Tag Archives: gråvær

Storkletten i gråvær

Etter noen fine soldager måtte det jo komme en gråværsdag med fare for regn. Regnklær ble derfor tatt på for sikkerhets skyld før vi startet turen.

IMG_0682

Mira er fortsatt på fjellferie og var med på turen fra parkeringsplassen ved Kongens Gruve via Christianus Sextus-gruven til toppen av Storkletten. Inn til Sextus er underlaget gammel kjerrevei, opp mot Storkletten umerket sti.

IMG_0689(1)

Jeg har vært på toppen før, men den gangen var jeg ikke helt borte ved masten og hytta som står i nordenden av fjellryggen. Denne gangen la vi først turen dit ved å følge stien som går mellom Sextus og Ratvolden i Rugldalen. Deretter fulgte vi ryggen bort til fjellets høyeste punkt der det står en liten varde (eller egentlig en haug med stein) før vi fant en annen sti ned til Sextus igjen. Fin tur selv om gråvær er litt kjedelig turvær. Litt regn fikk vi, men slettes ikke så ille som det periodevis så ut til at det kunne bli.

IMG_0700

Reklamer

Grå påske med glimt av sol

Værmessig kan påsken 2016 bare glemmes, men unntak av 2. påskedag. Makan til grått og kjipt vær! Etter å ha jobbet som en tulling siden medio januar hadde jeg sett fremt til en uke på fjellet i pent og varmt vær. Det er jo lov å håpe?! En uke på fjellet ble det, men været ble ikke akkurat som håpet.

IMG_5065

Gråvær, men vakkert lys på denne skituren likevel. Bergsveinbua er synlig rett i overkant av skogen (midt i bildet).

Pga det dårlige værvarselet dro jeg ikke på hytta før mandag ettermiddag. By-heimen hadde definitivt behov for at husmora tok i et tak etter at jeg bare har sovet, dusjet og spist hjemme siden midten av januar, så palmehelga ble benyttet til husarbeid og trening på 3T, samt en liten gåtur i regnværet.

IMG_0623

Palmehelgens trimaktiviter (i tillegg til husarbeid).

Etter det ventet fjellet på meg. Til tross for at været ikke var så mye å skryte av ble det en skitur hver dag. Så mye inneliv som det har vært i vinter pga jobben, kan jeg ikke la litt gråvær hindre meg i å være ute og få litt trim. Langfredag ble skituren imidlertid bare 300 meter. Det kladdet så inn i …. at jeg snudde etter 200 meter og fant frem gåsko i stedet. Påskeaften var det fortsatt litt kladding, men vi fikk oss en liten skitur til tross for dette. Snøforholdene rundt hytta varierer utrolig mye. I skogen er det masse snø, oppe på snaufjellet virker det som om all snøen har blåst bort. Det begynner etterhvert å bli mulig å gå på ski utenfor løype, så vi valgte stort sett løype opp på fjellet og løssnøkjøring ned igjen. Jeg er ikke veldig glad i nedoverbakker på ski så å kjøre i løssnøen utenfor oppkjørte spor bremser farten såpass mye at selv jeg kommer meg tilbake til hytta uten varige psykiske mén. En annen fordel med å kjøre i løssnøen i skogen er at man ser hvor rikt dyrelivet rundt hytta er. Masse, masse spor å se i snøen. For det meste var det rype- og harespor vi så, ispedd noen få revespor. Dyrene som setter igjen fotavtrykkene er mer sjeldne å se, men vi har observert hare flere ganger på hytta og skremt opp ryper på flere turer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stort gråere blir det ikke på fjellet. Her er vi ved Storhøgdgruva.

Onsdagen var påskens lille lysglimt den tiden jeg var på hytta. Da fikk vi noen få timer med vidunderlig blå himmel og sol. Fantastisk etter alt gråværet og alle skiturer i flatt lys.

IMG_5023

Endelig sol!!

Ellers besto påsken av mye god mat og drikke, snop og total avslapning. Bare det å sove til man våknet av seg selv var ren og skjær luksus etter å ha startet på jobb 06.15 i lang tid. Kullgrillen ble også fyrt opp for første gang i år i påsken. Bare pølser på grillen, men det skal vel bli litt mer avanserte retter etterhvert som våren og sommeren kommer sigende.

IMG_5013

«After ski» ute på trass i halvveis sol.

Første påskedag returnerte vi til byen. Jeg synes alltid det er greit å ha en dag hjemme før det braker løs på arbeid igjen, og selv om 2. påskedag ble påskens beste dag rent værmessig er det jo fullt mulig å nyte godværet i byen også. Jeg bor så nære marka at det bare er å rusle hjemmefra, hvilket vi også gjorde. Skiløypa i de nedre deler av Estenstadmarka er ikke spesielt farbare med ski på beina lenger, men til fots var det glimrende å gå. Kaffe og sjokolade ble inntatt på en liten høyde i sola. Herlig med en liten snøfri flekk i sola! Selv om det har vært en fin vinter med flere flotte skiturer, kjenner jeg at jeg nå begynner å bli klar for vår. Jeg håper fortsatt på noen flere skiturer på fjellet, men i lavlandet må våren veldig gjerne komme nå. Jeg er klar!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Grå himmel, flatt lys og lite snø over tregrensen. Under tregrensen er det godt med snø.

Som en siste påskeinnspurt før jobben igjen tok kontrollen over livet mitt ble det en styrkeøkt på 3T. I vinter har det kun blitt «vedlikeholdstrening» på styrketreningen. Mer rekker jeg ikke når jeg jobber 12-13 timer alle hverdager og ofte er på hytta i helgene, men jeg tror det er nok til at jeg ikke taper muskelstyrke.

IMG_5097

Fornøyd med sol og varme på påskens siste dag.

Råtten kropp, slapp turhelg

Kroppen nekter fortsatt å «virke», og helgens turer gjenspeiler dette. En knapp time i Estenstadmarka på lørdag, og en times tid på Ladestien i dag var det kroppen fiksa. I går var beina totalt gele etter bare en halvtime. Legg til en pust som går så tungt at jeg høres ut som en astmatiker, verking under den ene foten og en korsrygg som stivner helt, så er det ingen god opplevelse å være på tur for tiden. Det eneste som er verre, er å sitte stille i sofaen og ikke røre seg i det hele tatt. Jeg har ingen tro på at jeg blir bedre av en inaktiv livsstil, så håper at denne fasen jeg nå er inne i, går fort over.

Snøslaps i Estenstadmarka i går.

Snøslaps i Estenstadmarka i går.

Vindretningen vi lenge har vært velsignet med har skiftet, og gråværet har kommet inn over landsdelen etter uker med mye fint vintervær. I Estenstadmarka lå det et par mm. med snø på lørdag, men med dagens høye temperaturer regner jeg med at den har smeltet bort igjen. På Ladestien var det helt snø- og isfritt og til tross for grått vær og yr i lufta, var det masse folk ute. I Ringvebukta var det tjukt av barnefamilier som hadde tatt med seg maten ut på tur og koste seg i det grå, men varme marsværet.

Ringvebukta. Mye folk selv på en grå marsdag,

Ringvebukta. Mye folk selv på en grå marsdag,

Orienteringsturen som ble til bare tur

Kveldene begynner å bli alvorlig korte, så skal man ha lys på turen sin uten å ha med hodelykt, så må man ha seg ut i rett tid. Sist onsdag dro jeg ut i femtiden med ambisjoner om å finne de siste to postene på Estenstadkartet. Grått og regntungt var det, så antrekket var skallklær all over + regntrekk på sekken.

Turen startet fra Vikarauntjønna. Regnet hadde gitt seg innen jeg begynte å gå, men skogsveien var våt og gjørmete, så når jeg så en sti som gikk over enga og inn i skogen tok jeg av på den og bestemte meg for først og fremst å være på tur og plukke med meg postene om de skulle dukke opp. Det gjorde de altså ikke, og siden det ble stadig mørkere i skogen fikk jeg etterhvert problemer med å lese kartet, så jeg begynte å gå i én retning og håpet at jeg ville ende opp i nærheten av Nymånen.

Det gjorde jeg heldigvis, så ettermiddagskaffen ble tatt på benken her mens sola gikk ned bakom både skyer og fjell. Jeg drikker aldri kaffe hjemme etter jobb, men ute på tur smaker det med en kopp eller to mens man nyter den utsikten man måtte ha.

Kaffepause på Nymånen  i grått høstvær.

Kaffepause på Nymånen i grått høstvær.

På slike gråværsdager blir det utrolig fort mørkt så sent på høsten som vi er nå, så jeg vurderte om jeg skulle hente frem hodelykta jeg hadde tatt med i sekken for sikkerhets skyld, men jeg kom meg til bilen uten ekstra lys. En hodelykt er uansett en grei sak å ha med seg i sekken fremover.