Kroppen nekter fortsatt å «virke», og helgens turer gjenspeiler dette. En knapp time i Estenstadmarka på lørdag, og en times tid på Ladestien i dag var det kroppen fiksa. I går var beina totalt gele etter bare en halvtime. Legg til en pust som går så tungt at jeg høres ut som en astmatiker, verking under den ene foten og en korsrygg som stivner helt, så er det ingen god opplevelse å være på tur for tiden. Det eneste som er verre, er å sitte stille i sofaen og ikke røre seg i det hele tatt. Jeg har ingen tro på at jeg blir bedre av en inaktiv livsstil, så håper at denne fasen jeg nå er inne i, går fort over.
Snøslaps i Estenstadmarka i går.
Vindretningen vi lenge har vært velsignet med har skiftet, og gråværet har kommet inn over landsdelen etter uker med mye fint vintervær. I Estenstadmarka lå det et par mm. med snø på lørdag, men med dagens høye temperaturer regner jeg med at den har smeltet bort igjen. På Ladestien var det helt snø- og isfritt og til tross for grått vær og yr i lufta, var det masse folk ute. I Ringvebukta var det tjukt av barnefamilier som hadde tatt med seg maten ut på tur og koste seg i det grå, men varme marsværet.
Ringvebukta. Mye folk selv på en grå marsdag,
Norges beste friluftsforum
Midtnorsk friluftsliv 
Råtten kropp, slapp turhelg. Høres ikke bra ut fra disse kanter. 😉 Så enig med deg om at sofasitting ikke bedrer formen og tilstanden på kroppens mange tilstander. 🙂 En får trøste seg med det at forandring fryder. Og forandring på været har vi da fått. Så kan en ta med i husken i tillegg til at en tur, gjerne fjerner fra en at en en er blir sur, og at det ligger an for mange flotte motiver også.
Mange ting på kroppen min kan vel kanskje karakteriseres som råtten, men sur vil jeg ikke gå med på. Koselig å se kjente trakter gjengitt i fine bilder, og med det samme, stikk gjerne innom – du er savnet! 😉
Takk for turen igjen, forresten! 🙂 i tekst og bilder og ei fin uke, med eller uten vær…
Sammenlignet med deg skal jeg sikkert ikke klage over råtten kropp, men så er det slik da… at man ikke alltid kan (eller skal?) bruke andre som målestokk 🙂 Kroppen hemmer meg iallefall for tiden, og med friluftsliv som både hovedinteresse og «lykkepiller» er det kjipt. Håper på bedring fra påske og utover. Da kan jeg iallefall gå tilbake til normale arbeidsdager. Skal ikke se bort fra at altfor mye jobb spiller inn her 🙂
Kommer sikkert innom deg igjen, men akkurat nå er det lite energi til å tenke og kommentere.
Ha en flott uke i regnsværet.