Rambergsfjellet + Ramberget

Ny listetopp for Røros sto på programmet sist onsdag; nemlig Rambergsfjellet som rager 994 meter over havet.

Dagen er overskyet, men det er vindstille og ganske varmt idet jeg begynner å gå. Ifølge kartet skal det være en sti som tar av fra Korssjøveien og ender ved foten av fjellet, men jeg klarer selvfølgelig å bomme på hvilken sti jeg tar. Etter litt roting i myr finner jeg den rette stien ved hjelp av gps’n. Selv om jeg kun har ullskjorte på svetter jeg godt i lia oppover mot snaufjellet, så det er nesten en lettelse når jeg kommer over tregrensen og det lufter litt mer.

På vei mot Rambergsfjellet.

Kort tid etter at jeg har kommet over tregrensen tar jeg av fra stien og går mer direkte mot Rambergsfjellet. Jeg møter på en ny sti etter en stund og følger denne et stykke østover før jeg igjen går ut i stiløst terreng og kommer meg opp på en høyde. Derfra ser jeg toppen og går rett mot den. Til tross for skyet vær er ikke utsikten så aller verst. Kvernskardet har vært synlig på det meste av turen, og deler av Korssjøen kom til syne etter at jeg vant litt høyde. Mot øst tror jeg det er Håsjøen jeg ser en flik av, for jeg tror vel at Ramsjøen er skjult av Ramberget fra mitt ståsted.

På toppen av Rambergsfjellet. Korssjøen synes nede i dalen.

På toppen tar jeg en lang lunsjpause og nyter stillheten og utsikten til en kopp kaffe og et par hjemmebakte minisveler. Det blåser littegrann er, men varden er så stor at jeg lett finner le bakom den, og da er det godt og varmt på fjellet denne dagen. Det synes også litt for mange fluer!

Før jeg begynner på returen går jeg et lite stykke sørover bare for å se meg om. Idet jeg returnerer til varden ser jeg at en annen vandrer med hund liksom stopper opp og venter på meg. Vi veksler noen ord før han går videre i den retningen jeg hadde tenkt meg. Hmm… Jeg liker ikke å gå kloss oppi andre på fjellet, så da får jeg finne på en plan B.

Navnløs, vakker tjønn mellom dagens to topper.

Plan B blir å gå i retning Ramberget (943 moh), stikk motsatt av dit jeg egentlig hadde tenkt meg. Ingen sti, så det er bare  å komme seg ned fra toppen jeg står på og gå i retning nordøst. Jeg kommer etterhvert til et idyllisk lite navnløst tjern før jeg må litt opp igjen og deretter ned mot Litlrambergstjønna. Det er da jeg ser at det er ganske bratt opp til Ramberget. Skal jeg ta sjansen med mine dårlige knær? Så nære…. og ikke komme opp? Nei, det får stå sin prøve bestemmer jeg. Jeg velger å gå opp der berget er på det laveste mellom to «topper» og med hjelp av stavene går det riktig bra.

Fra toppen av Ramberget. Utsikt mot Rambergsfjellet til venstre og Kvernskardet rett frem og litt til høyre.

På Ramberget er det ingen stor varde, men en liten markering av toppen er det der. Utsikten er fantastisk! Mye bedre enn på Rambergsfjellet faktisk. Ramsjøen og Håsjøen bretter seg ut nedenfor meg og jeg tenker for første gang i dag at det er synd det er så overskyet. Dette panoramaet som jeg skuer utover ville vært enda flottere med blå innsjøer og blå himmel mot den grønne skogen og de grønne åkrene. Hit tror jeg at jeg må tilbake en dag solen skinner!

Utsikt over deler av Rambergssjøen.

I stedet for å gå ned samme vei som jeg kom opp går jeg «over» toppen og ned nordryggen et stykke før jeg bryter av og går videre ned mot vest. Planen er å komme meg på en sti som har en litt annen rute ned enn den jeg kom opp, men som likevel ikke ender langt fra bilen.

Planen er veldig god, men det krever mer energi enn jeg trodde på forhånd fordi jeg havner i et område med mye lyng og kratt og mange små skrenter. Samtidig titter solen frem og det blir virkelig varmt på fjellet. Omsider kommer jeg meg inn på stien og derfra er det grei skuring ned til veien. Dagens tur ble bare en mil, men jeg synes likevel den var langt mer krevende enn halvannen mil til Botnhamran og Grønfjellet i forrige uke.

Endelig på sti og det er deilig å bruke mindre krefter på fremdriften.

Kvernskardet (1128 moh) – Røros

Jeg fortsetter å samle «listetopper», og forrige tirsdag var det Kvernskardet på Røros-lista som var valget. Utgangspunktet var Skistuggu et stykke utenfor sentrum (som forøvrig har åpent hver tirsdag i sommer fra 12-18, og dette var den første tirsdagen med sommeråpent).

Skistuggu.

Et skilt viser retningen mot Kverskardet, deretter må man selv velge rett sti. Det er egentlig ikke så vanskelig. Jeg valgte «den brede» sti og trodde en stund jeg hadde gått feil for stien, eller egentlig kjerreveien, gikk ikke i den retningen fjellet lå, men heldigvis – etter en stund gikk kjerreveien over til å bli sti som gjorde en sving slik at retningen ble mer korrekt.

Da var det i grunnen bare å følge stien opp gjennom bjørkeskogen og etterhvert ut i åpent viddelandskap. Idet jeg kom ut av den tetteste skogen så jeg en sti som tok av til venstre og jeg valgte å følge denne fremfor å følge skimerkingen som jeg hadde møtt på og som gikk i myra. Smart valg! Stien tok meg helt til toppen av Kvernskardet. Ett stiskille til var det, men det var ulogisk å skulle gå ned mot Rylia, så jeg fortsatte rett frem mot Kvernskardet som sammen med nabotoppen Gråhøgda tronet fremfor meg. Snudde jeg meg kunne jeg se tilbake mot Røros, og etterhvert kunne jeg også se Mølmannsdalen med Mølmannsgården midt i samt Gråberget (som jeg var på for et par uker siden) ovenfor gården. Inntil jeg kom for nære Kvernskardet var det også utsikt innover mot Femunden selv om jeg ikke kunne se selve innsjøen. Nydelig utsikt i det flotte været.

Utsikt innover dalen som til slutt ender i nordenden av Femunden.

Det er lettgått sti hele veien til topps på Kvernskardet, og et stykke går stien sammen med den T-merkede stien mellom Røros og Narjordet. På vei opp mot Skardøra skiller stiene lag og «min» sti fortsatte rett mot toppen i behagelig stigning.

På toppen er det en stor varde og flott utsikt over blant annet Korssjøen nedenfor meg. Femunden var ikke å se da det lå noen høye fjell mellom den og meg. Vest for meg raget et enormt fjell med en mast på, men til tross for mange kartstudier har jeg ikke klart å fastslå hvilket fjell det er.

Stor varde på Kvernskardet. Korssjøen i bakgrunnen.

Jeg tok meg tid til en lang og god matpause på toppen mens jeg nøt godværet inntil jeg ble vár noen mørke skyer som trakk i min retning og jeg kjente et par regndråper som kom med vinden. Da ble sekken pakket og jeg begynte på de 7 kilometrene tilbake til Røros.

Jeg fulgte samme sti som jeg kom opp, men presterte selvfølgelig å bomme i stiskillet mellom Røros og Rylia. Heldigvis hadde jeg ikke gått så langt før jeg kom til en snøfonn som ikke hadde vært der på vei opp. Dermed ble det å karre seg over lyng og kratt til jeg igjen var på rett sti. Det hadde for såvidt ikke vært noen krise om om jeg hadde fult «feil» sti heller da den ender i nærheten av Skistuggu.

Tilbakeblikk på Kvernskardet (til venstre).

Tilbake på Skistuggu hadde skoleelevene som var der da jeg startet turen forduftet, og i stedet var det en journalist fra RørosNytt  der som gjorde er tv-intervju med daglig leder i Røros IL (og i sommer cafébestyrer på hytta) i anledning sommeråpent. Jeg holdt meg godt unna det kameraet!