Iskald skjønnhet

Kulda har omsider inntatt Trøndelag, og med den klarvær og sol. Men før kulda festet grepet, dalte det ned et par cm. snø som har lagt seg pent oppå isete stier i Estenstadmarka. Av den grunn har helgens turer gått i områder jeg vet er isfrie; Lohove-Risvollan-området i Estenstadmarka i går og Ladestien i dag.

Naturens egen kunst i marka.

Fra forrige helgs tur i Lohove-området visste jeg at den delen av marka er så godt som isfri, og at man stort sett går trygt oppå den lille nysnøen som har kommet, så lørdagens tur var lett å bestemme. Til tross for 10 kuldegrader fyrte kjæresten og jeg et lite bål på toppen av en kolle med nydelig utsikt over Fosen, Bymarka og helt til Trollheimen.

Mot Trollheimen i ettermiddagslys. Resfjellet er godt synlig.

Heldigvis var det vindstille og bålet varmet godt, men dunjakka forble på da vi returnerte hjem. Jeg følte intet behov for å ta den av og bytte tilbake til softshelljakka jeg hadde gått i frem til matpausen.

Bål – både varme og skjønnhet på en gang 🙂

I dag har vi gått langs Ladestien mellom Korsvika og Sponhuset. Ikke så mange mennesker å møte i dag  – til Ladestien å være, men likevel atskillig mer folk enn det jeg normalt treffer i Estenstadmarka.

Korsvika.

Tolv minus, blå himmel og vindstille ved turstart. Været og temperaturen skapte et nydelig vinterlys over fjellene som omkranser fjorden. Vinteren på sitt vakreste!

Nydelig rosa vinterlys mot øst, og en måne som overvåker det hele.

Til tross for kulda var det padlere å se på sjøen. Helt utrolig, men mulig det er varmere enn det ser ut. På Sponhuset hadde vi flaks og fikk et bord i 2. etg. Selv om det var mindre folksomt enn vanlig på stien, hadde folk funnet veien til serveringsstedet og et ledig bord forble ikke ledig lenge. En kopp kaffe og litt innendørs varme gjorde godt før vi bega oss ut i kulda igjen i retning Korsvika. Idet vi nådde toppen av berget ved Korsvika hadde sola akkurat duppet ned bakom åsene i sør(vest).

Padlere som trosser kula og nyter den flotte vinterdagen på sjøen.

Snørr og høy puls på Ladestien

Jeg har på ny gått ned for telling og har i flere dager hatt nesa godt planta i den ene Kleenex’n etter den andre og nesespray + Fishermans Friend innen rekkevidde. I går var imidlertid formen bittelitt bedre, så jeg måtte bare ut og lufte meg litt. Jeg er overbevist om at jeg blir sykere uten å få trukket litt frisk pust ned i lungene  innimellom. Siden pulsen stiger til uante høyder bare ved å gå opp trappa hjemme, var det uaktuelt med tur i Estenstadmarka, så valget falt på Ladestien og en kort tur fra Leangbukta til Sponhuset. Her er terrenget relativt flatt og det er en kort tur. Perfekt for den syke med andre ord.

Sponhuset.

Grå og overskyet himmel og «bare» 2-3 minus er fint turvær, og vi var ikke de eneste som syntes det. Likevel var vi så heldige at vi fikk et bord i glasskarnappet på Sponhuset; husets mest populære bord. Her ble det en god pause med kaffe og vaffel til kjæresten og kaffe og sjokolade til meg. Innimellom er det kjipt å ha glutenintoleranse!

Hjemturen gikk like sakte som turen til Sponhuset, men jeg fikk iallefall en dose frisk luft. Om det var lurt å ta denne lille turen vet jeg ikke, for i dag er formen dårligere enn i går. Det er lenge siden jeg har vært på tur uten å bli svett når pulsen var så høy som i går, men men… Det kommer nye, friske dager og DA skal det bli skikkelig tur igjen – med normal puls 😀

Vinter ved Trondheimsfjorden.