Bymarka i mars – uten ski

Jeg har nå tatt en time-out på jobben og jobber kun normaldager denne uken. Kroppen og psyken sa tydelig fra om at det ikke er greit å jobbe så mye som jeg har gjort de siste ukene over tid. Lange ettermiddag og kvelder denne uken skal brukes på trening, tur og hvile. YEY🙂

I kveld sto egentlig spinning på programmet, men med det fine været som var når jeg kom hjem fra jobb i dag, klarte jeg ikke tanken på å skulle trene inne. Jeg kjørte derfor til Våddan i stedet og begynte å gå veien innover mot Skjelbreia.

Ved Skjelbreia en drøy halvtime før sola går ned.

Ved Skjelbreia en drøy halvtime før sola går ned.

Tanken var å følge tur-ruta for fotgjengere om Stykket, Skjelbreia og Halsetaune. Den måkes hele vinteren gjennom. Jeg hadde derfor et lite håp om at veien var mer eller mindre snø- og isfri etter den milde, snøfattige vinteren, men den gang ei. Foruten masse is, var skogsveien usedvanlig godt gjødslet med hestemøkk. Til tider var det direkte utrivelig å gå mellom dungene med møkk. Hundeeiere får mye pepper fordi de ikke plukker opp etter bikkja si, men jeg synes ikke det er noe bedre at et utall hester får gjøre fritt fra seg på veier og stier som er flittig benyttet av fotgjengere. Så fikk jeg sagt det og!

Heldigvis hadde jeg puttet «bybroddene» mine i rompetaska, og det tok ikke lange tiden før de kom på. Jeg hater å skli rundt uten kontroll, så kan like gjerne bruke brodder når de er med. Brodder til tross valgte jeg å ta av i skiløypa mot Stykket når løypa krysset veien jeg gikk på. Skjønt skiløype og skiløype. Det er ikke mye som minner om skiløpe lenger. Knallhard issnø og stålis byttet på å være underlaget jeg gikk på. Uten brodder hadde jeg garantert tryna flere ganger på denne turen, og jeg hadde brukt dobbelt så lang tid. Minst!

Ikke mye til skiløype nedenfor Stykket. Høyst unormalt i begynnelsen av mars.

Ikke mye til skiløype nedenfor Stykket. Høyst unormalt i begynnelsen av mars.

Etter å ha tatt noen bilder nede ved Skjelbreia valgte jeg stien mot Klokktjønna i stedet for å gå ut på veien mot Hallsetaunet Gård og tilbake til Våddan den veien. Det må være lenge siden det er kjørt noen løypemaskin på denne stien. På ett eller annet vis presterer jeg å gå feil og havner ved Bangtjønna i stedet for Klokktjønna. Ikke at det gjør så mye, for det er ikke langt mellom tjernene, og fra tjernene er det heller ikke langt ned til veien mellom Våddan og Hallsetaunet. Idet jeg er tilbake ved bilen har sola gått ned og det har blitt betydelig kjøligere. Sola som skinte så deilig når jeg kom hjem fra jobb, fant det for godt å gjemme seg bak noen skyer så fort jeg begynte å gå, men turen var fin likevel den. Deilig med litt variasjon fra Estenstadmarka. Lite folk å møte på, kun noen hundeeiere og en enslig jogger.

Ved Bangtjønna.

Ved Bangtjønna.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s