeg en kjapp tur innom 3T for en styrkeøkt.

IMG_2446

Vinter og vår kjemper om overtaket i marka. Her fra Sellesmyra.

Lørdag morgen var jeg tidlig ute og labbet avgårde på Ladestien. Ladestien er alltid et populært turmål, men særlig om våren er det mange som søker mot sjøen og tidlig vår. Jeg var såpass tidlig ute at jeg fikk gå i fred for det meste. Turen gikk fra Korsvika til Sjøveien hvor jeg hadde en kald kaffepause før jeg returnerte til Korsvika for en siste kaffesup ute i solen.

Siden sola nå også hadde funnet veien til hytteområdet kjørte jeg oppover igjen denne ettermiddagen etter først å ha vært på 3T og spinnet i 50 minutter og kjørt litt styrke. Det gjelder å utnytte «byferien».

IMG_7816

Ladestien påskeaften.

 

 

November og ski

Allerede 5. november var jeg på ski denne sesongen. Det har jeg skrevet om her.

Det ble imidlertid flere skiturer i november. Heldigvis, for november er en av årets tristeste måneder, spør du meg. Mørkt og kaldt som regel. Derfor er tidlig snø og skitur lyspunkter i en ellers mørk måned.

img_6999

Gapahuk i Mølmannsdalen. Sola prøvde å trenge gjennom skyene denne dagen, men klarte det aldri.

Uken etter den første skituren var jeg tilbake i Mølmannsdalen. Denne gangen uten turfølge, men det var flere likesinnede å møte i sporet denne lørdagen, så ryktet om skispor hadde tydeligvis spredt seg. Ikke at det var noen kø akkurat… På søndagen prøvde jeg meg med å gå rett ut fra hytta i løssnøen. Ingen stor suksess, for det var null hold i snøen. Mye slit og få kilometere var resultatet.

img_6993

Kroktrøbua i Mølmannsdalen.

Uka etter var kjæresten igjen med på tur, og vi startet denne gangen fra turisthotellet og gikk Volarunden med en avstikker opp mot Enarsvola (Fjellkjerka).

img_7051

Sol og truende skygger om hverandre på Volarunden.

Nydelig kaldt vintervær, og etterhvert dukket også sola opp og lyste opp dagen. Dette ble en fantastisk dag i sporet, og til tross for gode forhold var det ikke direkte folksomt i løypene. Akkurat slik jeg liker det altså!

img_7054

På vei ned fra Enarsvola.

Søndag så jeg på Facebook at Holtålen Turistforening hadde kjørt løype langs Riastvegen. Her har jeg kun kjørt bil på sommerstid, og aldri gått på ski før, så det var på tide å sjekke ut denne løypa. Fin løype og nesten ikke folk å møte.

img_7070

Langs Riastvegen er det mange gamle setervoller som i dag brukes som fritidsboliger.

Kanskje litt kjedelig å gå langs en vei, men i november kan man ikke være kravstor, synes jeg. Dessuten er det mange flotte setervoller å se på langs veien. Sol også i dag, men siden sola står  så lavt på denne tiden av året var det en del partier hvor vi gikk i (iskald) skygge fordi fjellene skygget for sola.

img_7076

Hovsbua langs Riastvegen. Her stoppet skisporet.

Mange flotte skiturer i løpet av november altså. Resten av måneden ble preget av innetrening  for min del, før vi satte kursen mot sol og varme på Gran Canaria i begynnelsen av desember.

 

På leting etter snø i vårvarmen

Himmelsprett = langhelg for min del. Jeg har en jobb med stor grad av fleksibilitet i perioden mai-desember, og det er deilig å kunne ta litt fri etter et langt og tøft årsoppgjør.

Etter at vi kjøpte hytte er det ingen tvil om hvor langhelger tilbringes, så allerede onsdag ettermiddag var vi på vei til Holtålen. Værvarslene var gode og vi håpet å kunne få et par siste skiturer for sesongen selv om snøen rundt hytta hadde vært råtten en stund allerede. De som kjente meg for 15 år siden er overrasket over at jeg i det hele tatt går på ski, for i barndommen likte jeg det aldri, og da jeg passerte 30 erklærte jeg at skiene var parkert for evig og alltid. Slik gikk det altså ikke, men at jeg i en alder av snart femti bokstavelig talt leter etter snøen i mai, DET hadde jeg nesten ikke trodd selv heller. Jeg har aldri skjønt de som leter etter snø når det går mot vår, men nå har jeg omsider sett lyset. Vårens varme kombinert med lange, lyse dager er jo perfekt for å gå på ski. Om man finner snø vel og merke. Og snø fant vi. Type ekstremt råtten snø.

1-IMG_1029

Mye snø, men dessverre uten hold i. Overvann på Ystesosen.

På selveste himmelspretten prøvde vi lykken i Tydal, i området mellom Riasten og Øvlingen. Det ligger litt høyere enn hytta vår gjør, men det hjalp lite. Snøen var pill råtten her også, og på Ystesosen var det overvann under det råtne snølaget. Turen ble derfor ikke så lang, men vi prøvde i allefall, og det er alltid deilig å komme opp på fjellet mellom Holtålen og Tydal og se det flotte Sylmassivet og Skardsfjella foran seg. Lunch ble inntatt på en bar kolle med denne herlige utsikten. Til tross for vår og en del sol var det deilig med dunjakke over skijakka, for noen varme i lufta var det ikke denne dagen.

1-IMG_1034

Utsikt mot Sylan.

Fredag kjørte vi til Storwartz for å prøve skiføret det. Dessverre var det (om mulig) enda verre enn i Tydal. Mye snø, men vi datt rett igjennom, så fremdriften var ikke stor. Vi kom oss etterhvert til skisporet hvor det kjøres løype om vinteren, og her var føret litt bedre, men mye snø har forsvunnet bare siste halvannen uke, så det var ikke akkurat gnistrende forhold.

1-IMG_1052-2

På restene av vinterens skiløype ved Storwartz.

Dagens tur ble derfor heller ikke spesielt lang, men vi koste oss ute i finværet og rastet på en barflekk med utsikt i alle retninger før vi gikk til gamle Storwartz gruve og spiste lunchen i solveggen på ett av byggene der. På vei hjem ruslet vi en tur innom Røros som det alltid er hyggelig å besøke.

1-IMG_1066-2

Lunch på Gamle Storwartz Gruve.

 

Lørdag ventet vi besøk på hytta, så denne dagen ble det ingen forsøk på skitur. Før besøket kom kjørte vi imidlertid en tur inn i Hessdalen som er nabodal til Ålen (og kjent for ufo’er for de som tror på slikt). Vi hadde aldri vært i Hessdalen før så litt sightseeing med tanke på fine utgangspunkter for turer herfra var en helt ok måte å tilbringe en lørdag formiddag på. Denne dagen ble varmen «slått på» i fjellet, og grillmiddag på terrassen sammen med besøket samt en rolig rusletur rundt hyttefeltet var lørdagens aktiviteter etter Hessdalen.

1-IMG_1074-2

Sleggveien må være en av Røros’ mest fotograferte gater.

Latmannsliv er deilig i små porsjoner, men på søndag var det på tide med en litt lengre tur igjen. Vi hadde gitt opp snøen og ville oppsøke våren i stedet. Den fant vi i Mølmannsdalen utenfor Røros. I deilig sol og varme gikk vi innover dalen som er fantastisk flott med nydelig furuskog og flere vann (som enda stort sett var dekket av is).

1-IMG_1105

Nydelig, beroligende furuskog.

Omtrent midt i dalen kommer man til den flotte Mølmannsgården, en gang i tiden en av de største gårdene i Røros med store skogarealer. Gården er fra midt på 1600-tallet og flere bygninger er bevart. Vi gikk en rundtur i dalen hvor gården var den naturlige rasteplassen, men i Mølmannsdalen er det flere muligheter for å finne seg en fin rasteplass, ved et vann f.eks. I dalen finnes også en natur- og kultursti hvor det er utplassert «poster» som forteller om hva man ser. Vi fulgte delvis denne stien og for første gang fikk jeg med egne øyne se restene etter en gammel kullmile hvor det ble laget kull som ble brukt i gruveindustrien.

1-IMG_1095

Mølmannsgården.

På vei innover dalen fulgte vi en sti som gikk på en slags «landtunge» midt i Rismosjøen. Stedvis var den ganske smal, men det var virkelig flott å gå her. Anbefales! Dessverre var dette siste dagen på hytta for denne gang. Vinteren er over og våren er i full gang. Orrhanene har kommet tilbake i hyttefeltet og venter vel på å få gjøre sine hoser grønne for hunnkjønn av samme art. Haren har begynt å få sin grå sommerpels og  det er hyggelig å få se krabaten selv og ikke bare sporene etter den. Enda er ikke trærne grønne her oppe på fjellet, men nedover Gauldalen på vei hjem oppdaget vi at det hadde vært en grønn eksplosjon i de dagene vi hadde vært på hytta. Utrolig hva litt varme gjør med naturen i mai!

1-IMG_1085

Vandring på en landtunge i Rismosjøen.

1-IMG_1087

Rismosjøen – enda for det meste islagt, men det varer nok ikke lenge.

 

 

Skisesongen over?

Jeg er i skrivende stund på hytta og hadde opprinnelig tenkt å bli til i morgen. Imidlertid er været så guffent at jeg tror vender nesa mot byen i ettermiddag.

Tidlig i uka varslet Yr om mye sol, men også mye vind. Vindvarselet har de truffet på, men sola har stort sett glimret med sitt fravær. I går var det sludd- og snøbyger det meste av dagen, i dag regner det. Og vinden, ja… den er meget merkbar.

FullSizeRender3

Inngangporten til Mølnmannsdalen.

For å slå ihjel litt tid kjørte jeg inn til Røros i går. Var ikke lange stunden i byen før jeg satt meg i bilen og kjørte litt sightseeing med tanke på fine utgangspunkter for tur når det igjen blir tid for fottur.

FullSizeRender4

Ved Gjettjønna. Røros Kirke i bakgrunnen hvor Berlinerfilharmonikerne faktisk skal spille konsert denne helgen. Visstnok en gedigen begivenhet som kringkastes til mange land siden dette orkesteret regnes som kanskje det beste i verden.

På vei tilbake til hytta sprakk skylaget opp og sola viste seg innimellom. Jeg var derfor kjapp med å komme meg ut på ski. Det er bare én ting jeg hater mer enn dårlig vær, og det er inaktivitet. Dessverre tror jeg at jeg må innse at skisesongen på hytta er over. Fortsatt godt med snø, men den er så råtten at man går gjennom for et godt ord. Ikke direkte ufarlig altså når man som meg har et dårlig (operert) kne. Kneet fikk seg en skikkelig vridning på ett av gjennomslagene mine i går, men heldigvis gikk det bra. Det er dog ikke noe jeg har lyst til å utsette kneet for noe mange ganger, så det spørs om dette var siste skituren fra hytta.

FullSizeRender1

Blå himmel over hyttefeltet.

Tror nok at kjæresten og jeg kommer til å prøve å finne bedre skiføre litt lenger opp på fjellet neste langhelg, men da må vi kjøre et stykke. Helt greit, spør du meg. Fottursesongen er enda et stykke  unna her oppe på fjellet, så jeg er villig til å ofre litt bensin for fortsatt å kunne gå på ski. Mellomsesonger er en utfordring, men å sitte på ræva er ikke noe alternativ. Da blir jeg heller i byen hvor våren har kommet lenger, og hvor jeg har treningssenteret tilgjengelig, inntil man kan iføre seg fjellsko og gå på føttene her oppe i fjellet.

FullSizeRender2

Sol gjennom skyer. Novola i bakgrunnen.

Det er et visst vemod knyttet til at skisesongen er på hell. Jeg har hatt så utrolig mange fine skiturer i vinter og det er lettere å komme seg innover fjellet på ski enn til fots ovenfor hytta. Likevel gleder jeg meg til vår og sommer og fotturer. Nye stier skal oppdages og nye topper skal bestiges (hvis kneet vil, og det VIL det har jeg bestemt).

Vinterens tilbakekomst

April har vært kald i det siste, og selv i lavlandet har det kommet snø nå sent i april. Det var derfor ingen stor overraskelse at det også hadde snødd på hytta, men mengden…. DEN overrasket. Riktignok slapp vi å måke gårdsplassen, den snøen hadde heldigvis smeltet bort, men på skiturene vi hadde sist helg var vårfølelsen jeg hadde hatt helgen før som blåst bort.

Lørdag var for det meste en skyet dag, men oppholds og nesten vindstille er turvær når man er hytta. Vi la turen opp på Novola (selveste «hyttefjellet»), og rant ned mot nord. Skjønt rant og rant. Med unntak av skare på toppen var det mye løssnø som bremset farten nedover. Heldigvis. Jeg har ingenting imot nedoverbakker så lenge jeg føler jeg har en viss kontroll; altså styresnø + moderat med fart. Nedfarten mot Loken gikk dermed relativt greit selv om jeg rant litt på kryss og tvers og ikke satte avgårde rett ned.

IMG_0992

Nesten på toppen av Novola.

Idet vi skulle ta en kafferast ved Bersvendsbua tittet sola høyst velkomment frem. Uten sol var det en ganske hustrig dag, men med den gule kula hengende synlig på himmelen ble det riktig trivelig i solveggen på bua. Sola fortsatte å skinne mens vi rant hjem til hytta og en stund til, men så var det bare å innse at hytteveggen ikke var et blivende sted uten sol til å varme oss.

IMG_0996

Sola dukket opp akkurat i tide til kaffepausen.

Søndagen begynte også skyet, men som på lørdag var det nesten vindstille. Jeg hadde lyst til prøve å gå til Rognsåsjøen  som er et stort vann som ligger nærmere Hessdalen enn Ålen. Vi fulgte skiløypa (som ikke lenger prepareres og derfor er sporløs) et stykke langs Holvollveien før vi tok av i retning sør for Storvollhøgda. Sola tittet frem nå og da og ga oss en forsmak på hvor deilig det skulle bli denne dagen. Som på lørdag var det masse rype- og harespor å se i nysnøen, og som regel skremmer vi opp en rype eller to på tur. Så også denne helgen. Sporene vi har sett i vinter tyder på at det er et yrende dyreliv rundt hytta. Synd de er så sky disse dyrene.

IMG_1001

Enda grå himmel for det meste, men Novola lyser opp og vi aner håp om sol.

Idet vi nærmet oss foten av Storvollhøgda kom sola frem «på alvor» og litt senere når vi nådde platået som markerte det høyeste punktet før det begynte å gå ned mot Rognsåsjøen fikk jeg en følelse av å være på vidda. Bare noen få skispor var å se i det kritthvite landskapet, og snøen hadde her og der laget helt fantastiske formasjoner som fasinerer meg like mye hver gang jeg ser slike. Ikke ett menneske var å se. Vi hadde hele denne hvite herligheten helt for oss selv. Vi bestemte oss for ikke å renne helt ned til Rognsåsjøen da vi hadde den i sikte. I stedet fant vi oss en plass i en dal og fyrte opp et lite pølsebål. Kaffen hadde vi med på termos, men det hadde ikke vært noe problem å koke bålkaffe om vi bare hadde husket å ta med bålkjelen fra byen. Får prøve å huske den til helgen! I sola ble det deilig varmt og vi hadde fin utsikt mot sør hvor det nå og da var en og annen skiløper å kikke på. Lurer på hvor de kom fra eller hvor de skulle til? Ratvollhøgda kanskje?

IMG_1009

Dette er fjellvår på sitt aller beste spør du meg.

Etter pausen fortsatte vi rundt Storvollhøgda og tok etterhvert sikte på platået mellom Novola og Storvollhøgda. Utrolig mange små «tjuvdaler» i området rundt Storvollhøgda, og jeg har null problemer med å forstå at folk kan gå seg bort her hvis tåka kommer sigende og alle landmerker forsvinner. Det er nok av smådaler å bomme på for å si det sånn.

IMG_1003

Fantastiske snøformasjoner skapt av snø, vind, kulde og varme.

Ned fra platået går det bare nedover og nedover. Selv om det var mere styresnø nå enn sist jeg rant ned her, liker jeg meg ikke ned her. Jeg kunne selvfølgelig ha kjørt enda mer på skrå og benyttet «lengden» for å få mindre fart, men da hadde vel kjæresten gått lei av å vente på meg. Jeg kom meg ned denne gangen også – uten verken brukne ben eller armer og også uten fall (selv om det var på hengende håret en gang).

Tilbake på hytta fyrte vi opp grillen og laget årets første middag ute før vi måtte returnere til byen. Akkurat det var lite fristende så fint som det var på hytta denne søndags ettermiddagen. Håper vi får mange flere slike dager fremover, gjerne med mer varme i lufta også!

IMG_1006

Det er noe helt eget ved å ferdes i et landskap hvor de eneste sporene er ens egne skispor.

 

Vår i fjellet

Enda en drømmehelg på fjellet har jeg blitt velsignet med. Finnes det noe herligere enn vår på fjellet? Det forutsetter vel at man liker å gå på ski for å svare «nei» på et slikt spørsmål, men gitt at man liker å gå på ski er vårfjellet fantastisk i godvær. Det er fortsatt skiføre, spesielt i høyden, men lyngrabbene kommer til syne i lavereliggende områder og vitner om at en sommer er like rundt hjørnet. Legg til en stadig varmere vårsol, vindstille og nesten ikke folk å se, så er har du oppskriften på en perfekt helg på fjellet.

IMG_0951

Vårskiturer handler mye om å finne snø mellom bare flekker.

Egentlig skulle jeg dratt på hytta allerede fredag etter jobb, men når jobben krevde en skikkelig innspurt på årsoppgjøret og arbeidsdagen ikke var over før 21.30, ble det lørdag før jeg kom meg avgårde. Ingen krise siden aprildagene er lyse og lange og jeg i tillegg hadde innvilget meg mandagsfri.

Det tok ikke lange tiden fra jeg ankom hytta til jeg hadde på meg skiene. Det var en del skyer på himmelen, så jeg var usikkert på hvor lenge sola ville skinne over meg. Dermed gjorde jeg den generaltabben å ikke ta meg sekk med nødvendig utstyr for å kunne raste ute. Kun litt drikke og fotoapparat i en rumpetaske ble med på tur.

IMG_0953

Finnes det noe herligere?

Det skulle vise seg at sola forble der oppe på himmelen uten at forstyrrende skyer ødela idyllen. Skituren ble likevel ikke veldig lang på grunn av kladdeføre. Det hadde kommet nysnø de siste dagene og den festet seg altfor godt under mine smørefrie ski. Dermed snakker vi virkelig om å GÅ på ski, for det ble mye gange fremfor gliding. Uansett var det deilig å være ute i det nydelige været. Det er noe eget med å se naturen skifte mellom årstider og etter en lang vinter er våren alltid velkommen, selv så lunefull den kan være.

Tilbake på hytta fant jeg solkroken og der ble jeg sittende leeeeenge og lytte til lydbok, drikke vin og også lese i vanlig papirbok. Lydboken er forøvrig den første boken i Johan Falkbergets trilogi om livet rundt Christianus Sextus-gruven. Så godt som obligatorisk lesning når man har hytte i området, og den er absolutt verdt å lese (eller lytte til slik jeg gjør).

IMG_0966

I starten av skaret ned mot Bendtjønna.

Søndagen ble omtrent som lørdagen. Mye sol, noe skyer, men det virket som om det var litt varmere i lufta. For første gang i år kastet jeg både lue, vanter og skjerf på vei oppover fjellet. Nysnøen fra tidligere i uka hadde smeltet fint ned i gammelsnøen så jeg slapp kladder under skiene, hvertfall til jeg kom så høyt opp at nysnøen dessverre ikke hadde smeltet. Dermed ble det kladdeføre idet jeg nådde bandet mellom Novola og Storvollhøgda, og den gode følelsen av å gli bortover og slakt nedover i et viddelignende landskap uteble. Hrmmfff…. Nuvel, været var da fortsatt fint og bare jeg kom meg litt nedover igjen ville nok føret bli bra igjen.

IMG_0959

På vei oppover. Storvollhøgda ligger foran meg.

Jeg tok sikte på Skoran, en liten fjelltopp i retning Hessdalen. Fjellet deles av et dypt canyonlignende skar, og jeg brydde meg ikke om å gå på selve toppen siden den lå på andre siden av skaret.  Den delen av fjellet jeg sto på var imidlertid helt snøfritt, så med mindre jeg ville bære skiene langt, måtte jeg finne en annen rute i retning Benddalen. Jeg kikket ned i skaret og så at det var både snø og ferske skispor der. Litt tidligere hadde jeg sett en mann komme ned fra Storvollhøgda i retning Skoran før han forsvant ut av syne. Antagelig hadde han kjørt ned skaret. Kan han, kan jeg, tenkte jeg, og kom meg ned i skaret og fikk satt skiene på beina igjen.

IMG_0968

Hytta ved Bendtjønna i sikte.

Skaret ble stadig dypere og smalere på min vei nedover, men spesielt bratt ble det aldri. Heldigvis. Etter en stund åpnet det seg og jeg kunne se mot Bendtjønna og hytta som lå der. Dessverre satt det allerede et par i hytteveggen, så min plan om lang lunch ved hytta måtte endres. Jeg gikk videre opp mot bua ved Storhøgdgruva. Magen hadde begynt å rumle og beina sa fra om at det var på tide med en pause, men det er nå godt å ha en hyttevegg å lene seg mot, så jeg fortsatte. Det var dessuten ganske skyet på det tidspunktet, men jeg øynet muligheten for litt sol senere.

IMG_0976

Beste lunchplassen. MED utsikt, UTEN vind (for en gangs skyld).

Bua ved Storhøgdgruva var heldigvis ledig, så jeg slo meg ned i vestveggen akkurat idet sola begynte å vise seg frem mellom skyene. For en gangs skyld var vindretningen fra øst slik at jeg både hadde le for vinden OG sol. Det lå an til en deilig, lang lunch med kaffe på termos, rundstykke med spekeskinke på og Kvikklunch. Boka jeg leser (Løgnenes konge av John Hart) var også med i sekken. Det ble en solrik, stille lunch med nydelig utsikt til hvite fjell og blå himmel. Jeg leste litt i boka mi, men mest av alt satt jeg bare og kikket ut på fjellheimen som jeg følte jeg hadde helt for meg selv. Ikke et menneske å se eller høre. Det er ikke mye som slår denne opplevelsen!

FullSizeRender

Vinteren slår tilbake – en kort stund.

Natt til mandag gjorde vinteren et lite comeback og jeg våknet til nysnø på bakken og en grå himmel. Ikke uventet ut fra værmeldingene, så jeg traktet kaffe og tok livet med ro i sofan. Utpå formiddagen klarnet det opp og jeg kom meg kjapt ut på ski. Mere vind i dag enn tidligere i helgen, men fint turvær likevel. Jeg gikk slakt oppover gjennom skogen. Slakere enn vanlig, så da jeg kom over skoggrensen var jeg ikke langt fra Storhøgda. Jeg tok sikte på fjellet og vurderte å gå rundt det, men fristelsen til å gå på toppen ble for stor.

IMG_0983

På toppen av Storhøgda står en liten varde, men det et ingen toppbok her.

Nydelig utsikt som vanlig, men kaldt uten ekstra klær i vinden som var, så jeg kjørte nedover i retning Storhøgdgruva. Siden jeg verken hadde meg mat, eller ekstra klær brydde jeg meg ikke om å kjøre bortom bua der, så jeg fulgte snøen nedover. Skitur om våren handler jo mye om nettopp dette: å finne snøen og å unngå barflekkene. Naturen er i endring, og jeg liker det, selv om jeg gjerne skulle beholdt dette vårskiføret en god stund lenger. Det virker nemlig som om kroppen min liker skigåing bedre enn vandring, men snart skal fjellskoene på, så få vi se. Å sitte på ræva er totalt uaktuelt – uansett.

IMG_0985

Bua ved Storhøgdgruva passeres på avstand.

 

 

 

 

Grå påske med glimt av sol

Værmessig kan påsken 2016 bare glemmes, men unntak av 2. påskedag. Makan til grått og kjipt vær! Etter å ha jobbet som en tulling siden medio januar hadde jeg sett fremt til en uke på fjellet i pent og varmt vær. Det er jo lov å håpe?! En uke på fjellet ble det, men været ble ikke akkurat som håpet.

IMG_5065

Gråvær, men vakkert lys på denne skituren likevel. Bergsveinbua er synlig rett i overkant av skogen (midt i bildet).

Pga det dårlige værvarselet dro jeg ikke på hytta før mandag ettermiddag. By-heimen hadde definitivt behov for at husmora tok i et tak etter at jeg bare har sovet, dusjet og spist hjemme siden midten av januar, så palmehelga ble benyttet til husarbeid og trening på 3T, samt en liten gåtur i regnværet.

IMG_0623

Palmehelgens trimaktiviter (i tillegg til husarbeid).

Etter det ventet fjellet på meg. Til tross for at været ikke var så mye å skryte av ble det en skitur hver dag. Så mye inneliv som det har vært i vinter pga jobben, kan jeg ikke la litt gråvær hindre meg i å være ute og få litt trim. Langfredag ble skituren imidlertid bare 300 meter. Det kladdet så inn i …. at jeg snudde etter 200 meter og fant frem gåsko i stedet. Påskeaften var det fortsatt litt kladding, men vi fikk oss en liten skitur til tross for dette. Snøforholdene rundt hytta varierer utrolig mye. I skogen er det masse snø, oppe på snaufjellet virker det som om all snøen har blåst bort. Det begynner etterhvert å bli mulig å gå på ski utenfor løype, så vi valgte stort sett løype opp på fjellet og løssnøkjøring ned igjen. Jeg er ikke veldig glad i nedoverbakker på ski så å kjøre i løssnøen utenfor oppkjørte spor bremser farten såpass mye at selv jeg kommer meg tilbake til hytta uten varige psykiske mén. En annen fordel med å kjøre i løssnøen i skogen er at man ser hvor rikt dyrelivet rundt hytta er. Masse, masse spor å se i snøen. For det meste var det rype- og harespor vi så, ispedd noen få revespor. Dyrene som setter igjen fotavtrykkene er mer sjeldne å se, men vi har observert hare flere ganger på hytta og skremt opp ryper på flere turer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stort gråere blir det ikke på fjellet. Her er vi ved Storhøgdgruva.

Onsdagen var påskens lille lysglimt den tiden jeg var på hytta. Da fikk vi noen få timer med vidunderlig blå himmel og sol. Fantastisk etter alt gråværet og alle skiturer i flatt lys.

IMG_5023

Endelig sol!!

Ellers besto påsken av mye god mat og drikke, snop og total avslapning. Bare det å sove til man våknet av seg selv var ren og skjær luksus etter å ha startet på jobb 06.15 i lang tid. Kullgrillen ble også fyrt opp for første gang i år i påsken. Bare pølser på grillen, men det skal vel bli litt mer avanserte retter etterhvert som våren og sommeren kommer sigende.

IMG_5013

«After ski» ute på trass i halvveis sol.

Første påskedag returnerte vi til byen. Jeg synes alltid det er greit å ha en dag hjemme før det braker løs på arbeid igjen, og selv om 2. påskedag ble påskens beste dag rent værmessig er det jo fullt mulig å nyte godværet i byen også. Jeg bor så nære marka at det bare er å rusle hjemmefra, hvilket vi også gjorde. Skiløypa i de nedre deler av Estenstadmarka er ikke spesielt farbare med ski på beina lenger, men til fots var det glimrende å gå. Kaffe og sjokolade ble inntatt på en liten høyde i sola. Herlig med en liten snøfri flekk i sola! Selv om det har vært en fin vinter med flere flotte skiturer, kjenner jeg at jeg nå begynner å bli klar for vår. Jeg håper fortsatt på noen flere skiturer på fjellet, men i lavlandet må våren veldig gjerne komme nå. Jeg er klar!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Grå himmel, flatt lys og lite snø over tregrensen. Under tregrensen er det godt med snø.

Som en siste påskeinnspurt før jobben igjen tok kontrollen over livet mitt ble det en styrkeøkt på 3T. I vinter har det kun blitt «vedlikeholdstrening» på styrketreningen. Mer rekker jeg ikke når jeg jobber 12-13 timer alle hverdager og ofte er på hytta i helgene, men jeg tror det er nok til at jeg ikke taper muskelstyrke.

IMG_5097

Fornøyd med sol og varme på påskens siste dag.

Det går mot vååååår – juhuuuu

Endelig går det mot vår. Det merket jeg veldig godt på hytta lørdag. Fra morgenen av blåste det ganske mye, så det var ikke mye vårfølelse å spore da selv om sola skinte fra blå himmel. Litt utpå formiddagen løyet imidlertid vinden, så jeg gikk ut for å måke snø og det ble godt og varmt selv om jeg ikke var veldig godt kledd. Det er ikke det at det har snødd så mye siden forrige helg, men det har tydeligvis blåst en hel del, for snøen lå i store, tunge skavler. Dermed anså jeg en time med snømåking som styrketrening for overkroppen. En halvtime på fredag kveld ved ankomst hadde det også blitt. God trening faktisk å måke snø (og det er alltid mye mer av den enn det det ser ut til før man starter).

1-IMG_0900

Fjellet viser seg fra sin aller beste side. Og det aller beste: Jeg hadde det nesten helt for meg selv. Det var ikke mange sjelene jeg møtte på denne turen.

Etter snømåkingen var det på tide med en skitur. Jeg kledde på meg litt mindre enn tidligere i vinter, men på vei opp lia i stekende sol var det likevel for mye klær. Sola varmer virkelig godt nå! Senere på turen hadde jeg på akkurat litt for lite klær, for omtrent halvveis i skituren skyet det til og vinden vendte tilbake. Noen krise var det likevel ikke, så det var bare å gå på for å holde varmen.

Skituren gikk til Storhøgdgruva der der står en værbitt, liten hytte (bu) like ved en gruve som for lengst er nedlagt. Fra hytta er det fin utsikt ned et dalføre til Benndalsbua som vi besøkte for noen uker siden. Merkelig at jeg aldri har sett den hytta på tidligere turer til Storhøgdgruva.

1-IMG_0903

Bua ved Storhøgdgruva.

Det blåser tydeligvis mye på fjellet i Holtålen for over skoggrensen er det ikke mye snø. Gresstuster stikker opp både her og der, og skispor som ifølge skisporet.no ble kjørt denne lørdagsmorgenen var stort sett blåst igjen. Bortblåste skispor er imidlertid ikke noe problem så lenge det ikke er mer snø enn det det er. Nydelig dag på fjellet var det iallefall. Fint, tildels nydelig turvær, greit føre (men dårlig glid på smørefrie ski) og fint lite folk å se. Det er rene skjære luksusen å ha all denne flotte naturen nesten helt for seg selv.

1-IMG_0927

En åpen bu rett ved skiløypa ikke langt fra Glåmos.

Søndag satte jeg meg i bilen og kjørte til Glåmos. Det er viktig med litt variasjon i «kosten». Været var flott ved starten av turen, men det skyet fort til. Løypa som starter ved idrettsanlegget på Glåmos er slak og fin, men kanskje litt kjedelig der den går i skogen uten noe mye verken opp eller ned? Dog artig med så mye spor som det var å se. Masse hare. og revespor å se. Jeg hadde håpet å komme litt opp i høyden ved gå i retning Storwarts, men ditover var det ikke kjørt noen løype, så jeg droppet det. Med mine smørefrie ski var det trått nok føre som det var, så det fristet ikke å slite utenom oppkjørte spor. Det ble en ganske kort skitur i dag, men en times skigåing er langt bedre enn ingenting.

1-Hyttehelg 4-6

Mine venner meisene koser seg med nøtter utenfor hyttevinduet. Nå har de begynte å kvitre livlig også, så det går helt klart mot vår.