Panoramatur til Ivars Plass

Noen turer er mye finere enn andre; enten fordi turen i seg selv er en opplevelse eller fordi slutten av turen byr på en fantastisk utsikt eller noe annet som overrasker. Dagens tur tror jeg hører hjemme i kategorien «ja takk, begge deler», men aller mest er den verdt å gå pga den flotte panoramastien mellom La Solana og Degollada de Cortadores. Dette er en tur som virkelig kan anbefales, men ikke om du er ekstremt redd for høyder. Jeg har høydeskrekk, men klarte meg fint på dagens tur. Kun et lite parti måtte jeg konsentrere meg veeeeeldig om stien siden fjellhyllen jeg gikk på var ganske smal.

Utsikt mot nord. Soriademningen synes såvidt og Gran Canarias indre fjellverden viser seg frem.

Men altså… la meg starte med begynnelsen:

Heller ikke i dag hadde jeg lyst til å kjøre så langt, så jeg bestemte meg for å kjøre opp mot Soria og parkere ved km. 18,3 like ved La Solana for så å gå til El Cabezote hvor Ivars Plass skal befinne seg. Svært mange går denne turen videre mot enten Arguineguin, Puerto Rico eller Tauro, men det krever da drosje enten til eller fra  La Solana siden det ikke går buss dit. Jeg skulle t/r Ivars Plass fra La Solana.

Utsikt nedover den enorme kløften Barranco de Arguineguin.

Stien begynner midt i en sving og er ikke merket på noe som helst vis, og man ser vel knapt at det er en sti, men altså: Parker ved km. 18,3 på GC 505 og gå tilbake ca 100 meter. Midt i en sving går stien av til høyre. Til å begynne med er den av heller dårlig forfatning, men som i går ble kvaliteten på stien bedre jo lenger opp  jeg kom. Selv om stien ikke er merket er det ingen tvil om hvor man skal. For å si det sånn; det er ikke så mange andre veier å gå i den stupbratte fjellsiden enn der stien går. Gang på gang lar jeg meg imponere over kanariernes evne til lage lettgåtte stier i et terreng som ser ufremkommelig ut. I dag var stien bygd opp i en sterkt skrånende fjellside og delvis hugget ut i fjell. Eller var det en naturlig fjellhylle? Det stiligste med disse stiene som finnes over hele øya er at de ikke er laget for at turister eller fastboende skal komme seg ut på tur. Nei, de aller aller fleste av de stiene man finner her, er gamle ferdselsårer som bandt dalfører og kyst og fjell sammen. Hvor kult er ikke det liksom?!

El Cabezote slik man ser det når man kommer ganske nære.

Stigningen oppover fjellet er ikke all verdens, og etter at man har passert på oversiden av en appelsinplantasje holder man stort sett høyden bortetter fjellsiden. Her og der klatrer man naturligvis litt oppover, men det føles aldri slitsomt. Hele tiden på vei mot passet Degollada de los Cortadores har man panoramautsikt nedover og oppover den mektige Barranco de Arguineguin. Til tross for at man ikke klatrer fort oppover, får man en følelse av det siden veien mellom kysten og Soria slynger seg i S’er nedover mot dalbunnen under en og stadig forsvinner lenger ned.

Det ser verre ut enn det er. Selv for meg med min høydeskrekk.

Ved en enorm palme går stien over til å være en relativt smal fjellhylle. På avstand ser det fryktinngytende ut, men hyllen er heldigvis ikke så smal som den ser ut til på avstand. Selv jeg med min høydeskrekk taklet denne passasjen godt, men som tidligere nevnt; på et lite parti blir fjellhyllen ganske så smal og jeg tør ikke se noe som helst annet sted enn rett ned på veien jeg går.

Stien går her på en fjellhylle med massive fjell som ruver over en.

Det er lov til å føle seg -litt- tøff etter å ha passert t/r her med høydeskrekk?

Etter ca en times tid (med mange stopp for å beundre utsikten og ta bilder) er jeg oppe i Degollada de Cortadores. Her står det skilt som viser veien tilbake til La Solana (2 km, men sannheten er at det er over 3 km. iflg gps’n) og videre mot Casa de Tauro og Degollada de las Lapas (på vei mot Montaña de Tauro).

Oppe i passet Degollada de Cortadores.

Ingen pil viser hvilken retning Ivars Plass er, men en liten kikk i guideboka levner ingen tvil. Fjellet El Cabezote reiser seg mektig på sletten jeg befinner meg på, så det er bare å ta peiling over vannkanalen som faktisk har vann i seg! Det er mange vannkanaler å se her på Gran Canaria, men svært få brukes i dag til å faktisk føre vann, men denne gjør det. Og for en fart det var på vannet!

Vannkanal som fører vann fra Presa de las Niñas til Tauro

Vel oppe på sletten er det bare å tusle langs stien som slynger seg via et slitent hvitt hus murt oppunder en fjellside. Det er lettgått og fint her oppe på sletten, men dype kløfter sees på alle kanter. Det er et fasinerende landskap. Som overalt på Gran Canaria finner man også her bønder som dyrker jorda.

Landbruk sett fra toppen av El Cabezote.

El Cabezote sett fra Degollada de Cortadores.

Idet jeg kommer til foten av El Cabezote presterer jeg å bomme på raskeste sti opp. Jeg ender dermed med å gå på stien på siden av fjellet og komme opp sørfra i stedet for nordfra. Ingen krise, så fikk jeg sett utsikten sørover enda bedre (siden fjellet har en flat og stor topp i motsetning til hva man skulle tro når man kommer mot fjellet nordfra).  Fra platået El Cabezote ser man hele kystlinjen i sør fra ørkendynene i Maspalomas til Tauro.

Utsikt mot kysten fra toppen.

På den nordligste enden av toppen har Ivar murt opp en benk som er perfekt for en lunch med utsikt. Også må man ikke glemme å skrive seg inn i toppboka!

Benken på Ivars Plass hvor det også finnes en toppbok i god norsk tradisjon.

På toppen møter jeg et norsk ektepar som har gått opp fra Arguineguin og skal ned til Tauro. De forlater toppen kort etter at jeg har kommet opp, så en liten stund har jeg utsikten helt for meg selv før tre norske menn kommer «sprintende» opp. De har i likhet med meg gått fra Solana, men skal returnere til Tauro. Jeg har bilen parkert ved Solana og må pent gå tilbake samme vei som jeg kom. Ikke at det er noen krise, for med den panoramastien som venter, er det bare å nyte returen. Det er sjelden jeg går en hel tur og stort sett smiler hele veien, men dette var en slik tur! Jeg går den gjerne på nytt, men vil helst da gå ned til kysten ett eller annet sted fremfor å returnere til Solana.

Utsikt tilbake mot der jeg har gått. Det ser ikke mye fremkommelig ut!